En million barn i fare

- Krisen begynner å ligne sultkatastrofen på Afrikas horn. Skal vi unngå at dette nærmer seg de dimensjoner, må vi reagere nå, sier generalsekretær Torild Skogsholm i organisasjonen Care.

Hun var selv nylig i Niger, et av de verst rammede landene i Sahel-beltet vest i Afrika.

- Regionen har en kronisk matkrise, men nå er situasjonen ekstrem. Mange har gått ned fra kun to til ett måltid om dagen med ensformig mat, forteller Skogsholm.

Mot katastrofe

Men det ser ut til at verdenssamfunnet har problemer med å respondere på mer enn én stor sultkrise på samme tid: På Afrikas horn har sultkatastrofen fått enorme konsekvenser, men internasjonal nødhjelp har ført til en bedring av situasjonen. Imens bygger krisen i vest seg opp, men FN har fått inn mindre enn en femdel av de 720 millioner dollar organisasjonen har bedt om.

- Krisen på Afrikas horn er ikke ferdig, og så kommer bønnene om hjelp til Sahel-beltet - det gjør det vanskelig å få inn penger. Men vi har ennå ikke sett de verste bildene fra regionen, og de kommer. Problemet er at det blir så mye dyrere å hjelpe, og de menneskelige lidelsene så mye større, dersom vi lar det gå for langt, sier Skogsholm.

Minst én million barn kan bli alvorlig underernært i Sahel-regionen de neste månedene, ifølge den britiske organisasjonen Oxfam, som i forrige uke kunngjorde en nødappell om 36 millioner dollar. Mellom 10 og 15 prosent av barna i de rammede landene er nå underernærte, og i noen områder har antallet passert den kritiske grensen på 15 prosent. De verst rammede landene er Niger, Mali, Mauritania, Senegal, Burkina Faso og Tsjad. I Mali forverres krisen av kamper mellom hæren og opprørere fra tuareggruppen.

- Alle tegn peker mot en katastrofe dersom ingenting blir gjort snart, sier regionaldirektør Mamadou Biteye i Oxfam i Vest-Afrika.

kornlagre hjelper

Til sammen er 13 millioner mennesker rammet av krisen. Men bare i Niger, som til sammen har 15 millioner innbyggere, vil seks millioner mangle mat i juni dersom hjelpen ikke trappes opp. Der blir det stadig flere som kjemper om ressursene.

- Mange som tidligere har flyktet til nabolandene, kommer nå tilbake på grunn av uro i andre land. Det blir stadig flere munner å mette i Niger, sier Skogsholm, som forteller at det i flere landsbyer knapt er unge menn igjen, fordi de har dratt for å lete etter mat og jobber.

- I flere tørkeperioder har mange familier måttet selge alt de har og har flyttet fra gård og grunn, noe som gjør dem dårligere rustet til å klare seg i neste tørkeperiode, sier Skogsholm, som likevel trekker fram lyspunkter:

- Gjennom et omfattende kvinnenettverk av spare- og lånegrupper har man klart å bygge opp kornlagre der man kan låne ut korn til de fattigste. Via disse nås et par millioner mennesker bare i Niger, og folk slipper da å selge alt de eier. Dette viser hvor viktig forebygging er, men vi trenger langt mer hjelp til å forebygge også, sier Skogsholm.

At matkrisen har forverret seg betraktelig i regionen har en rekke årsaker: Tørke, økte matpriser og væpnede konflikter er de viktigste, i tillegg til at befolkningen er svært fattig i utgangspunktet.

asne.gullikstad@dagsavisen.no