Verden

Enslig kvinne på toppen

LIKESTILLING: Verdens mektigste kvinne er tysk, men Angela Merkel er unntaket i et samfunn der det er veldig langt mellom kvinnelige toppledere.

BERLIN (Dagsavisen): - Merkels mektige posisjon bidrar til å usynliggjøre hvordan situasjonen er for vanlige kvinner i Tyskland. Selv om en kvinne kan bli kansler har vi problemer med sexisme og diskriminering.

Blogger og feminist Anne Wizorek er opprørt. I samtaler med utenlandske journalister møter hun ofte den samme, i hennes øyne feilaktige, oppfatningen: siden Merkel er verdens mektigste kvinne og tysk, må Tyskland være et prakteksempel på likestilling mellom kjønnene. Virkeligheten er en annen.

Lyst på et nummer?

I vinter tok Wizorek initiativ til en kampanje på sosiale medier mot det hun og andre unge feminister mener er utbredt hverdagssexisme i tysk samfunnsliv. Under hashtagen #Aufschrei («ramaskrik») på Twitter fikk de titusener til å dele sine historier om diskriminering og trakassering, fra gata, arbeidsplassen, baren eller fra skolen. Som den om sjefen som kaller den kvinnelige medarbeideren «lille dukke», om mattelæreren som forteller jentene at de uansett ikke kommer til å få bruk for det de lærer, og en mann som lurer på hvorfor en kvinne som er så pen vil jobbe med programmering.

Utgangspunktet for kampanjen og diskrimineringsdebatten som fulgte, var en reportasje i magasinet Stern der journalisten Laura Himmelreich fortalte at Rainer Brüderle, tidligere minister i Angela Merkels regjering og leder for det liberale partiet FDP, hadde kommet med sexistiske kommentarer om brystene hennes.

- Kampanjen var ikke planlagt. Vi ville si ifra og det åpnet opp for at tusenvis av andre følte seg oppfordret til å snakke om opplevelser de hadde holdt skjult og som fortsatt er tabu, sier Wizorek.

Verken Brüderle, Merkel eller noen andre i regjeringen kommenterte kampanjen.

- Det er mildt sagt skuffende hvor lite regjeringen har gjort for å styrke kvinners stilling og motvirke diskriminering, mener Wizorek.

Nylig startet hun en blogg som heter ichkaufdasnicht (jeg kjøper det ikke), mot diskriminerende og sexistisk reklame. Ett av eksemplene viser et bilde av en halvnaken kvinne i undertrøye, stive brystvorter, åpen munn og halvt lukkede øyne, til teksten «Lyst på et nummer?» Reklamen er for et telefonselskap.

Tradisjonell arbeidsdeling

Det er både strukturelle og ideologiske hindre i det tyske samfunnet som bidrar til at kvinner flest ikke når like langt som menn, konkluderer forskningsdirektør Elke Holst ved Det tyske økonomiske institutt DIW i Berlin.

- Angela Merkel er et stort unntak. Regelen er at jo høyere stilling, desto lavere andel kvinner, sier Holst og viser til at i styrene til de 200 største bedriftene i Tyskland er det bare fire prosent kvinner.

En viktig forklaring på forskjellene er at tyske familier ofte deler husarbeidet på tradisjonelt vis, forklarer Holst. Det er kvinnene som har hovedansvaret for hjemmet og barna. Konsekvensen er at de ofte begynner å jobbe deltid når de får barn, eller forlater arbeidslivet helt for å prioritere familien.

- Men for å gjøre karriere er det helt nødvendig å ha hatt varig yrkeserfaring. Dermed blir kvinnene koblet av, sier hun.

I tillegg velger kvinner oftere kvinnedominerte yrker, som generelt er dårligere betalt enn de mannsdominerte. Kvinner som velger utradisjonelt møter på stereotyper om hva som er typiske kvinnelige og mannlige egenskaper, ifølge Holst.

- Bedriftene har store utfordringer i å åpne bedriftskulturen for at kvinner kan ha ledelsestillinger og gjøre arbeidstidene mer fleksible for begge kjønn. Også menn ønsker i dag å se barna sine vokse opp, sier Holst.

