Verden

Ekstremister fester grepet

EKSTREMISTER: Et mønster er i ferd med å etablere seg i Midtøsten: Der sentralregjeringene er svekket, rykker de ekstreme islamistene inn. Nå tilbyr de tidligere rivalene Iran og USA støtte til Iraks regjering i kampen mot ekstremistene.

JERUSALEM (Dagsavisen): Da våpenmennene fra gruppen Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) i forrige uke stormet inn i Falluja, en sentral by i vestlige Irak, var det få som trodde de ville greie å holde på makten.

De angrep med snikskytere og granater, og arbeidet seg gjennom byens gater. Med seg hadde de det svarte flagget som ofte knyttes til al-Qaida, og varslet en ny orden i vestlige Irak. Men konsekvensene er mer vidtrekkende, for sunniekstremistene etablerer seg over større deler av både Syria og Irak, to naboland. Et mønster er i ferd med å forme seg i Midtøsten: Der sentralregjeringene er svekket, rykker ekstreme islamister inn, blant annet i Irak, Syria, Libanon, Tunisia og Libya.

Liten sympati

Statsminister al-Maliki, selv en sjiamuslim, oppfordrer innbyggerne i Falluja og nabobyen Ramadi til å bekjempe de ekstreme islamistene. Men mange i den sunnimuslimske Anbar-provinsen har liten sympati med al-Malikis styre, og ser liten grunn til å kjempe side om side med regjeringsstyrkene. I de siste dagene har forskrekkede innbyggere i Falluja og Ramadi flyktet ut av byen, i takt med at islamistene befester kontrollen.

Anbar-provinsen grenser også til Jordan, og skulle ekstremistene greie å etablere seg i provinsen, vil kong Abdullah i Amman føle seg truet. Ikke bare har jihadister etablert seg ved hans nordlige grense i Syria, også den østlige fronten vil bli farlig.

Et farlig maktvakuum har oppstått. Større områder er ikke under noens styre, og ofte er det da den sterkeste og mest brutale som overtar. I syriske Kafr Takharim, nær grensen til Tyrkia, åpnet islamister fredag ild mot lokale syrere som hadde våget å protestere mot ekstremistenes strenge styre. Maktskiftet i Anbar-provinsen i forrige uke markerer også første gang siden USAs tilbaketrekning i 2011 at islamister greier å erobre land i Irak.

25 piskeslag

Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) er kun en av mange ekstremistgrupper som gjør seg gjeldende. Ettersom gruppen ikke anerkjenner statsdannelsene som ble etablert i henhold til franske og britiske koloniale interesser, opererer gruppene uavhengig av de internasjonalt grensene. Gruppen ble etablert som følge av USAs invasjon av Irak, og i 2004, under lederen Abu Musab al-Zarqawi, som hadde hatt trening i Afghanistan, sverget islamistene lojalitet til al-Qaida. Al-Zarqawi erklærte krig ikke bare mot USA, men også mot sjiamuslimene. Han ble drept i 2006 da et amerikansk krigsfly slapp en 230 kilos bombe på huset han skjulte seg i.

De ekstreme islamistenes mål er å etablere et islamsk kalifat basert på deres tolkning av islam. I Syria har grupper med al-Qaida-tilknytning regelrett terrorisert sivilbefolkningen i områder under deres kontroll. Sivile blir henrettet i gata. I nabolagene i storbyen Aleppo som er under islamistenes kontroll, får sivile 25 piskeslag hvis de ikke stenger sine butikker og boder under bønnetidene.

Men ikke alle av de ekstreme islamistiske gruppene sverger til al-Qaida. Vestlig-støttede Saudi-Arabia har etablert og finansierer egne islamistiske grupper i Syria som en motvekt mot al-Qaida-aktivistene. Riyadh har brukt millioner av dollar på å bygge opp Jaysh al-islam, eller islams armè, ved å slå sammen 43 opposisjonsgrupper. Jays al-islam ledes av Zahran Alloush, en salafist, som også fremmer en ekstrem tolkning av islam.

Mens Saudi-Arabia, tross USAs protest, støtter sunni-islamister, støtter Iran sjiaislamistene, og først og fremst libanesiske Hizbollah, som også kjemper i Syria. Begge sider kaller hverandre «vantro».

USA tilbyr støtte

Sjiamuslimske Iran, som ligger øst for Irak, tilbød rask militærhjelp til Bagdad i kampen mot sunniekstremistene.

- Vi har ikke diskutert noen felles aksjon mot terroristene, men hvis irakerne trenger utstyr og råd, vil vi hjelpe dem, sa nestlederen av hæren, general Mohammad Hejazi, til den statlige Press TV.

Iraks statsminister Nuri Kamal al-Maliki kom til makten som følge av USAs invasjon, men har siden alliert seg med Iran, Washingtons gamle erkefiende. Men etter avtalen mellom Iran og Vesten rundt Teherans atomprogram, har forholdet bedret seg: Også USA tilbyr støtte til Iraks sentralregjering, og går et skritt lenger - foreslår at Teheran i tillegg kan spille en rolle i Syria i forhandlingene om en politisk løsning.

- Kanskje kan deres diplomater som allerede er i Genève bli værende, og hjelpe til med prosessen, sa Kerry under en pressekonferanse i Jerusalem. Atomforhandlingene fant sted i Genève, og om to uker skal parter i Syria-konflikten møtes i den samme byen for nye forhandlinger.

roger.hercz@dagsavisen.no

Den islamske staten Irak og Levanten (ISIL)

Militant, sunnimuslimsk organisasjon som opererer som en del av terrornettverket al-Qaida.

Levanten er et omtrentlig historisk-geografisk begrep for et område som i dag omfatter Syria, Libanon, Jordan, Israel, Gazastripen og Vestbredden. Enkelte ganger har også Irak og andre deler av Midtøsten vært inkludert.

ISIL ble etablert etter den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003 og står bak drap på flere tusen sivile irakere. Gruppen lovte i 2004 lojalitet til al-Qaida.

Gruppens opprinnelige mål var opprettelsen av et kalifat i de sunnidominerte delene av Irak, for så å utvide området til også å omfatte Syria.

ISIL ledes av Abu Bakr al-Baghdadi, som tidligere kalte gruppen for al-Qaida i Irak. Det antas at al-Baghdadi i dag oppholder seg i Syria.

Gruppen er den største jihadist-organisasjonen i Syria. ISIL er meget aktiv i byene Aleppo og Idlib nord i Syria, og flere byer i dette området er under islamistenes kontroll og underlagt sharialover.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen