Dro i land historisk atomavtale

JERUSALEM (Dagsavisen): På arbeidsplasser rundt omkring i Teheran ble det i går delt ut søtsaker. Andre tydde til Twitter for å uttrykke glede:

- Vi er stolte av våre forhandlere. Dette er den beste avtalen vi kunne fått, skrev iraneren Danial Kavae.

Det var ved firetida natt til i går at EUs toppdiplomat Cathrine Ashton annonserte gjennombruddet - på Twitter:

- Vi har inngått en avtale, skrev hun.

Israel reagerer med forferdelse. Utenriksminister Avigdor Lieberman beskriver avtalen som Irans største seier siden revolusjonen i 1979. Statsminister Benjamin Netanyahu advarer Vesten om at avtalens konsekvenser er farlige.

- Dette er ikke en historisk avtale, men et historisk feilskritt, sa han i går.

- Nå har et av verdens farligste regimer kommet nærmere det farligste våpenet i verden, fortsatte Netanyahu.

Hans president, Shimon Peres, var mer forsonlig og oppfordret det iranske folket til å «innse at Israel ikke er en fiende».

USA og Israel

Avtalen har også skapt en krise i forholdet mellom USA og Israel. Men gjennombruddet i Genève kroner de diplomatiske anstrengelsene som president Barack Obama har kjempet for helt siden 2008, da han sendte et personlig brev til Irans daværende president, Mahmoud Ahmadinejad.

Ett år senere viste Obama hvor viktig han anså dialogen med Teheran: Da hundretusener av iranere i 2009 strømmet ut i gatene for å protestere mot regimet, unngikk Obama å gi sin støtte til demokratikravene, i skarp kontrast til det han gjorde 18 måneder senere da egyptere protesterte mot USAs allierte president Hosni Mubarak i Kairo.

Netanyahu kan nå bare lengte etter Ahmadinejad som forente verden mot Iran. Israels misnøye med en tilnærmelse mellom USA og Iran ble åpenbar allerede i fjor da landet lekket ut en etterretningsrapport som hevdet at amerikanske diplomater hadde åpnet en diskré «bakkanal» til Teheran. «Avsløringen» ble avvist av Washington. Men i går ble det kjent at den amerikanske toppdiplomaten William Burns hadde innledet hemmelige forhandlinger med Teheran allerede før den mer moderate Rowhani ble valgt til president i juni.

President Hassan Rowhani valgte i går å møte familiene til atomingeniører som er blitt drept de siste årene.

- Jeg er beæret over å møte martyrenes familier. Avtalen ville ikke ha sett dagslys uten deres offer, sa han.

Fra «Død over Amerika»

Iranske ledere som i tiår har oppfordret sine støttespillere til å rope «død over Amerika», snakker nå om dialog.

- Nå skal iranere lære seg å spise hotdogs, mens amerikanerne vil begynne å koke ghorme sabzi, spøkte Ali Hashem, en avisredaktør, og siktet til en berømt iransk suppe.

Men ikke alle i Iran er fornøyde. Avtalen med Vesten er også ventet å styrke det islamske revolusjonsregimet, som langt fra nyter bred støtte på grasrota.

- Avtalen er ikke på noen måte bra, skrev Mahtab Alikhani på Twitter.

- Jeg forstår ikke hvorfor folk er så glade, sa han.

Rett til å anrike?

Iran har nå forpliktet seg til å begrense urananrikingen til et nivå som kun kan brukes til energiformål. Uran anriket til et høyere nivå skal omformes. Inspektører vil få tilgang til de viktigste kjente atominstallasjonene. Til gjengjeld får Iran lettelser i sanksjonsregimet på minst sju milliarder dollar.

Målet nå er en bredere avtale i løpet av de neste seks månedene. Vesten ønsker at Iran skal avvikle delene av atomprogrammet som knyttes til atombombeproduksjon. Slik Teheran derimot forstår avtalen, er landets «rett» til å anrike uran nå garantert.

- Dette ble bekreftet og vil gjelde i alle framtidige avtaler, sa utenriksminister Mohammad Javad Zarif triumferende.

I et tegn på hvor vanskelige de kommende forhandlingene vil bli, benektet USAs utenriksminister, John Kerry, at Teheran har noen som helst rett til å anrike uran.

USAs president, Barack Obama, kaller avtalen et stort skritt i retning av en løsning på atomstriden. - For å si det enkelt, så avskjærer den Irans mest sannsynlige veier til en bombe, sier han.

Han sa i går at avtalen har åpnet en ny vei mot en tryggere verden.

Brende tilfreds

Norges utenriksminister, Børge Brende, som er på besøk i Midtøsten, er optimistisk.

- Dette er en historisk avtale som legger grunnlaget for en framtidig enighet. Midtøsten vil nå bli mer stabilt, og snakket om et angrep mot Iran er ikke lenger relevant, sa han i Jerusalem.

Men ellers i Midtøsten var stemningen mer nedstemt. Irans naboland i Persia-gulfen frykter ikke kun at Teheran vil fortsette å utvikle atomvåpen i det skjulte, men også at forsøkene på å dominere regionen vil få ny vind i seilene.

- Gulf-statene frykter at Iran vil se på avtalen som en oppfordring til å gjøre hva de vil i Midtøsten, sa i går Jamal Khashoggi, en saudiarabisk analytiker.

Iran, et ikke-arabisk og sjiamuslimsk land, anses som en trussel og rival av de fleste sunniarabiske land fra Kuwait til Egypt.

roger.hercz@dagsavisen.no

- Avtalen viktig på flere måter

Atomavtalen med Iran er viktig både fordi den tar bort den umiddelbare faren for at landet utvikler atomvåpen og fordi den bringer partene sammen i diplomati, mener seniorforsker Kjetil Selvik (bildet) ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen.

- Iran og USA finner ut av et stort og komplisert spørsmål diplomatisk, og man greier å enes om en politisk løsning på et veldig betent spørsmål som mange har sterke meninger om. Det er svært positivt for muligheten til å komme lenger, sier Selvik.

Partene virket allerede i går å tolke avtalens punkter om Irans rett til å anrike uran noe ulikt. Selvik tror det kan bero på at avtalen ikke eksplisitt anerkjenner denne retten, slik Iran krever, men at den implisitt gjør det ved å tillate anrikning av uran opp til fem prosent. Dette innebærer også at begge parter kan presentere avtalen som en seier.

- Den endelige anerkjennelsen vil komme den dagen en fullstendig avtale er på plass og Iran adopterer tilleggsprotokollen til ikkespredningsavtalen, sier Selvik. (NTB)