Verden

Drap øker mest i Mellom-Amerika

VOLD: Mens resten av verden blir et tryggere sted, blir Latin-Amerika bare farligere. Narkokrigen, paramilitære styrker og stater uten kontroll har ført til skyhøye drapsrater. Honduras er på drapstoppen.

Narkokrigen eskalerer og den organiserte kriminaliteten griper stadig dypere ned i samfunnslivet og kobles tettere til de politiske og økonomiske elitene i Honduras. En rekke forskere advarer nå om at 2014 kan bli året der det virkelig eksploderer i det lille landet med 8 millioner innbyggere midt i Mellom-Amerika.

- Honduras kan minne om El Salvador på 1980-tallet, med forsvinninger, dødsskvadroner og paramilitære styrker, sier Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo.

Narkokrigen i Mexico har fått mye internasjonal oppmerksomhet for de høye drapstallene, men sett i forhold til folketallet er drapsratene langt mer alarmerende i de mindre landene lenger sør i Mellom-Amerika (se kart).

Den nest største byen i Honduras, San Pedro Sula, er farligere enn Ciudad Juárez i Mexico, byen som de siste årene har vært sentrum for narkokartellene.

- Situasjonen er blitt verre og verre siden 2009. Honduras har utviklet seg mot en korrupt militærstat og voldsraten eksploderte i fjor til et nivå vi ikke har sett tidligere, sier Bull til Dagsavisen.

På drapstoppen

I 2009 ble de demokratisk valgte myndighetene i Honduras styrtet i et militærkupp. Etter det har situasjonen i landet utviklet seg til en humanitær krise. Drapsraten er nå høyest i verden blant land som ikke er i krig, med hele 82 drap per 100.000 innbygger, ifølge de nyeste FN-tallene. Til sammenligning er den høyeste drapsraten i Europa i Russland, med 11 drepte per 100.000. I Norge er den 0,6.

Den farlige kombinasjonen av narkotika, gjenger, våpen og straffefrihet har ført til ekstrem vold.

- De bryr seg ikke lenger, de vil drepe hvem som helst for hvilken som helst grunn, sier sikkerhetsforsker Leticia Salomón ved Det nasjonale universitetet i Honduras, til avisen the New York Times.

Mye militær

Honduras er, sammen med nesten like farlige El Salvador og Guatemala, blitt gjennomfartsåre for narkohandelen som går fra Sør- til Nord-Amerika. Den økende narkotrafikken har eskalert den allerede alarmerende gatevolden mellom Mellom-Amerikas fryktede og brutale gjenger, kalt maras.

Etter kuppet er Honduras blitt et av de farligste stedene i verden å være journalist. Det har vært en dramatisk økning i målrettede angrep på journalister, og også opposisjonspolitikere forsvinner eller blir drept. Risikoen for å bli tatt og straffet for drap og annen kriminalitet er svært lav, og politiet selv står bak mange av drapene.

Tette bånd mellom de militære, politiske og økonomiske elitene til de organiserte kriminelle har sørget for at statlige institusjoner ikke fungerer. Honduras er også et av regionens fattigste land. Arbeidsledigheten er høy og rundt 70 prosent jobber i uformell sektor - det er derfor lett å rekruttere unge til gjengene og narkohandelen. De siste årene har USA trappet opp sin militære tilstedeværelse, og det er også colombianske sikkerhetsstyrker i landet.

I november i fjor var det første regulære valget etter kuppet. Den avtroppende presidenten, konservative Pepe Lobo, var selv jordeier fra et av de verste narko-områdene i landet, og hans etterfølger, Juan Orlando Hernandez, har lovet å fortsette hans styrking av militærets tilstedeværelse for å bekjempe volden.

- En sentral del av problemet er at den ekstreme volden er så infiltrert i samfunnet generelt. Det er ikke bare banditter og gjenger som driver dette, men de lovlige elitene har også narkopenger som inntektskilde, sier Bull.

Private borgerverngrupper

En rapport fra Verdensbanken fra 2011 konkluderer med at Mellom-Amerikas voldsspiral hindrer økonomisk utvikling og vekst. Volden og drapene koster landene dyrt, i form av frykt, traumer og tapte menneskeliv, men landene går også glipp av økonomiske investeringer og bruker store summer på helsetjenester og sikkerhet.

I Mexico holder president Enrique Peña Nieto en lavere profil enn forgjengeren i krigen mot de mektige narkokartellene, men det har ikke har dempet volden eller svekket kartellene. I Mexico har nå borgerne tatt loven i egne hender og dannet private borgerverngrupper i kampen mot kartellene. De stoler ikke lenger på at myndighetene kan sørge for sikkerheten.

Tall fra FN viser at verden blir et tryggere sted, mens Latin-Amerika blir farligere. Fra 1995 har drapsratene gått ned over hele verden, bortsett fra i Mellom-Amerika og Karibia. Fra 2007 har drapsratene økt dramatisk i Mellom-Amerika, ifølge FN-rapporten «2011 Global study on homicide». Narkotrafikken er en åpenbar forklaring, mener både FN og Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull.

- Det kan virke paradoksalt at sikkerheten blir så mye verre, når alle andre sosiale og økonomiske indikatorer går rett vei - utdanningsnivået går opp, barnedødeligheten ned og fattigdommen minsker, selv om forbedringene er små i Mexico og Honduras, sier hun.

iselin.moller@dagsavisen.no

Advarer mot 
kutt i støtte

Hjelpeorganisasjonen Caritas har drevet voldsforebyggende arbeid i Mellom-Amerika i halvannet år. De siste årene har organisasjonen sett at andre utenlandske hjelpeorganisasjoner er blitt nødt til å avslutte arbeidet sitt i Honduras og andre latinamerikanske land på grunn av manglende finansiering. Programkoordinator Siri Blaser advarer mot at også den nye norske regjeringen kan komme til å nedprioritere Mellom-Amerika.

- Vi er urolige for at den nye regjeringen skal velge å nedprioritere Latin- Amerika, og da spesielt Mellom-Amerika hvor det er store menneskelige og humanitære behov knyttet til de problemene volden fører med seg, sier Blaser.

Caritas jobber i Honduras, El Salvador og Mexico og satser spesifikt på utdanning av unge i konflikt- og voldsforebyggende arbeid. De driver også yrkesrettet opplæring for å gi ungdom andre alternativer enn gjengene og narkohandelen.

I 2010 er det registrert totalt 468.000 drap i verden.

36 prosent av dem i Afrika, 31 prosent i Amerika, 27 prosent i Asia, 5 prosent i Europa og 1 prosent i Oceania.

Drapsraten har sunket siden 1995 i Asia, Europa og Nord-Amerika til et så lavt nivå at drap anses som sjeldent.

Drapsraten har steget til et kritisk høyt nivå i Sentral-Amerika og Karibia.

I Amerika skjer drapene oftest med skytevåpen. Kniv er vanligere i Europa.

25 prosent av drapene i Amerika begås av kriminelle gjenger, mot bare 5 prosent av drapene i Europa og Asia.

Kvinner blir oftest drept i nære relasjoner, mens menn oftere er offer for blind vold.

I 80 prosent av drapene i verden er menn både offer og gjerningsperson.

Kilde: Global study of homicide 2011 - United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC)

DRAP I VERDEN

Mer fra Dagsavisen