Verden

Erdogan forsøker å stramme grepet

TYRKIA: Etter å ha styrt Tyrkia i over ti år, er statsminister Recep Tayyip Erdogan sterkt svekket. Men han forsøker igjen å stramme grepet.

PROFILEN

Hvem: Recep Tayyip Erdogan

Hva: Statsminister i Tyrkia

Hvorfor: Er hardt presset på flere fronter.

JAFFA (Dagsavisen): Den siste skandalen kunne Erdogan ha vært foruten: Et lydopptak ble nylig lastet opp på YouTube der han gir instrukser om hva som ikke skal vises på nyhetene.

- Det er ikke noe behov for å vise slikt på fjernsynet, sa Erdogan til Fatih Sarac, en av sjefene for Haberturk nyhetskanal.

Statsministeren snakket om en reportasje han hadde hørt ville bli kritisk mot ham. I lydopptaket viste Sarac seg å være en lydig undersått.

- Jeg vil ta meg av det umiddelbart, sir, svarte han.

Men Sarac hadde grunn til å være redd: Erdogan har kastet journalister i fengsel for langt mindre. Mer enn 70 journalister er i dag på tiltalebenken eller allerede i fengsel.

Etter forrige ukes YouTube-opptak gikk opposisjonen, som har vært tannløs og maktesløs de siste ti årene, til angrep.

- Det er nå klart hvordan de som styrer landet har etablert et diktatorisk regime, sier Yusuf Halacoglu fra nasjonalistbevegelsens parti MHP.

Sterkt grep om makten

Erdogans kontroll over politikken er fremdeles overveldende, men hans omdømme er uten tvil blitt skadet de siste månedene. For krisen rundt YouTube-opptaket er bare den siste i en lang rekke. Før det kom korrupsjonsskandalen som involverte flere av hans statsråder.

Recep Tayyip Erdogan kom til makten i mars 2003 med løfter om å innføre demokratiske reformer. Med bakgrunn som islamist ble Erdogan sett på som den nye modellen Midtøsten kunne omfavne - der islam og demokrati levde sammen. Med støtte fra EU innførte Erdogan en rekke reformer i håp om at Tyrkia ville bli opptatt i unionen. Militæret, den selvoppnevnte vokteren av landsfaderen Atatürks sekulære tradisjon, ble politisk vingeklippet. For EU vitnet skrittet om Erdogans demokratiske natur. For hans islamistiske partnere var skrittet heller et velkomment tegn på at Erdogan hadde et sterkt grep om makten.

Isolert

Men da det ble klart at EU trolig aldri akter å gi Tyrkia fullt medlemskap, skiftet Erdogan kurs, og søkte dominans i Midtøsten. Men landene rundt var mindre entusiastiske, og så på den nye utenrikspolitikken som en neo-osmansk imperialisme. Men mange, også de som ikke er enige med ham, vil fortsatt forsvare ham.

- Tyrkia er ikke et demokrati i vanlig forstand. Vi har et militære og et byråkrati som begrenser friheten til enhver valgt leder. Jeg er ikke enig i alt Erdogan gjør, men han prøver å utvide handlingsfriheten til det folkevalgte lederskapet, sier Oclan Caglarvilanc fra den liberale tenketanken ALT i Ankara til Dagsavisen.

- Tyrkia har ikke et vanlig sivilsamfunn, og vi trenger å skape et politisk system der politiske partier virkelig kan konkurrere, sier hun.

Andre er langt mer kritiske.

- Erdogans lite demokratiske lederskap har sine røtter både i hans islamistiske bakgrunn og hans autokratiske personlighet. Men i dag, etter ti år ved makten, er han klart svekket, sier en forsker basert i Istanbul.

Likevel er statsministeren fryktinngytende nok. På spørsmål om forskeren ønsket å stå fram med navn i Dagsavisen, svarte han at det var best at han ble anonymisert.

- Utenlandsk konspirasjon

Gjennom årene har Erdogan selv spredt rundt seg utsagn som ikke vitner om noe demokratisk verdensbilde.

- Demokrati er som et tog. Vi skal gå av når vi har kommet til vår stasjon, sa han en gang.

I sin ungdom vurderte statsministeren å gå for en karriere som profesjonell fotballspiller. Hans far sa nei. Men om han gikk for drømmen, ville Midtøsten i dag ha sett annerledes ut. Ikke siden Atatürk har landets hatt en så mektig og karismatisk leder.

Erdogans uttalte verdenssyn er farget av det mange sier er regelrette vrangforestillinger. Han snakker ofte om konspirasjonene mot ham, om «utenlandske hender» som søker å fjerne ham fra makten. Hans regjeringspartnere er mer direkte, og retter pekefingrene mot USA og jødene.

Da den arabiske våren brøt ut, lo Erdogan av de arabiske diktatorene som plutselig sto overfor et opprør. Han forestilte seg aldri at hans eget folk ville reise seg mot ham. Men nettopp det skjedde i fjor sommer, da massene strømmet ut i gatene over hele landet for å demonstrere mot hans styre. Ifølge Erdogan var det hele orkestrert av en utenlandsk konspirasjon.

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen