Jamal og Said tør ikke bruke sine virkelige navn. FOTO: AMNESTY INTERNATIONAL NORGE

Dobbelt straffet i Syria

De er både opposisjonelle og homofile. Det ga Jamal og Said dobbel straff i Syria.

– Det var kjærlighet ved første blikk, sier 22 år gamle Said om det første møtet med kjæresten Jamal.

De to møttes på en bar i Damaskus i 2013, midt i Syrias blodige borgerkrig, som nå har vart i over fem år. De var begge politisk aktive og i opposisjon til det sittende Assad-regimet. De ble kjærester fra første stund. I hemmelighet.

– Det er ikke tolerert å være homofil i Syria. Det var en av grunnene til at vi måtte flykte, sier Said til Dagsavisen.

LES OGSÅ: De siste dagers skeive

Fikk trusler

De to er på besøk i Oslo i forbindelse med Oslo Pride, en festival med fokus på menneskerettigheter og situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede rundt i verden. I Syria kunne verken Jamal eller Said fortelle om legningene sine til familiene. Det bringer skam, og er ikke noe en snakker høyt om, sier Said.

Etter at han ble arrestert i 2012 av Assads sikkerhetsstyrker, fikk han dobbelt straff da de fant ut at han både var opposisjonell og homofil. Han ble torturert og voldtatt i fengselet, og ble tvunget til å se andre innsatte bli torturert til døde. Etter at han slapp ut, fortalte sikkerhetsstyrkene Saids familie at han var homofil. Onkelen hans ringte og truet med å drepe han. Said forlot hjembyen og reiste til Syrias hovedstad Damaskus.

– Det kom jo noe godt ut av det – jeg møtte Jamal, smiler han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Stor skam

I dag har de to funnet en trygg havn i Berlin i Tyskland. De beskrives som «sårbare flyktninger» av FNs høykommissær for flyktninger UNHCR, både fordi de er homofile og fordi Jamal er hiv-positiv. Det var dårlig hjelp å få i Damascus, forteller han.

– Fordi hiv forbindes med sex og homofili, er det ikke prioritert og vi har ingen eksperter. Det finnes for eksempel bare én tannlege i hele Damaskus som ville hjelpe meg fordi jeg har hiv, sier Jamal (28) til Dagsavisen.

Han var redd han skulle dø da han ble arrestert i 2012 og satt i en liten celle med 120 andre fanger. Det var varmt, lite luft og ikke nok plass til å sitte. Ofte sto fangene i timevis. Jamal fikk diaré, feber og hoven hals.

– Jeg trodde jeg skulle dø. Til slutt sa jeg at jeg var hiv-positiv. Jeg fikk ikke medisiner, men ble stengt inne på et lite rom i ti dager, forteller Jamal.

Sårbare flyktninger

Når Stortinget nå er blitt enige om å ta imot 8.000 flyktninger fra Syria i løpet av de neste to årene, er det uklart hvor mange som vil være såkalt sårbare flyktninger. Ifølge FN er sårbare flyktninger folk som er forfulgt på grunn av politisk ståsted eller seksuell legning, syke og skadde og barn og enslige kvinner. Over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria de siste årene, og 95 prosent holder til i Syrias naboland.

Ifølge UNHCR er rundt ti prosent av disse, altså i underkant av 400.000, ekstra sårbare, og har ikke mulighet til å få beskyttelsen de trenger der de er.

Amnesty International Norge vil at alle flyktningene Norge tar imot skal være sårbare flyktninger. Både Jamal og Said bruker dekknavn i frykt for at familie og kjente i Syria skal finne ut at de er homofile. Ifølge syrisk lov er homofili kriminelt, og kan straffes med mellom seks måneder og tre år.

Kaster hijaben

Jamal og Said tror likevel noe er i ferd med å endre seg i Syria.

– Krigen har gjort folk mer tolerante. Hvis du ser døden komme, bryr du deg mindre om noen er homofile eller ikke, sier Jamal.

Han presiserer at han snakker om folk i noen byer, og ikke på landsbygda. Terrorgruppa IS har tatt kontroll over deler av Syria, og er kjent for å henrette homofile. Jamal og Said tror likevel folk i for eksempel Damaskus er i ferd med å bli mer liberale.

– Flere kvinner har kastet hijaben. Folk orker ikke å leve strenge religiøse liv hvis de tror de har kort tid igjen å leve. Da velger man å leve slik man egentlig vil, sier Said.

De to fikk hjelp av FN i Libanon, og nylig tok Tyskland imot paret. De startet nye liv i Berlin i januar i år.

– Det var som å bli født på ny, sier Jamal, og forklarer: Han får medisiner, har et trygt sted å bo, de kan være seg selv, og ikke være redde.

De to har alltid vært politisk aktive, og jobbet også som journalister i borgerkrigens første år. Nå er de i ferd med å lære seg tysk, og vil tilbake til studiene.

– Vi vil bare ha et vanlig aktivt liv, sier Jamal.

LES OGSÅ: Gåten Assad i Damaskus