En helt vanlig dag i USA

NEW YORK (Dagsavisen): «Det er en ny dag i USA, og en ny dag med skyting, panikk og frykt.» Slik introduserte BBC nyheten om at 14 mennesker ble drept og 17 såret da et ektepar tok med seg store mengder våpen til mannens arbeidsgiver i San Bernardino utenfor Los Angeles i California. En ny dag, en ny skytemassakre. Kanskje skjer det igjen i morgen, kanskje om en uke. Kanskje skjer det igjen i dag. Det eneste som er sikkert er at flere vil dø i masseskytinger i USA. Og at det å ikke gjøre noe er et politisk valg.

Statistikken over våpen og skyteangrep i USA er uhyggelig lesing. Amerikanere eier flere våpen enn noe annet land i verden. Hver eneste dag blir 35 mennesker drept av skytevåpen, ifølge organisasjonen Gun Violence Archives. Hver eneste dag blir noen ofre for en såkalt masseskyting, der fire eller flere mennesker blir drept eller skadd på en gang. På onsdag var det to: Én i California og én i Georgia. Hvert 16. minutt blir noen drept av et skytevåpen i USA.

Sett i lys av de siste ukers nesten maniske debatt om faren ved å slippe inn muslimske flyktninger, blir amerikanske politikeres handlingslammelse i møte med egen terror helt absurd. Republikanernes mange presidentkandidater kappes om å være strengest mot mennesker på flukt etter terrorangrepene i Paris (som i hovedsak ble utført av europeiske statsborgere).

Mannen som fortsatt leder meningsmålingene på republikansk side, Donald Trump, vil stenge grensen helt for syriske og irakiske flyktninger fordi de potensielt kan være IS-sympatisører og terrorister. Andre, som Ted Cruz og Ben Carson, vil bare ta imot kristne flyktninger fra Midtøsten. Som om kristne ikke dreper. De spiller på frykt, men har ikke tallene på sin side. De siste ti årene har mellom 24 og 71 mennesker i USA blitt drept av såkalte ekstremistiske terrorangrep, avhengig av hvilke kilder og definisjoner du bruker. Over 300.000 mennesker er drept av skytevåpen i USA. Tallet inkluderer selvmord. Det er 55 selvmord med våpen hver eneste dag.

Amerikanske politikere, særlig på republikansk side, men også en god dose demokrater, har latt seg kjøpe av den mektige våpenorganisasjonen National Rifle Association (NRA). Bare i 2014 brukte gruppa over 30 millioner dollar på å støtte utvalgte politikere. Det er godt investerte penger for NRA. Republikanerne i Kongressen har slåss innbitt og vunnet mot alle forslag om å stramme inn selv de mest absurde konsekvensene av USAs liberale våpenlover. I dag har for eksempel mennesker som har havnet på USAs «terrorist watch list» lov til å kjøpe våpen. De får ikke fly, til det er de ifølge amerikanske myndigheter for farlige. Men de kan vandre inn i enhver våpenbutikk og kjøpe våpen som først og fremst egner seg i krig.

De to gjerningspersonene i California brukte etter alt å dømme fullt lovlige halvautomatiske maskinpistoler i sin massakre. Retten til å bære våpen er sikret i USAs andre grunnlovstillegg. Men det er fullt mulig å innføre bakgrunnssjekker uten å true grunnlovstillegget. På samme måte som en setter fartsgrenser, påbyr setebeltet og krever førerkort ved bilkjøring, kan våpen som er ment for krig også forbys for sivile.

Det amerikanske folket er langt mer fornuftig enn sine politikere i Kongressen. Selv blant amerikanere som selv eier våpen, støtter 85 prosent innføringen av bakgrunnssjekker for alle som vil kjøpe våpen.

USAs president, Barack Obama, reagerte med sorg og sinne på skytemassakren i California, slik han har gjort så mange ganger før. I løpet av Obamas snart sju år lange presidentperiode har det ikke gått en eneste uke uten en masseskyting i USA. Over et dusin ganger har han gitt pressekonferanser i kjølvannet av skytetragedier, og like mange ganger har han manet til handling for å stanse dette lite lystige amerikanske fenomenet. «Dette er et politisk valg», sa Obama etter at ni personer ble drept i en massakre i Oregon i oktober i år. Og det er akkurat det det er. Et valg.

USAs masseskytinger opprører fortsatt. Men det har også begynt å bli rutine. På kontorfellesskapet mitt i Brooklyn onsdag ettermiddag mumlet en kollega bare «Å, en ny skyting» da nyhetene fra California nådde New York. En annen spurte hvor, uten å se opp fra det hun jobbet med. Det ble San Bernardino denne gangen. Mange drepte. Folk nikket resignert, og fortsatte med sitt. En amerikansk venninne tok det tyngre. «Jeg orker ikke mer. De er nødt til å gjøre noe», sa hun, nesten på gråten. «De» er USAs politikere. «De» er USAs republikanere, som nekter å stramme inn selv på de mest meningsløse våpenlovene som gjør USA til et sted der skytemassakrer nå er dagligdags. «De» kan gjøre noe. Men de velger å la være.

Etter massakren i California tvitret republikanernes presidentkandidater alle som en om sine tanker og bønner til ofrene. Det er tid for mer enn bønn fra USAs republikanere.