– Dette var en bevisst provokasjon fra israelsk side

JAFFA (Dagsavisen): I går fløy general Amikam Norkin, sjefen for Israels flyvåpen, til Moskva. Med seg hadde han kart og logger. Målet var å overbevise russerne om at Israel ikke var ansvarlig for nedskytingen av er russisk fly i Syria mandag.

Dette virker klart så langt: Ved nitiden om kvelden lokal tid mandag kom israelske jagerfly inn mot den syriske kystbyen Latakia og bombet en bygning hvor Syria utviklet våpen som utgjorde en seriøs trussel, ifølge israelerne.

Bygningen lå bare noen hundre meter fra en russisk militærbase.

En time senere forsøkte syriske styrker å skyte ned de israelske flyene ved hjelp av sine russiskproduserte S-200 rakettsystemer. Resultatet ble at Syria skjøt ned et alliert russisk IL-20M spaningsfly med 15 menn om bord. Flyet var da 35 kilometer ute i Middelhavet på vei mot landing sør for Latakia.

Det var et russisk IL-20M fly med 15 russiske tjenestemenn om bord som ble skutt ned mandag. Foto: Ntb Scanpix

[ Les mer: Midtøstens neste krig?  ]

Raseri

Russland svarte med raseri, og har truet med represalier mot Israel. En talsmann for forsvarsdepartementet i Moskva anklaget de israelske flyene for å ha skjult seg i linjen bak det russiske flyet, og dermed skapt situasjonen som førte til at flyet ble skutt ned.

Da Tyrkia skjøt ned et russisk Sukhoi Su-24M fly som ved en feiltakelse hadde passert inn i tyrkisk luftrom i 2015, fryktet mange en konfrontasjon mellom Russland og Nato-medlemmet Tyrkia.

– Foreløpig ser det ut som om Russland ønsker å begrense flammene, sier professor Vera Kaplan, en israelsk-russisk ekspert på forholdene mellom de to landene.

– Jeg tror de to landene har så mange samsvarende interessert at forholdet vil overleve. Men det skjer samtidig så mye på bakken at en kan aldri vite, sier hun til Dagsavisen.

Militært narrespill er del av enhver krig. Da Israel i 1981 bombet en atomreaktor utenfor Bagdad, fløy flyene lavt langs grensen mellom Jordan og Saudi-Arabia. Da Israel i 2007 bombet en syrisk atomstruktur i Deir ez-Zor, fløy flyene langs grensen mellom Tyrkia og Syria.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Russlands president Vladimir Putin har en skjør forståelse for hverandres krigføring. De siste årene har de to møttes en rekke ganger. Foto: NTB scanpix

Farlig

Men det at syriske styrker skjøt ned et alliert fly under et fiendeangrep sier noe om hvor risikabelt bildet er blitt. Krigsfly fra forskjellige land som Russland, USA, Syria, Tyrkia, Israel, Jordan, Frankrike, Storbritannia og De forente arabiske emirater deler det begrensede luftrommet over krigsslagmarken, og til tider går det galt.

For å unngå ulykker har Israel og Russland opprettet en krisetelefonlinje mellom den russiske basen sør for Latakia og det israelske militærhovedkvarteret. Russisk-talende offiserer bemanner telefonen på den israelske siden. Men Moskva anklager Israel denne gangen for å ha informert Russland om det foregående angrepet kun ett minutt før det startet.

– Dette var en bevisst provokasjon fra israelsk side. Resultatet er at 15 russiske tjenestemenn er døde, sa Igor Konasjenkov, en talsmann for forsvarsdepartementet i Moskva.

Vera Kaplan tror det kan være en annen forklaring.

– Dette er flaut for Moskva. Her ble et russisk fly skutt ned av et russisk våpen. Hva det var som skyldtes nedskytingen er uklart. En mulighet er at det syriske mannskapet var inkompetent. Men en annen mulighet er at det russiske S-200 systemet ikke var tilstrekkelig avansert til å unngå såkalte «vennligsinnede» fly, sier hun.

