En gang var det storkrig her – nå blusser volden opp i DR Kongo

– Krisen i Kongo er på nivå med Syria og Jemen. Likevel når den ikke overskriftene, sier Kimberley Bennett, som befinner seg i Goma i Den demokratiske republikken Kongo. Hun jobber med beskyttelse av flyktninger for Flyktninghjelpen i landet.

– Dette kan utvikle seg til en regional krise hvis man ikke klarer å håndtere den, sier Bennett.

Les også: Gynekolog Denis Mukwege i DR Kongo: – De hadde skutt henne i underlivet

Varsku

Flere organisasjoner har de siste ukene varslet om at det internasjonale samfunnet nå må våkne og se hva som skjer i Den demokratiske republikken Kongo.

«På bristepunktet» sier Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) om den humanitære situasjonen i landet. FN advarer om en «humanitær katastrofe av ekstraordinært omfang».

Situasjonen er betraktelig forverret i landet som i 2003 offisielt avsluttet Afrikas storkrig, men som har hatt urolige områder i årene siden:

* Kongo var landet som hadde flest mennesker på flukt i verden i 2016 og 2017.

* Volden har de siste månedene både økt og oppstått i flere områder.

* Krisen har nådd FNs nivå tre, som er den mest alvorlige graden – det samme som Syria, Jemen og Irak.

Likevel: Landet har kun fått 52 prosent av behovet det siste året.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I skyggen globalt

– Krisen pågår helt klart i skyggen av de andre storkonfliktene. Mangel på oppmerksomhet fører til mangel på finansiering, som igjen fører til mangel på kapasitet for å hjelpe befolkningen i Kongo, forteller Bennett på telefon fra Goma.

DR Kongo har en lang historie med vold og konflikter. Kongos andre borgerkrig utviklet seg til å bli hjertet av en storkrig mellom 1998 og 2003 som involverte hele ni afrikanske land. Men til tross for fredsavtalen har det i alle år vært urolig øst i landet, spesielt i provinsene Nord- og Sør-Kivu.

Flere områder

Det er forverringen av situasjonen flere steder i landet som nå uroer – inkludert områder som tidligere var relativt fredelige.

– I tillegg til Nord- og Sør-Kivu ser vi nå vold også i andre områder, sier Bennett.

For øyeblikket er det særlig urolig i følgende områder:

Nord-Kivu: Oppblussing av vold mellom ulike væpnede grupper har sendt 1.2 millioner mennesker på flukt bare i denne provinsen.

Kasai: Konflikt oppsto i 2016 da en stammeleder som sto i spissen for et lokalt opprør mot president Joseph Kabila ble drept. Siden er om lag 1,4 millioner drevet på flukt i regionen.

Tanganyika: Harde kamper har brutt ut mellom ulike etniske grupper i denne provinsen sørøst i Kongo.

Ekstremt mye verre

– Det er feil å se på dette som en 20 år lang krig, for de ulike konfliktene er ikke knyttet til hverandre. Men de er påvirket av politisk ustabilitet, konflikter om land og mineraler – og situasjonen er blitt ekstremt mye verre de siste to år, sier Kimberley Bennett.

Men reaksjonene fra verdenssamfunnet står ikke i forhold til omfanget.

– Verdenssamfunnet har ikke skjønt at Kongos konflikter igjen har blusset kraftig opp, sa Flykninghjelpens generalsekretær Jan Egeland da han besøkte Øst-Kongo for to uker siden.

Konsekvensen er at landet kun fikk inn 52 prosent av pengestøtten FN hadde bedt om i 2017. Siden er behovet økt ytterligere, og FN har bedt om dobbelt så mye: fra 812 millioner dollar i 2017 til 1,68 milliarder i år.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) sier det er fortvilende å være vitne til lidelsene uten å ha midlene til å hjelpe.

– Historiene fra kongolesere som har flyktet er til å få frysninger av. De har vært gjennom så mye allerede – tortur, voldtekter og drap på deres kjære. Vi kan ikke stå stille ved siden av mens de lider i det stille, sa Jean-Philippe Chauzy i IOM Kongo i en uttalelse tidligere denne måneden.

Koleraepidemi

I tillegg til de væpnede konfliktene rammes kongoleserne også av en rekke helsekatastrofer. Den verste koleraepidemien på 20 år har nå rammet landet, og er påvist i 24 av 26 provinser, ifølge Leger uten grenser.

Sykepleier Zazie Meszaros jobber i Sør-Kivu for Leger uten grenser. Hun forteller at de væpnede kampene i området har bidratt til at sykdommen er blitt spredt, fordi de internt fordrevne har tatt med seg sykdommen til andre områder der kolera normalt ikke opptrer hyppig.

– Det gjør at befolkningen der blir utsatt, særlig ettersom de ikke er resistente mot bakterien. Befolkningen mangler også kunnskap, rent vann, såpe og latriner til å kunne beskytte seg. Mangelen på gratis medisinsk behandling og vanskelig tilgang til helsetjenester på grunn av dårlige veier spiller også en stor rolle, forteller Zazie Meszaros til Dagsavisen.

Les også: Menneskerettighetsaktivist i DR Kongo: – Endelig begynner vi å få rettferdighet