Terrorgruppa Den islamske staten (IS) har sitt hovedsete i byen Raqqa i Syria og har tidligere konsentrert angrepene mot mål i Syria og Irak. Flere nylige angrep tyder på at de utvider strategien, mener eksperter. FOTO: NTB SCANPIX

Dramatisk skifte fra IS

Angrepet i Paris kan innebære et dramatisk skifte for terrororganisasjonen IS. Om Vesten svarer med militær opptrapping, må vi være forberedt på nye angrep, mener Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.

Verden

Se interaktiv grafikk nederst i saken over IS-angrep i oktober og november

Terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) har tatt på seg ansvaret for terroren i Paris og franske myndigheter sier også at IS står bak. Om etterforskningen bekrefter dette, kan det bety at IS er i ferd med å endre strategi – bort fra statsbygging og kamp om territorier i kjerneområdene i Syria og Irak over til kompliserte og blodige terrorangrep i større deler av verden.

Samtidig handler angrepet i Paris trolig om nettopp kampen om territorier i Syria og Irak, og IS’ mål om å danne en islamsk stat, mener Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit. Det var i fjor sommer IS erklærte sitt mål om et globalt kalifat.

– Grunnen til at vi ikke har sett slike angrep fra IS tidligere er ikke fordi de ikke har hatt mulighet, men fordi de ikke har hatt interesse, sier hun til Dagsavisen.

– Hvorfor har de fått interesse nå?

– IS vil gjøre det klart for all verden at om dere velgere å trappe opp offensiven mot IS, så vil IS som terrorbevegelse benytte seg av sitt fulle potensial. Hvis vi tar krigen til IS, tar de krigen til oss.

Mye er fortsatt svært uklart om angrepene i Paris, men flere eksperter understreker at de var godt planlagt. Terroristene slo til mot flere ulike mål samtidig.

LES OGSÅ: IS-ledere møttes i amerikanske fengsler

Angriper bredere

Allerede før terroren i Paris i helgen har IS begynt å demonstrere hva den er i stand til utenfor kjerneområdene i Syria og Irak. Terrorgruppa har tatt på seg ansvaret for det russiske flyet som styrtet i Egypt i oktober, og for selvmordsaksjonen i Libanon sist uke. Angrepet i Beirut skjedde i et nabolag der den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen står sterkt. Hizbollah er alliert med Iran og kjemper på det syriske regimet og Bashar al-Assads side i krigen i Syria, og dermed mot IS.

Russland har deltatt tungt i bombingen av sunnimuslimske IS i Syria siden slutten av september. Også Frankrike har deltatt i luftangrep mot IS i Syria, senest sist helg ble et oljeforsyningsanlegg som kontrolleres av IS, angrepet i et fransk luftangrep, ifølge det franske forsvaret.

Frankrike og Russland står på hver sin side i krigen i Syria. Mens Putin er det syriske regimets nærmeste allierte og på lag med Assad, så har Hollande vært blant opposisjonens tydeligste støttespillere og gjentatte ganger krevd at Assad ikke kan være en del av en fredelig løsning i Syria. Samtidig bomber begge land terrorgruppa IS.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Global strategi

IS har i det siste tapt landområder i Syria og Irak på grunn av opptrappingen av krigen mot dem, dette kan være IS’ sitt svar, tror også IS-forsker William McCants.

– De vil varsle sine største motstandere om at hvis de fortsetter å hindre statsbyggingen, vil det koste dem dyrt, sier han til nettstedet Vox, og understreker at teorien hans er ren gjetting siden ingen kan vite noe om terroristenes grunner for angrepene på Paris ennå.

McCants har skrevet boka The ISIS Apocalypse om terrorgruppa.

IS-forsker Harleen Gambhir ved det amerikanske Institutt for studiet av krig, mener angrepene i Paris, flystyrten i Egypt og selvmordaksjonen i Libanon, tyder på at IS er i ferd med å prioritere terrorangrep på sine utenlandske fiender.

Alle land som på et eller annet vis kan knyttes til kampen mot terrororganisasjonen i Syria og Irak, er potensielle mål for IS’ globale strategi, ifølge Gambhir.

– Gjennom regionale sympatisører og angrep som skaper kaos i resten av verden, kan organisasjonen bli i stand til å utvide og kanskje framprovosere en global apokalyptisk krig, sier Gambhir til avisen New York Times.

Men om målet var å skremme vestlige stormakter fra å krige mot IS, har de høyst sannsynlig mislykkes, mener William McCants. I stedet er det trolig at det vil komme både flere og hardere angrep på terrorgruppa nå.

Hva som vil skje videre avhenger av hvordan vestlige land reagerer, sier Hellestveit. Frankrikes president Hollande har allerede varslet en militær opptrapping da han lørdag sa at Frankrike kommer til å kjempe «en nådeløs kamp». Og søndag kveld kom meldingen om at Frankrike har bombet IS-mål i Syria fra det franske forsvarsdepartementet.

Opptrapping

Om vestlige Nato-styrker går tyngre inn i Syria og Irak, og også inn på bakken i Syria, er det «ikke urealistisk at IS kommer til å gjenta denne type angrep», mener Hellestveit. Da vil også Europa få behov for å beskytte seg selv i større grad.

– I så fall vil dilemmaene vi har sett europeiske land streve med de siste par månedene bare bli enda mer betente. Om vi skrur opp volumet på våre militære operasjoner, vil ikke den humanitære krisen Syria og Irak bli mindre, det motsatte vil skje og de som kommer til Europa vil i enda større grad ha beskyttelsesbehov. Middelhavet kan ikke stenges, sier hun.

Verdens ledere møttes søndag kveld til G20-møte i Tyrkia der terroren i Paris og kampen mot IS naturlig nok vil prege agendaen. Topplederne reiste rett fra samtaler om en politisk løsning på krigen i Syria i Wien.

LES OGSÅ: - Ikke USAs krig