Verden

– Disse menneskene har nådd punktet der døden er bedre enn livet

– Det vil bare vare en uke, da kommer vi hjem, lovte faren til palestinske Sara Moussa al-Hilwa selvsikkert da hun var en liten jente. 70 år senere bor hun og sønnen fortsatt i en fattig flyktningleir.

Bilde 1 av 2

RAMALLAH (Dagsavisen): I disse dager markerer palestinerne al-Naqba, den palestinske katastrofen i 1948, og al-Hilwa husker tydelig den skjebnesvangre dagen som forandret hennes liv.

– Mine foreldre hadde hørt om Dir Yassin-massakren, og var redde for at jødene nå skulle komme etter oss. Så min far kom hjem med en lastebil. Vi tok alt vi kunne, og kjørte, sier 76-åringen, mens vi sitter i hennes enkle hjem i flyktningleiren al-Amari sør for Ramallah.

Mens det jødiske styret hadde akseptert FNs delingsplan, som snakket om å opprette en israelsk og en palestinsk stat i Det britiske mandatområdet, ble forslaget avvist av den arabiske siden. Dagen etter at Israel erklærte sin stat for 70 år siden gikk militære styrker fra Egypt, Syria, Jordan og Irak til angrep. Israel vant, og den palestinske tragedien ble et faktum.

Sara var ikke alene i å flykte. Mer enn 710.000 palestinere flyktet eller ble drevet ut av sine landsbyer og byer.

Noen dro til Libanon og Syria, andre til Jordan og Gaza. Siden har det palestinske samfunnet aldri vært det samme.

Sara Moussa al-Hilwa i sitt «midlertidige hjem» i Amari-leiren. Hun har vært der i 70 år.

Sara Moussa al-Hilwa i sitt «midlertidige hjem» i Amari-leiren. Hun har vært der i 70 år.  Foto: Roger Hercz

Identiteten

Traumet knyttet til 1948 er i dag en grunnleggende del av den palestinske nasjonale identiteten. I forsøk på å ivareta samfunn som er gått tapt, ser man ennå i dag unike fenomen inne i flyktningleirene.

– Rundt to-tredeler av flyktningene velger å gifte seg med folk fra samme opprinnelige landsby eller by. Dette er mekanismer for å opprettholde identiteter, forteller den norske sosialantropologen Dag Tuastad, som har forsket på ekteskapsmønstre i Gaza.

Men nå ser en også et annet mønster. Etter at palestinske ledere i tiår har lovet at dagen vil komme da flyktningene vil kunne vende hjem, begynner det å bli klart for mange at dette var tomme løfter. Etter et livslangt opphold i «midlertidige» rønner, føler mange seg brukt og manipulert av sine ledere.

Les også: Israel 70 år og sterkere enn noensinne

– Solgte illusjoner

– Dette har bare vært tomt snakk, de har solgt oss illusjoner, sier Hajem Yousef Mahadi, en 74-år gammel flyktning, opprinnelig fra byen Lydda.

Hajem visste det ikke da, i 1948, men hennes skjebne, og den til tusenvis av andre – ble faktisk forseglet av en enkelt gest. Da David Ben Gurion, Israels første statsminister, ble spurt hva som skulle gjøres med lokalbefolkningen i Lydda, viftet han bare med hånden. Over 50.000 mennesker ble drevet ut.

Men den voksende følelsen blant mange flyktninger av å ha blitt brukt som politiske brikker, er ikke ubegrunnet. Fjernsynskanalen Al Jazeera og avisen The Guardian fikk nylig tilgang til lekkede dokumenter fra det palestinske fredsforhandlingsteamet. Fra de dokumentene viste det seg at den palestinske ledelsen ikke aktet å kjempe for at flyktningene skulle få vende hjem.

Ghassan Khattib, en tidligere statsråd, forsvarer ledelsen, og sier at Naqba’en ikke bare handler om flyktningene.

– Al-Naqba var et vendepunkt for alle palestinere, og nå handler dette om å kjempe for selvbestemmelsesrett og en egen stat, sier Khattib til Dagsavisen.

– For palestinerne er «Naqba’en» noe som fortsetter til den dag i dag, sier han, sikter til krisen rundt Jerusalem, utløst av USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad.

Les også: Trumps anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad: Nå skylder Israel Trump noe

Døden bedre enn livet

40-årige Khaled, sønnen til flyktningen Sara, kunne ha vært et symbol på palestinernes fremtid. Han er sterk og kjekk. Men han er også arbeidsløs og har blitt skutt to ganger i beina.

I dag følger han med på en ny generasjon palestinere som demonstrerer ved grensen mellom Gaza og Israel. Han ser at noen nesten velger å løpe mot de israelske kulene.

