Saudi-Arabias utenriksminister Adel bin Ahmed Al-Jubeir. Ved hjelp av sin enorme oljerikdom finansierer det saudiarabiske kongedømmet moskeer og imamer over hele Europa. FOTO: HASAN JAMALI/NTB SCANPIX

Eksporterer ekstremisme

Arbeidsløshet og fattigdom kan være med på å forklare ekstremismen som lå bak Paris-angrepene. Men årsakene ligger også i Saudi-Arabia.

Verden

 

JAFFA (Dagsavisen): De nordlige forstedene i Paris, ikke langt fra Stade de France fotballstadium, er kjent for sine ekstreme islamister. Her er fattigdommen og arbeidsløsheten blant ungdom høy. Nettopp de sosiale gapene kan være med på å forklare hvorfor unge franskfødte muslimer tiltrekkes til ekstrem islamisme. Men forklaringen holder ikke for å forklare tiltrekningen til voldelig fundamentalisme. Ekstremismen kan ha røtter i Saudi-Arabia.

– Saudi-Arabia finansierer moskeene og imamene som preker i Frankrike og andre steder, sier Tsilla Herscho, Frankrike-ekspert ved Sadat-Begin senteret for Strategiske studier utenfor Tel Aviv.

– Radikale imamer har kanalisert bitterheten over fattigdommen og arbeidsløsheten mot Vesten og mot republikken, sier hun til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Hva er IS og hva vil de med oss?

Flere tiår

Allerede på 1960-tallet begynte kongeriket Saudi-Arabia å eksportere sin versjon av Islam, som heter wahhabismen. Hvis ikke det hadde vært for oljemilliardene, ville wahhabismen trolig ha forblitt en perifer gren innen sunniislam. Men oljen ga Saudi-Arabia muligheten til å spre sin fundamentalistiske teologi, ikke bare til land som Egypt og Pakistan, men også til muslimske immigranter i Europa.

– En ser det overalt i Europa, i Tyskland, i Frankrike, Belgia og andre steder. Dette har skapt grunnlaget som Den islamske staten IS, nå benytter seg av, forteller Liad Porat, en ekspert på sunniislamske bevegelser.

Imamer som preker i de saudi-finansierte moskeene i byer som Paris må blant annet bruke teologiske tekster som er sendt fra det fundamentalistiske kongeriket.

– Franske myndigheter er klare over dette, og prøver å stanse deres innflytelse, sier Herscho.

Vestlig alliert

Kongehuset i Saudi-Arabia leder et fundamentalistisk regime, med halshogginger av fengselsdømte og kjønnsapartheid mot kvinner, men utenrikspolitisk er landet alliert med Vesten. Alliansen gikk gjennom en krise etter 11. September 2001, da det ble klart at 15 av de 19 al-Qaida aktivistene som sto bak angrepene i New York var fra Saudi-Arabia.

Regimet forsøker å reformere seg. Saudi-Arabia er også involvert i bombingen av mål tilknyttet IS i Syria, og det til tross for at Saudi-Arabia selv skapte det ideologiske grunnlaget for jihadist-bevegelser som nettopp IS.

LES OGSÅ: Samler støtte til terrorkrigen

Gråsonen

Selv om IS og rivalen, den al Qaida-allierte Al Nusra fronten, fremdeles finner støttespillere i de rike Gulf-statene, opererer gruppene nå selvstendig i Irak og Syria. IS er i tillegg også dominert av irakere, spesielt i gruppens øverste sjikt der mange har hatt en bakgrunn i Saddam Husseins sikkerhetsapparat. Den brutale volden IS er blitt beryktet for har sin umiddelbare forhistorie i det sekulære Baath-regimet som styrte Irak under Saddam.

I sitt propagandaskriv Dabiq formulerte IS tidligere i år sin plan med angrepene mot byer som Paris.

– Det finnes to leire i verden som menneskeheten må velge mellom, enten den islamske leiren eller leiren til kufr, de vantro, står det i artikkelen som kom ut i februar.

Men ifølge Dabiq finnes det ennå også en gråsone mellom de to leirene som muslimer i Vesten lever i. Og målet med angrep mot Europa er å øke konflikten og hatet mellom muslimer og ikke-muslimer, slik at gråsonen blir visket ut og muslimene vil bli nødt til å ta et valg – enten å leve blant de vantro eller flytte til den islamske staten.

– Krigen mot denne gråsonen begynte med de velsignede angrepene den 11. September 2001, het det i propagandaskrivet.

LES OGSÅ: Forlenger unntakstilstanden