Libya sliter med en rekke alvorlige kriser samtidig. I tillegg til politisk kaos og trusselen fra Den islamske staten, risikerer landet å gå konkurs. Folks levekår er blitt dramatisk forverret i det rike oljelandet. Mandag brant demonstranter dekk i byen Shahhat i protest mot dårlige økonomiske kår. FOTO: NTB SCANPIX

Er Libya IS’ neste offer?

IS-krigere rømmer bomberegnet i Syria og Irak og bygger seg opp i Libya. Men vestlig intervenering vil bare gjøre krisen i det dypt splittede landet større, advarer journalist Mary Fitzgerald.

Verden

 

INTERVJUET

Hvem: Journalist Mary Fitzgerald har fulgt Libya tett siden opprøret som førte til Muammar Gaddafis fall i 2011

Hva: Den islamske staten styrker seg i Libya mens libyske politikere er mer opptatt av å slåss mot hverandre

 

Det var naivt å forvente at et blomstrende og velfungerende demokrati skulle oppstå etter Muhammad Gaddafis fall i 2011, men den «perfekte stormen» som nå har truffet landet var det vanskelig å forutse, sier den irske journalisten Mary Fitzgerald. Hun har fulgt Libya-konflikten tett siden Gaddafis fall i 2011. Det er vanskelig å finne lyspunkter, mener hun.

– Situasjonen er blitt mye mer utfordrende det siste halvannet året. Det er vanskelig å være optimistisk, sier hun og lister opp krisene som nå rammer Libya samtidig: politisk rivalisering og kaos, dyp økonomisk krise og en voksende trussel fra Den islamske staten IS.

LES OGSÅ: Dramatisk skifte fra IS

IS truer

Det er nå om lag 5.000 IS-krigere i Libya, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet. Det er en dobling fra anslagene på slutten av fjoråret. Sist uke advarte libysk etterretning om at utenlandske IS-topper nå søker tilflukt i Libya og byen Sirte, ifølge BBC.

Sirte er Gaddafis hjemby og nå terrorgruppas hovedsete i Libya.

Helt siden opprøret som førte til Gaddafis fall under Den arabiske våren i 2011, har Libya vært herjet av lovløshet og kaos. Landet har gradvis gravd seg ned i dyp splittelse og flere fraksjoner kjemper om makten. Siden 2013 har landet hatt to regjeringer og to nasjonalforsamlinger (se faktaboks).

De FN-ledede forhandlingene som skal lede fram mot et felles styre oppnådde en etterlengtet seier rett før jul da de stridende partene endelig gikk med på å undertegne en fredsavtale. Men fredsforsøkene gikk raskt på et nytt nederlag i slutten av januar da den internasjonalt anerkjente nasjonalforsamling sa nei til å opprette den nye FN-støttede samlingsregjeringen. Heller ikke de selverklærte opprørsmyndighetene i Tripoli anerkjenner den nye samlingsregjeringen.

Dermed har Libya plutselig ikke lenger bare to, men i praksis tre regjeringer, sier Mary Fitzgerald.

– Men ingen av dem styrer landet.

I skyggen av det politiske kaoset og rivaliseringen har IS kunnet etablere seg uten stor motstand.

– Det var alltid et spørsmål om når, ikke hvis, IS ville etablere seg i Libya. Flere libyske aktører har advart mot trusselen fra IS, men de rivaliserende partene har vært mer opptatt av å slåss mot hverandre enn av å bekjempe IS. Dermed har de skapt en situasjon der IS kunne vokse, sier Fitzgerald.

Ikke samme fotfeste

Mary Fitzgerald er i Oslo for å delta på et arrangement på Litteraturhuset i kveld om utviklingen i Libya og hvorvidt det er neste land ut der Den islamske staten får fotfeste.

Men Fitzgerald synes ikke det gir mening å diskutere om Libya er det neste Syria. Problemene må håndteres i lys av landets egne, unike erfaringer og historie. I tillegg opptrer IS annerledes i Libya, mener hun.

– IS har ikke fått samme innpass i det libyske samfunnet som i Syria og Irak. De oppfattes som noe fremmed hos flertallet i folket. Libya har heller ikke den samme symbolske og religiøse betydningen som Syria og Irak, sier hun.

Likevel er det ingen tvil om at Libya har viktig strategisk betydning for IS. Landets oljerikdom kan bety avgjørende inntekter for terrorgruppa, nærheten til Europa øker også trusselen for vestlige myndigheter.

LES OGSÅ: Kritiserer analysen av IS

Intervensjon

Utviklingen har fått vestlige lands myndigheter til å sette på alarmen. USA planlegger nå en militær intervensjon mot IS i Libya, men president Barack Obama har så langt sagt nei, ifølge New York Times. Norge deltok i luftkrigen mot Gaddafi i 2011, men utenriksminister Børge Brende sier til NTB at Norge ikke har fått noen henvendelse om å delta i Libya nå. FNs Libya-utsending Martin Kobler sier til Der Spiegel at luftangrep alene ikke kan bekjempe terrorgruppa. Styrker på bakken må til, men det er libyerne som må bekjempe IS.

Det er det lite stemning for blant libyske militsgrupper, mener Mary Fitzgerald. Hun tror vestlige lands myndigheter begynner å bli utålmodige med Libya. Men å intervenere nå vil bare gjøre vondt verre, mener hun.

– En intervenering før samlingsregjeringen har kommet på plass kan ødelegge prosessen på bakken. Det kan oppildne lokal rivalisering og man risikerer at en allerede skjør politisk prosess faller fullstendig sammen.

Dilemmaet er at utsiktene til at samlingsregjering faktisk kommer på plass og kan få innflytelse i det splittede landet ser dårlige ut.

– Så lenge de stridene partene fortsetter som nå, er utsiktene for et stabilt Libya stadig lenger unna, sier Fitzgerald.

LES OGSÅ: IS og det svarte gullet