Hundrevis av tunisiere mintes de døde etter terrorangrepet onsdag. På plakatene står det «nei til terrorisme». FOTO: ADEL MHAMDI/NTB SCANPIX

Eksporterer ekstremister

Glansbildet etter den arabiske våren slår sprekker. Til tross for demokrati og et stabilt styre har radikalisering og terror gode levekår i landet.

Tunisiske myndigheter opplyser at 20 utenlandske turister nå er bekreftet døde etter terrorangrepet ved Bardo-museet i Tunis onsdag. Tallet er dermed oppjustert fra 17. Tre tunisiere ble også drept.

Over 40 ble såret, mange av dem alvorlig. Tallet på døde kan dermed stige enda mer. Ni personer er så langt pågrepet etter angrepet.

I går tok den ekstremistiske gruppen Den islamske staten (IS) på seg skylden for angrepet.

Ifølge observatørgruppen Site kaller IS angrepet for «den første dråpen i regnbygen» i et lydopptak.

To antatte gjerningsmenn ble drept da tunisiske styrker gikk til aksjon mot museet. De hylles i opptaket som «IS’ riddere».

Dårlig nabo

Tunisia regnes av mange som det eneste landet der folkeopprøret under den arabiske våren i 2011 førte til en vellykket demokratisk prosess. Landet har avholdt flere demokratiske valg og maktovertakelsene har gått fredelig for seg.

Situasjonen i Tunisia står i kontrast til nabolandet Libya, der flere grupper slåss om makten og kaos og lovløshet har preget landet siden Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011. Likevel påvirker situasjonen i Libya det som skjer i Tunisia, og avisen Daily Telegraph skriver at terrorangrepet kan ha vært et hevnangrep etter at IS-lederen Ahmed Rouissis ble drept i Libya i helgen. Han skal også ha hatt en viktig posisjon i den væpnede tunisiske islamistgruppen Ansar al-Sharia.

Skjevt glansbilde

Etterspillet til terrorangrepet blir en tøff test for Tunisias unge og skjøre demokrati. Angrepet er det dødeligste siden revolusjonen i 2011, da president Zine Ben Ali ble styrtet. Fafo-forsker Kristian Takvam Kindt mener det er viktig å huske at selv om landet har klart å stable et demokratisk styre på beina, er de ennå ikke helt i mål.

– Det er ikke slik at de har kommet fram til et stabilt og varig system ennå, men i motsetning til for eksempel Egypt har de jo klart å opprette et parlamentarisk system som de kan jobbe videre med.

Han tror den nåværende regjeringen har gode forutsetninger for å jobbe sammen mot ekstremisme.

– Det største fellestrekket til regjeringspartiene i Tunisia er at de er mot ekstrem islamisme.

Eksporterer mange

Men til tross for demokratisering og fravær av ekstreme krefter i maktposisjoner, er det noe som skurrer i Tunisia. Ifølge data fra International Centre for the Study of Radicalisation (ICSR) er Tunisia det landet hvor flest innbyggere har reist til Syria og Irak for å kjempe som fremmedkrigere – foran land som Saudi-Arabia og Libanon.

– Det er vanskelig å peke på gode grunner til at det er slik, sier Knut Vikør til Dagsavisen. Han er professor i islamsk historie ved Universitetet i Bergen, og følger Nord-Afrika tett.

– Det er lettere å forstå at man kan bli radikalisert og dra fra for eksempel Libya, men Tunisia er jo i mye større grad et fungerende samfunn.

Det er ikke bare utenfor egne grenser at Tunisias radikale elementer får spre frykt. Tall fra the Global Terrorism Database viser at antallet terroraksjoner og forsøk på terroraksjoner har skutt i været siden Ben Ali-regimet falt. Ansar al-Sharia står bak størsteparten av disse angrepene, mens andre islamistiske grupper og øvrige ukjente gjerningsmenn står bak de fleste andre.

Historisk bakteppe

Ekstrem islamisme har generelt hatt dårlige levevilkår i Tunisia de siste tiårene. Landet førte i mange år en eksplisitt sekulær og antiislamistisk politikk gjennom blant annet undertrykkelse av islamistiske organisasjoner og hijabforbud.

– Dette har å gjøre med den tida da Ennahda (se faktaboks) var den eneste opposisjonen Ben Ali hadde, sier Knut Vikør.

– Da ble motstanden mot Ennahda, og islamisme generelt, brukt som et generelt påskudd for regimets undertrykkende politikk.

Det er nå knyttet spenning til hvordan Tunisia vil håndtere situasjonen videre. Det er frykt for at turistnæringen, som utgjør en viktig del av landets økonomi, vil bli rammet.

– Vi er i krig med terrorismen, men vil ikke la oss skremme, sa Tunisias president Beji Caid Essebsi onsdag.