– Verden må forstå. Disse menneskene har nådd punktet der døden er bedre enn livet, sier han.

I 1948 valgte også George Deek fra Jaffa og Vera, hans unge forlovede, å flykte. De dro til Libanon, dit flere hundre tusen andre palestinere hadde flyktet. Men så gjorde Deek noe overraskende – han bestemte seg for å snu og vende hjem.

For to ting George og de andre var blitt fortalt, skjedde ikke: For det første slaktet ikke jødene alle palestinerne de så, og for det andre greide ikke arabiske styrker å nedkjempe den unge jødiske staten.

I tillegg hadde George hatt jødiske venner, og en slik venn hjalp ham hjem til Jaffa. Hans barnebarn George, oppkalt etter bestefaren, er i dag evig takknemlig.

– Hans beslutning om å snu og vende tilbake er grunnen til at jeg står foran dere i dag ikke som en palestinsk flyktning, men som en israelsk diplomat, forteller barnebarnet George.

I dag er barnebarnet en toppdiplomat innad i det israelske utenriksdepartementet i Jerusalem.

Klandrer lederne

George har slektninger i Syria og Libanon, og han har dyp sympati med de palestinske flyktningene. Men han mener at markeringen av Naqba’en har forandret seg – og at den i dag i mindre grad dreier seg om palestinernes tragedie – og i større grad er blitt en mobiliseringskampanje for å undergrave Israels rett til å eksistere.

– Altfor lenge har palestinere vært fanget i en syklus av hat og frustrasjon. Jeg klandrer ikke palestinere for å føle sorg, sinne og desperasjon. Men jeg klandrer deres lederskap. I stedet for å minnes den menneskelige tragedien som Naqba’en er, forvandlet lederne markeringen til et angrep mot Israels rett til å eksistere, sier George til Dagsavisen.

Israel hevder at mange også i utlandet er mindre motivert av en genuin omsorg for flyktningene og mer av et hat mot Israel. Som eksempel peker israelerne på skrekkhistoriene fra steder som den palestinske Yarmouk-leiren i Syria som i de senere årene er blitt gasset og bevisst utsatt for utsulting, uten at dette har skapt protester i Vesten. Israel selv nekter å la dagens flyktninger vende hjem, og sier at det vil bety slutten på Israel som en jødisk stat.

Les også: Jared Kushner i Jerusalem: – Vi står sammen med Israel fordi vi tror på menneskerettighetene

Omfavne Israel

De fleste arabere vil være uenig med Deek, men diplomaten av palestinsk opprinnelse mener at den arabiske verden burde omfavne Israel. Deek mener at arabiske samfunn i stor grad har mistet evnen til å akseptere «den andre», til å skape tolerante, pluralistiske samfunn, og at hatet mot Israel i seg selv er blitt et alvorlig hinder for arabiske samfunn.

Ved å anerkjenne Israel, ved å anerkjenne menneskeligheten på den andre siden, vil arabiske samfunn dermed kunne frigjøre seg selv og gjenvinne tidligere storhet, mener Deek. Og det er her Naqba-markeringen, slik den er i dag, har sviktet, sier diplomaten.

– Den eneste måten å løse en vanskelig fortid på er å bygge en fremtid. Forhåpentligvis vil palestinske ledere velge en framtidig av fred i stedet for en framtid herjet av konflikt, forteller den israelske diplomaten oss.

Men innad i Israel er det problematisk bare å snakke om Naqbaen. Landets kulturminister Miri Regev truet nylig å kutte budsjettstøtten til Cinemateket i Tel Aviv som akkurat hadde arrangert filmdager med Naqba’en som tema. Ifølge historikeren Raz Chen fra det hebraiske universitetet i Jerusalem blir ikke fortrengningen av Naqba’en bare et forsøk på å glemme et ubehagelig kapittel fra fortiden.

– Dette skulle jo være et land uten folk for et folk uten land, så en må slette alle tegnene til nærværet av de menneskene som var her før oss, sier israeleren til Dagsavisen.

Regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu forsøker å kneble demokratiske debatter ikke bare rundt Naqba’en, men også andre tema knyttet til menneskerettighetsbrudd. Professor Chen, derimot, framholder at det nå er avgjørende at israelere lærer om hva som skjedde under de skjebnesvangre dagene i 1948. Ikke bare avgjørende – han sier at freden avhenger av det.

– Dette er den eneste måten å finne en løsning på, å få til en fred. Vi må forstå hvordan den andre siden oppfatter vår felles historie, sier Chen.

Les også: FN avviser USAs Jerusalem-anerkjennelse

Mer fra Dagsavisen