Verden

– En folkeavstemning over Putin

Vladimir Putins gjenvalg gir liten tro på endring i Russland. Presidenten vil fortsette å styre med jernhånd.

Bilde 1 av 3

I morgen blir Vladimir Putin gjenvalgt som president i Russland. Ingen av de sju motkandidatene som har fått lov til å stille, anses å ha noen sjanse. Den tyske forskeren Stefan Meister kaller presidentvalget en folkeavstemning over Putin.

– Dette er ikke et ekte valg. Det finnes ingen alternativer til Putin. Poenget er kun å gi Putin legitimitet til å styre i seks nye år, sier Meister til Dagsavisen. Han jobber ved den tyske utenrikspolitiske tenketanken DGAP.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Oppfordrer til boikott

Den eneste reelle opposisjonskandidaten, Aleksej Navalnyj, er blitt nektet å stille. Begrunnelsen er en dom for underslag, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har kritisert. Navalnyj har gått kraftig til angrep på Putin-regimets korrupsjon og koblet det til fattigdommen mange vanlige russere lever i.

Etter at han ble nektet å delta har Navalnyj oppfordret støttespillerne sine til å boikotte valget. Myndighetene har på sin side kjørt en stor kampanje for å få folk til stemmelokalene. Lav valgdeltakelse vil ta seg dårlig ut for Putin, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Det er forholdsvis sannsynlig at dette blir Putins siste periode som president. Det er viktig for ham at den går over i historiebøkene som vellykket for Russland, sier han.

Kremls mål er 70 prosent oppmøte og 70 prosent stemmer til Putin.

Les også: Demonstrerer på ny mot Putin

Lønningene synker

Vladimir Putin har hatt makta i Russland siden 2000, enten som statsminister eller president. De første årene under Putin var en økonomisk opptur. Mange opplevde for første gang i livet stabilitet og at det var mulig å planlegge for framtida.

Men etter at Putin vant i 2012 har det gått nedover. Oljeprisen har stupt og tatt med seg rubelen i fallet. Straffesanksjonene og isolasjonen fra Vesten etter okkupasjonen av Krim, krigen i Øst-Ukraina og krigen i Syria, har bidratt ytterligere til dårligere økonomi. Lønningene har sunket.

På meningsmålingene er Putin fortsatt populær, men det er vanskelig å vite for sikkert i et land der mediene er ufrie og det er så risikabelt å være kritisk til myndighetene.

Les også: Theresa May utviser 23 russiske diplomater

Mindre protest

Opptakten til dette valget skiller seg kraftig fra forrige presidentvalg i 2012. Da tok hundre tusener av sinte russere til gatene i sinne over det de mente var omfattende valgfusk og en skitten byttehandel mellom daværende statsminister Putin og daværende president Dmitrij Medvedev. På bakrommet ble Putin og Medvedev enige om å bytte roller, akkurat som i 2008. Russlands grunnlov tillater ikke at en president sitter mer enn to perioder sammenhengende. I 2008 ble derfor Medvedev innsatt som president, mens Putin ble mektig statsminister. I 2012 kunne Medvedev stilt for en andre presidentperiode, men valgte å la Putin komme tilbake i presidentstolen.

Allerede i 2012 forberedte russere seg på at Putin ville bli sittende helt til 2024.

I forkant av dette valget har det også vært demonstrasjoner, særlig til støtte for Aleksej Navalnyj, men i langt mindre omfang.

Les også: May anklager Russland for forgiftning av eksspion

Vil ha ærerik avgang

Tor Bukkvoll ved FFI, tror opposisjonen har gitt litt opp.

– Det er nok en viss resignasjon om at de ikke får gjort noe med regimet. Etter at Navalnyj ble utestengt finnes det veldig lite åpen opposisjon i Russland, sier han.

Det betyr ikke at alle er fornøyd, eller at det ikke finnes interessekamper, men disse foregår i stor grad utenfor offentligheten. Risikoen for Putin er om maktkampene kommer ut av kontroll og slipper ut. For regimet i Russland står og faller på at eliten står samlet.

– Regimeendringer i Russland har alltid skjedd gjennom eliteforskyvinger. Så lenge eliten holder seg samlet vil det ikke bli endring, sier Bukkvoll.

Les også: – Kan tjene Putin før valget

Tjener på kriser

Heller ikke forsker Stefan Meister forventer store endringer i Putins kommende presidentperiode. Men seks år er lenge og verden endrer seg raskt.

– Verdenssituasjonen er mer usikker enn på lenge. Men Putin er en leder som tjener på usikkerhet og krise. Han er fleksibel og god til å tilpasse seg, sier Meister.

Forholdet mellom Vesten og Russland er iskaldt. I forkant av valget har forholdet mellom Storbritannia og Russland utviklet seg til en diplomatisk krise etter forgiftningen av eksspionen Sergej Skripal og datteren Julia. Analytikere har understreket at Putin trolig tjener på konflikten fordi han kan framstå som en sterk leder som står opp mot Vesten.

– Europas svakhet er Putins styrke. Han har ikke noe intensiv til å løse konflikten med Vesten, sier Meister.

For Europa innebærer dette å sette hardt mot hardt overfor russiske myndigheter, ultimatum må følges opp. Samtidig er det viktig å investere i russere som vil ha en annen utvikling, ifølge Meister.

Tilhører fortida

Selv om det opposisjonen ligger nede, tilhører Putin fortida, mener Meister. Russiske førstegangsvelgere kjenner ingen annen leder enn Putin, likevel er det hos dem motstanden er størst.

Unge russere lever i større grad som andre unge i den vestlige verden, de får informasjon gjennom internett framfor statskontrollerte TV-sendinger, de reiser og studerer i utlandet. De vil ha demokratisk frihet, men er samtidig ofte patriotiske og opptatt av tradisjonelle familieverdier, forklarer Meister.

– Vi må ha kontakt med alle russere, ikke bare de liberale. Vi må tilby visumfrie reiser og gjøre det lettere å dra på studentutveksling, sier han.

Liten innflytelse

Opposisjonspolitiker Navalnyj oppfordret før helgen EU til å fordømme valget i Russland som ufritt. Det har liten hensikt, mener forsker Meister.

– Det gir ingen mening å provosere Putin. Det er viktig at internasjonale observatører er tydelige, men jeg tror ikke vestlige ledere skal lære Russland hvordan de skal gjennomføre et valg, sier han.

Heller ikke Tor Bukkvoll tror Vesten bør eller kan presse utviklingen i Russland i en retning.

– Europa bør straffe Russland for brudd på internasjonale regler, men må samtidig ha en plan for kontinuerlig dialog og velge sine ord med omhu. Det blir ikke demokrati i Russland før den russiske befolkningen vil ha demokrati, sier han.

Les også: Donald Trump: – Hvor er han? Er Putin kommet?

Mer fra Dagsavisen