Les mer: Assad nærmer seg seier i Syria

Handlefrihet

Nå frykter Israel at nedskytingen vil føre til at Russland begrenser landets handlefrihet. Israel har to erklærte mål i Syria: Å hindre at den libanesiske Hizbollah-geriljaen får overlevert avanserte våpen og å hindre at Iran, landets erkefiende, etablerer seg i nabolandet.

Senest i går avviste Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah at Israel kan lykkes.

– Uansett hva dere gjør for å angripe ruten, er saken allerede avgjort. Motstandsbevegelsen besitter presisjonsvåpen, sa han i en tale som ble kringkastet på geriljaens al-Manar fjernsynskanal. Hizbollah er antatt å besitte over 100.000 raketter.

Men på sin egen base sør for Latakia har Russland også utplassert det langt mer avanserte S-400 våpensystemet som i praksis gir Moskva herredømme over luftrommet i en radius på 400 kilometer. Amerikanerne har for lengst begrenset sine luftangrep i Syria, av frykt for det russiske våpensystemet.

Les mer: Syrere frykter neste storangrep

Mulige årsaker

Israel er alliert med USA, men vet at Russland er de nye sjefene i Syria. Hva var det da som fikk Israel til å angripe et syrisk mål kun få kilometer fra det russiske S-400 rakettbatteriet?

Årsaken er trolig en av tre:

At målet som ble angrepet var så truende at Israel anså det som verd risikoen.

At Israel har utviklet et våpensystem som reduserer farene fra S-400 rakettene.

At Israel angrep inne i den russiske enklaven for å signalisere at Jerusalem ikke vil akseptere en slutt på borgerkrigen i Syria som ikke tar hensyn til Israels sikkerhetsinteresser.

Israel har innrømmet å ha gjennomført 200 angrep i Syria de siste to årene. Angrepene tiltok i juli i fjor etter at Russland, USA og Jordan ble enige om en stabiliseringsavtale for sørvestlige Syria som Israel hevdet at ikke tok deres interesser i betraktning. Blant annet skulle iranske styrker få etablere seg inntil fem kilometer fra den israelske fronten.

Israel innledet da intense bombetokt som for å signalisere at landet vil undergrave den framtidige stabiliteten i Syria hvis ikke avtalen forandres. Dette kan igjen være målet.

Analytiker Anton Mardasov fra Det russiske rådet for internasjonale affærer, mener derimot at Russland ikke ønsker å begrense Israel, men heller «bruker» Israel mot Iran, ifølge avisen Nezavisimaja Gazeta.

– Kreml trenger Israel i Syria for å begrense Irans innflytelse, skrev avisen i går, ifølge nyhetsbyrået TASS.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sentale aktører i Syria

Syrias regjering: Regimet til president Bashar al-Assad kontrollerer nå mesteparten av Syrias tett befolkede områder, deriblant hovedstaden Damaskus, storbyen Aleppo og hele kystregionen.

Russland: Russerne har vært regimets viktigste støttespiller siden september 2015 og har sørget for Assads militære comeback. Russiske fly har angrepet både IS og en rekke andre opprørsgrupper.

Kurderne: Kontrollerer mesteparten av regionen langs den tyrkiske grensen. Har med amerikansk støtte vært den mest effektive styrken i kampen mot IS.

Tyrkia: Tyrkerne har vært en viktig støttespiller for den syriske opposisjonen, men har vært mer opptatt av å slå ned kurderne i Nord-Syria enn å bli kvitt Assad. Tyrkia har beholdt nære bånd til opprørere i Idlib-provinsen nordvest i Syria.

Opprørere: Har nå kun kontroll over Idlib-provinsen, der islamistiske styrker, deriblant al-Qaida-tilhengere, har mest innflytelse.

USA: Leder den internasjonale koalisjonen som har drevet luftkrig mot IS, og støtter samtidig de kurdiskkontrollerte områdene nordøst i Syria.

Iran: Sjiastyrte Iran er en av Assads mest lojale støttespiller. Finansierer den libanesiske Hizbollah-militsen, som også kjemper på regimets side.

Kilde: DPA, NTB