Dette står på spill i Tyrkia

Valglokalene i Tyrkia er nå stengt. Det endelige resultatet er ventet senere i kveld. 

Følg resultatene her: De ønsker økt makt til Erdogan: Nå leder de

Historisk avstemning

I dag sier rundt 55 millioner tyrkere ja eller nei til å gi president Recep Tayyip Erdogan utvidet makt gjennom en folkeavstemning om å endre grunnloven.

Det skjer i et Tyrkia der rundt 47.000 avventer en dom i fengsel og 120.000 har fått sparken på jobb, noe som var myndighetenes reaksjoner mot befolkningen etter kuppforsøket i juli 2016.

Grunnlovsendringene ble allerede vedtatt i Tyrkias nasjonalforsamling i januar.

LES OGSÅ: Handler ikke om valgkamp

Hva innebærer avstemningen?

Kritikere frykter at grunnlovsendringene vil gi presidenten all makt, på bekostning av statsministeren, nasjonalforsamlingen og domstolenes uavhengighet.

Stemmer det tyrkiske folk ja, går Tyrkia fra et parlamentarisk system til et system som ligner mer på USAs styringsmodell, med en utøvende presidentmakt - dersom man ser bort ifra Høyesterett og Kongressen.

Det skriver eksperten Asli Aydıntaşbaş for tenketanken European Council of Foreign Relations.

Hva betyr endringene i praksis?

Går grunnlovsendringene igjennom, sitter den tyrkiske presidenten med all utøvende makt, skriver Aydıntaşbaş for ECFR.

*Presidenten vil lede regjeringen og partiet, og utnevne de øverste dommerne uten nødvendig godkjenning fra nasjonalforsamlingen.

*Presidenten får utvidet makt over utnevnelser av viktige stillinger innenfor rettsapparatet, nasjonalforsamlingen og eget parti.

*Statsministerens betydning fjernes.

I dagens Tyrkia har presidenten en symbolsk og ikke-politisk posisjon.

Statsministeren og regjeringen har utøvende makt i dag.

Hvorfor er folkeavstemningen omstridt? 

Kritikere mener endringene vil fjerne maktbalansen mellom det tyrkiske samfunnets mektigste institusjoner.

Venezia-kommisjonen, som overvåker menneskerettighetene i Europa for Europarådet, har uttalt at endringen vil innebære "et farlig tilbakeskritt for Tyrkias tradisjon som konstitusjonelt demokrati".

Kommisjonen advarer også mot at endringene kan bane vei for "et autoritært og personlig regime".

Hvor lenge kan Erdogan bli sittende?

Grunnlovsendringene åpner opp for en utvidet regjeringsperiode fram mot 2029.

Hva sier meningsmålingene? 

Meningsmålinger har vist et knapt flertall for ja-siden, ifølge Reuters.

Men blant tyrkere som er bosatt i utlandet, viser en måling fra MAK at flertallet er imot: 62 prosent vil stemme nei, mot 38 prosent ja, ifølge Europe Elects.

Hva vil avstemningen bety for Tyrkias forhold til Europa? 

Ekspertene har lenge sagt at et EU-medlemskap for Tyrkia blir stadig mindre sannsynlig.

Forholdet mellom EU og Tyrkia ble forverret da Erdogan beskyldte Tyskland for “nazi-oppførsel” etter at tyrkiske ministre ble nektet å drive valgkampanje i Tyskland og Nederland.

Stemmer folket for grunnlovsendringene, kan kontakten mellom EU og Tyrkia bli enda mer krevende.

Det vil også kunne påvirke flyktning- og migrantavtalen Tyrkia inngikk med EU i 2016.

Tyrkias økonomi er derimot svært avhengig av Europa. I praksis har ikke Erdogan råd til at konfliktnivået stiger ytterligere, skriver eksperten Aydıntaşbaş.

Analytikeren mener den tyrkiske presidenten har lagt om tonen overfor europeiske land i det siste.

Hva skjer etterpå? 

Aydıntaşbaş fra tenketanken ECFR ser to scenarioer:

*Det optimistiske scenario er at Tyrkia stemmer nei (eller eventuelt ja, med knapp margin). Det vil endre Erdogans tone overfor Europa, og vil kreve endringer i måten Tyrkia behandler menneskerettighetene. 
*Det pessimistiske scenario er at Tyrkia stemmer ja. Det vil styrke Erdoğan anti-EU-retorikk, og anti-tyrkiske holdninger i Europa.

En formell utsettelse av EU-medlemskapsprosessen er derimot usannsynlig i øyeblikket, mener analytikeren.

Hvem støtter Erdogan?

Regjeringspartiet AKP og det ultra-nasjonalistiske partiet MHP.

Erdogans tilhengere hevder at grunnlovsendringene vil gi stabilitet i Tyrkia, og forhindre skjøre regjeringskoalisjoner.

Tyrkia er i dag i en krevende situasjon: Krigen i Syria spiller over grensen med nabolandet, voldsnivået i Tyrkias kurdiske områder er høyt, og økonomien er presset.

Dette er noen av argumentene regjeringen og et flertall i nasjonalforsamlingen bruker for at landet trenger "en sterk leder".

Hvem er Erdogans kritikerne?

Opposisjonen, og særlig det kurdiskvennlige opposisjonspartiet HDP, har markert seg som sterke motstandere.

Flere enn 5.000 medlemmer av partiet sitter fengslet etter kuppforsøket i Tyrkia sommeren 2016.

Kilder: European Council on Foreign Relations, Dagens Nyheter, NTB og Politiken

LES OGSÅ: Liberale splittet og svekket