En historisk dag for Egypt

JAFFA (Dagsavisen): Jubelropet fra Tahrir-plassen kunne høres gjennom sentrum av Kairo da dommer Farouk Soultan annonserte valgresultatet. Tusenvis av mennesker sto klare, delvis for å presse valgkommisjonen, delvis for å feire.

- Dette har vi drømt om i flere tiår, sa en demonstrant til fjernsynsstasjonen al Jazeera. Spenningen i Egypt var da så høy at stridsvogner ble rullet ut fra sine baser og stilt opp rundt omkring i Kairo, klare til å gripe inn.

Ifølge valgresultatet fikk islamisten Mohamed Morsy 51,7 prosent av stemmene, mens hans rival Ahmed Shafiq, en tidligere statsminister under ekspresident Hosni Mubarak, fikk 48,3 prosent. Valgresultatet ble offentliggjort flere dager forsinket, ifølge valgkommisjonen fordi mistanker om valgfusk måtte sjekkes.

80 år

Mer enn 80 år etter at Det muslimske brorskapet ble grunnlagt i Egypt, skal nå en kandidat fra bevegelsen overta lederskapet i landet. Valgresultatet er et epokegjørende skifte som vil få konsekvenser også for resten av Midtøsten. Morsy har selv kommet med motstridende signaler: Han har lovet å innføre islamsk lov og samtidig har han forsøkt å berolige sine bekymrede politiske motstandere.

Ifølge planen skal de regjerende generalene nå overføre makten til Morsy i en formell seremoni mot slutten av måneden.

- Alle ser fram til øyeblikket når generalene går tilbake til forlegningene og overlater makten til en folkevalgt leder, sier Essam al-Erian, en av brorskapets toppledere.

Men ennå er det høyst uklart hvor stor makt og myndighet den neste presidenten vil få. Generalene har allerede gjort det klar at de fremdeles ønsker å trekke i trådene. Bare to dager før den avgjørende runden av presidentvalget forrige helg, besluttet en domstol, ledet av dommere utnevnt under Mubarak, å oppløse parlamentet. Beslutningen ble et alvorlig slag mot brorskapet, som dominerte den nye folkevalgte forsamlingen. Flere ledere i brorskapet sier at valgresultatet ble holdt tilbake som et forhandlingskort for generalene.

- Det er som om de ville si: Vi vil la valgkommisjonen erklære Morsy som vinner mot at dere holder kjeft og slutter å snakke om beslutningen om å oppløse parlamentet, forteller Saad Emara, et medlem av både brorskapet og det oppløste parlamentet. Ledere i brorskapet har i de siste dagene hatt samtaler med landets toppgeneraler.

Mens Morsy skal ha myndighet til å utnevne sin regjering, inkludert statsministeren, samt sette kursen for landet, vil generalene ha myndigheten til å utforme nye lover. Hæren krever også siste ordet i utarbeidelsen av statsbudsjettet.

Morsy har allerede sagt at han anser beslutningen om å oppløse parlamentet som et «kupp». En lang dragkamp vil nå bli innledet om nettopp hvem det er som skal sitte på makten i det eldgamle landet ved Nilen. Den egyptiske sivilisasjonen er 7000 år gammel, og Morsy er egypternes første folkevalgte president.

Skuffet

Mens mange av de opprinnelige revolusjonsaktivistene fra Tahrir-plassen reagerte med skuffelse, som inkluderte fordømmelser av Morsy som en «høyreekstrem fascist», har andre aktivister omfavnet valgresultatet, om enn ikke på grunn av politisk enighet.

- Vår støtte går ikke til brorskapet, men til legitimiteten av den demokratiske prosessen, sier Wael Ghonim, en tidligere sjef i Google, som var med på å organisere Tahrir-opprøret gjennom internett.

Andre igjen er pessimistiske:

- På grunn av mistilliten mellom de politiske maktene i Egypt, tror jeg ikke at vi vil se stabilitet med det første, sier Mostafa Kamel el-Sayed, en professor i statsvitenskap ved Kairo-universitetet, til avisen al Ahram.

- Og situasjonen er annerledes enn under revolusjonsdagene. Før ville folk skifte ut regimet, i dag vil de ha stabilitet til de grader at mange nå hater revolusjonen, sier han.

Den islamistiske valgseieren bekymrer både landets feminister som frykter at kvinners rettigheter vil bli ytterligere begrenset, og landets kristne minoritet som frykter en islamsk stat. Kopterne utgjør rundt 10 prosent av befolkningen. Etter å ha kjempet i over 80 år for å komme dit de er i dag, er det høyst sannsynlig at brorskapet nå vil ta skritt for å befeste sitt grep om makten.

Men samtidig vil den kommende presidenten først måtte ta seg av en nesten katastrofal økonomi, noe som blant annet kan binde hans hender: Hvis for eksempel alkohollovgivningen forandres, vil turistene holde seg unna. Mange tror også at generalene vil stikke kjepper i hjulene for Morsy, slik at han ikke vil lykkes, og dermed blir forsøkt gjort til den neste folkefienden, etter Mubarak.

Tross utfordringene, kan Morsys valgseier markere begynnelsen på slutten av et historisk dilemma Egypt - som så mange av de andre diktaturene i Midtøsten har slitt med: Siden diktaturet ikke hadde grasrotstøtte, ble landets beslutninger sett på som illegitime. Men nå er spørsmålet om islamistene vil bruke sin nyvunnede makt til å åpne det politiske systemet, eller om de vil prøve å monopolisere makten så mye som bare mulig.

roger.hercz@dagsavisen.no