Erdogan kjemper for sitt politiske liv

JAFFA (Dagsavisen): Etter å ha styrt Tyrkia i mer enn ti år, er Erdogans posisjon plutselig truet, nedtynget av stadig nye korrupsjonsanklager. Men statsministeren hadde i går ingen planer om å gi seg.

- La oss gi dem et osmansk slag, sa han til sine tilhengere under et valgmøte i Istanbul.

Et «osmansk slag» er et slag med åpen hånd mot et hode, et kjennetegn fra det osmanske rikets dager. De som skulle få slaget, gjennom valgresultatet vel å merke, var Erdogans islamistiske rivaler fra den såkalte Gulen-bevegelsen, som har stor innflytelse i landet.

De formelle utfordrerne var derimot Det republikanske folkepartiet (CHP), Den nasjonalistiske bevegelsens parti (MHP) og det pro-kurdiske Fred- og Demokratipartiet (BDP). De første resultatene som kom i går kveld, viste en solid ledelse for Erdogans parti, til tross for en turbulent oppkjøring preget av protester og beskyldninger om korrupsjon. TV-kanalene CNN-Turk og NTV rapporterte i starten av opptellingen om en oppslutning på henholdsvis 48 og 49,6 prosent for Erdogans moderate islamistparti, AKP.

Tyrkiske analytikere har vurdert at skulle Erdogans moderate islamistiske AK-parti få vesentlig under 40 prosent av stemmene, ville det bli ansett som et slag mot statsministeren. Noe som igjen kan undergrave 60-årige Erdogans planer om fortsatt å dominere politikken i landet.

Men nå ser det ut som om Erdogan også vil få andre alvorlige utfordringer å stri med. London-baserte Chatham House, en tungvekter i internasjonal politisk analyse, stiller nå spørsmålstegn ved hvorvidt valget i Tyrkia i det hele tatt kan ansees som fritt og demokratisk. Og dette er et alvorlig slag mot Erdogan og hans politiske styremåte.

Begrenset demokrati

- Erdogan har på en dramatisk måte begrenset ytringsfriheten i Tyrkia, både i tradisjonelle medier og i sosiale medier. Og på grunn av denne innblandingen, som har begrenset opposisjonens tilgang til media, må det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt dette valget er fritt og demokratisk, sier Tyrkia-ekspert Fadi Hakura ved Chatham-House i London i et intervju med Dagsavisen.

Mange av korrupsjonsavsløringene som har nedtynget hans regjering er blitt offentliggjort gjennom både Twitter og YouTube. Og Erdogans svar var å innskrenke og stenge tilgangen til internettjenestene, i et forsøk på å kvele opposisjonens mulighet til å kommunisere sine budskap.

Det er ikke slik at Chatham House tror at Erdogans menn har fusket med stemmetellingen, men at omstendighetene rundt selve valget, inkludert opposisjonens evne til å mobilisere støtte, var blitt så begrenset at valget muligens må klassifiseres som ufritt. En slik kritikk fra Chatham House er alvorlig, og vil kan påvirke Tyrkias forhold også til EU.

I sine første år ved makten tok Erdogan skritt for å begrense militærets innflytelse i politikken, noe som ble vel mottatt i Brussel, som vurderte å inkludere Ankara i EU. Men i de senere årene, etter at han befestet sitt grep og trusselen om et nytt kupp fra generalenes side ikke lenger var overhengende, har den mer pro-islamistiske Erdogan heller framstått som en stadig mer autoritær leder.

Regjeringsskandale

Det var i desember i fjor at korrupsjonsanklagene mot Erdogan og hans regjering virkelig tok av. Ikke bare måtte tre av hans statsråder trekke seg i skam. Erdogan selv kunne høres i et lydopptak som ble offentliggjort på internett hvordan han ber sin sønn «kvitte seg med pengene». Men Hakura i Chatham House tror likevel ikke at verken korrupsjonsanklagene eller ytringsfriheten teller mest for de tyrkiske velgerne i dag.

- Den viktigste saken i dette valget er ikke korrupsjonen og ytringsfriheten eller for den saks skyld islams rolle i politikken. Det som avgjør er brød og smør, altså økonomien. Og mange i Tyrkia har opplevd at deres økonomi er blitt bedret under Erdogan, tror Hakura som leder Tyrkia-avdelingen ved Chatham House.

I de forrige lokalvalgene i 2004 og 2009 fikk Erdogans Rettferd- og utviklingsparti (AKP) henholdsvis 42 og 38 prosent av stemmene. Det er derfor et valgresultat på vesentlig under 40 prosent vil bli ansett som et tap og et personlig slag mot statsministeren. Men skulle han komme velberget gjennom lokalvalget, er det ventet at han kan stille som presidentkandidat i august, for så å lede sitt land fra en ny posisjon.

roger.hercz@dagsavisen.no