Mamma jobber deltid

Tyskland har i dag Europas eldste befolkning, og det er helt nødvendig for landets økonomi å få flere kvinner ut i jobb. Det er også Merkel-regjeringen klar over, men den har gått i feil retning, mener kritikerne og viser til særlig to eksempler: I år ble retten til barnehageplass utvidet til de minste barna. Men samtidig ble kontantstøtten, som kritiseres for å holde kvinner unna yrkeslivet, innført; og i april stemte regjeringspartiene ned et forslag om å innføre en lovfestet kvinnekvote i bedriftsstyrer.

Mangelen på engasjement for kvinners stilling kan skyldes at Merkel generelt har en nøytral tilnærming til politikken, mener Wizorek.

- I tillegg tilhører hun et konservativt og mannsdominert parti, og man kan bare forestille seg hvilke kamper hun selv har vært nødt til å kjempe for å komme seg dit hun er. Kanskje vil hun ikke irritere de gamle gubbene enda mer.

Studier viser at utviklingen går i riktig retning, men det går sakte, og det er fortsatt langt igjen før reell likestilling.

Siden 2000 har lønnsgapet krympet med drøye to prosent, men det er fortsatt det tredje største blant alle OECD-land. Forskjellene er størst i vest der menns månedslønn i snitt er 62 prosent høyere enn kvinners. Øst i Tyskland er menns inntekt rundt 22 prosent høyere, ifølge DIW. I tillegg stiger andelen kvinner som jobber, men kvinnene er overrepresentert i de lavtlønte yrkene og de jobber langt oftere deltid enn menn.

Ravnemødre

Tysklands kansler Angela Merkel har selv ingen barn. Regjeringens familieminister Kristina Schröder som i 2011 var den første gravide, tyske minister, trekker seg nå tilbake fra storpolitikken. Merkels arbeidsminister Ursula von der Leyen har derimot sju barn, men kommer fra en privilegert familie.

Feminist Anne Wizorek tror ikke Merkel kunne ha nådd så langt om hun også hadde prioritert familie.

- Det er ikke mulig for tyske kvinner å ha begge deler. Det urimelige er at ingen engang ville tenkt på den problemstillingen for en mann, sier hun.

I tyske debatter om mødre og yrkeslivet dukker ofte ordet «ravnemor» opp, en nedsettende betegnelse på kvinner som fortsetter å jobbe etter at de har fått barn.

- Tyske kvinner må være mamma først. Det er et sterkt sosialt press som sørger for at kvinner velger å gå ut av arbeidslivet når de får barn, hvis ikke er du en dårlig mor. Det er ikke et fritt valg, sier Wizorek.

iselin.moller@dagsavisen.no

Jobber gjerne deltid

På en utekafé i Bergmannstrasse i Berlins Kreuzberg sitter nybakt mamma Marie Goetze (29) og skifter bleie på sønnen Casper (4 måneder). Det er tett mellom mammaene og barnevognene i den populære kafégata nå på formiddagen.

Goetze jobber som lærer, et lite karriereorientert yrke det er lett å kombinere med å ha familie. Det var viktig for henne da hun valgte studievei. Mange kvinnelige lærerkolleger jobber deltid etter at de får barn. Det kunne Goetze også tenke seg når året med betalt permisjon er over.

- Men jeg og samboeren må se om vi kan greie det økonomisk. Det avhenger av hans inntekt, men vi har også diskutert at begge jobber litt redusert den første tida, sier hun.

- Jeg har venninner som må ta et dramatisk valg mellom familie eller jobb. De vil gjerne ha barn, men føler ikke at de er nok etablert på arbeidsmarkedet, sier hun.

Ulike Tyskland

Menn tjener i snitt klart høyere enn kvinner. I Vest-Tyskland tjener menn hele 62 % mer, i øst 22 %.

6 av 10 i lavtlønte jobber er kvinner

52 % av alle kvinner jobber deltid, kun 18 % menn.

Ni av ti av alle mammaer tar hele foreldrepermisjonen alene og er hjemme et helt år. Det store flertallet av mammaene går aldri tilbake til fulltidsjobb etter at de har fått barn.

En av fire tyske pappaer tar pappapermisjon, 77 prosent av dem er hjemme i 2 måneder. Knapt sju prosent er hjemme ett helt år.

Kilde: Die Zeit, Deutsches Institut für 
Wirtschaftsforschung (DIW)

Mer fra Dagsavisen