– Dette kan ikke Trump bestemme

Hun er 28 år og har sitt eget talkshow på TV i Malawi. Hun driver aktivisme både på grasrota, regionalt og internasjonalt for å fremme seksuelle og reproduktive rettigheter for ungdom i afrikanske land.

Det kunne gått så veldig annerledes for Tikhala Itaye.

I Malawi blir 29 prosent av unge jenter mellom 15 og 19 år mødre for første gang.

– Og da er ikke engang jentene som blir gravide mellom 11 og 15 år tatt med i statistikken, sier Itaye.

Les også: Barn sendes til opplæringsleirer for sex

Trump stanset penger

På bare få år har den 28 år gamle jussutdannede kvinnen plassert seg i fronten i den internasjonale kampen for jenter og kvinners rettigheter.

Da Donald Trump ble innsatt som president i fjor og straks gjeninnførte den såkalte «global gag rule», vekket det sterke reaksjoner både i USA og internasjonalt.

Bestemmelsen gjør at USA stanser penger til organisasjoner i utlandet som tilbyr eller gir informasjon om abort, eller arbeider politisk for å endre abortlovgivning. Pengestansen berører organisasjoner som også jobber med all slags arbeid innen seksuelle og reproduktive rettigheter.

Dermed kom She Decides i gang – en internasjonal motkampanje initiert av den nederlandske regjeringen, som tar til orde for kvinners rettigheter på området og samler inn penger for å veie opp for reduksjonene fra USA.

– Trump og USA kan ikke bestemme hva som er kvinner og jenters rettigheter, det er det bare vi selv som kan. Ingen mann kan bestemme hva slags tjenester en kvinne eller jente trenger, sier Tikhlana Itaye, som i forrige uke besøkte Norge.

SheDecides kom som en internasjonal motreaksjon til at president Trump gjeninnførte den såkalte «global gag rule». Her fra 8. mars-markeringen i Oslo i fjor. FOTO: NTB SCANPIX

Etter å ha drevet aktivisme både lokalt og regionalt i Sørøst-Afrika er hun blitt en av de globale ambassadørene i She Decides-bevegelsen, som kom i gang i Brussel i mars i fjor.

Les også: Over 40 land demmer opp for Trumps abortkutt

Måtte knele foran faren

– For meg startet engasjementet med mine egne opplevelser i oppveksten, sier Itaye.

Hun mistet moren sin da hun var seks år, og faren da hun var 21. Da moren døde, flyttet hun inn til faren, som var alenefar i 4–5 år for henne og søsknene. Faren levde i tråd med en kultur der kvinnen er underlegen mannen.

– Jentene skal stå opp klokken seks, sørge for frokost for faren, vaske i huset. Jeg måtte knele for faren min for å spørre om noe. Jeg hadde en bror som ikke måtte gjøre noe av det. Å gå gjennom det, å oppleve disse forskjellene, det gjorde noe med meg, sier Itaye.

Familien bodde i flere ulike afrikanske land, og Itaye begynte etter hvert på jusstudier i Namibia.

– Jeg hadde universitetslærere som ba om seksuelle tjenester og truet med å stryke meg i faget om jeg ikke gjorde det. Jeg følte meg så maktesløs, det var så vanskelig å si fra. Men jeg møtte to andre jenter som hadde opplevd lignende og som også hadde hatt en vanskelig bakgrunn. Vi fant ut at vi måtte gjøre noe, forteller hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Eget talkshow

Dette var lenge før metoo-debatten eksploderte. Hun og venninnene dannet gruppen Her Liberty, de arrangerte kampanjer og protester, til og med en nasjonal demonstrasjon mot kjønnsbasert vold.

– Det var vårt vendepunkt. Det var så mange jenter og kvinner som sto opp for dette, sier hun.

Da meldte FN sin interesse, og ville jobbe med organisasjonen. Itaye kom med i et regionalt nettverk som jobber for rettigheter for ungdom, AfriYAN, der hun etter hvert ble president. Siden har hun jobbet aktivt for å påvirke regjeringssjefer i Den afrikanske union (AU) og i FN.

I fjor startet hun sitt eget talkshow på TV, der man snakker om ungdomsrelaterte saker.

Men det er på bakken ute i felt hun henter pågangsmotet.

– Når jeg er på grasrota ute i lokalsamfunnet hører jeg om så mange historier. Når jeg hører om jenter nede i 11-12-årsalderen som tvinges inn i ekteskap, når jeg hører om 14-åringer som blir gravide med en 40-åring ... Det er alt som skjer på bakken som motiverer meg til å fortsette med dette, sier hun.

Tenåringsgraviditeter er utbredt mange steder. Her Miriam Kajawo og sønnen i Malawi. Hun ble gravid som 12-åring. FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

– Bruk de unge!

Ifølge Malawi Demographic and Health Survey (MDHS) har det de siste årene vært en økning blant jenter mellom 15 og 19 år i landet som får barn. I 2015/2016 var det 29 prosent, mot 25 prosent i 2010.

Tikhala Itaye mener man i større grad må bruke ungdomsressursene som allerede finnes i lokalsamfunnet.

– Politikken nå er at vi fortsetter med business-as-usual. Vi lærer opp lærere og helsearbeidere til å lære bort om seksuelle og reproduktive rettigheter. Men jeg tror vi har mye å vinne på å lære opp de mange unge som jobber i ungdomsorganisasjoner rundt omkring i lokalsamfunnene. Når ungdom tar eierskap til sin egen situasjon, vil de i større grad ta ansvar for sin egen situasjon ved for eksempel å vente med sex. En ung elev som bare får informasjon fra læreren vil ikke tenke at det er viktig. Hvis de får høre fra andre unge vil det påvirke mye mer, sier hun.

– Vi ser at selv om helsetjenester er tilgjengelig, er det mange unge som ikke oppsøker dem. Vi må hjelpe dem til å ta ansvarlige valg, sier Itaye.

Les også: På verdensbasis dør en kvinne hvert minutt i forbindelse med fødsler

– Se helheten

Hun mener også sjansen for å lykkes med å forebygge tidligere graviditeter og sykdommer øker dersom man bidrar til å endre hele situasjonen rundt de unge, og ikke bare satser på å gi dem informasjon og kunnskap.

– Så mange av disse problemene henger sammen med fattigdom. Det er vanskelig å ta til seg seksualundervisning når man sitter på gulvet på skolen sammen med hundre elever, uten bøker og tavle. En jente jeg møtte hadde fått all den informasjonen hun skulle, men hun ble likevel gravid. Jeg spurte henne hva som skjedde. Hun sa: «Det var ikke noe mat hjemme, og moren min sa at den eneste måten vi kunne få mat og overleve, var at jeg fant en mann». Slik er forholdene. Derfor må vi styrke den sosioøkonomiske situasjonen rundt disse ungdommene, ikke bare gi dem informasjon, sier hun.

– Men det er en stor jobb å fjerne fattigdommen – man må jo likevel prøve å gi informasjon?

– Ja, men det må være en helhetlig tilnærming. Informasjon er ikke nok når de er sultne, det gjelder for foreldrene også. Det vi gjør, er at vi hjelper de unge ved å spørre dem hva som er problemet, og deretter hjelper dem eller foreldrene med å finne inntektsgivende aktiviteter, og gir dem opplæring i ferdigheter som gjør at de kan ta vare på seg selv. Vi prøver også nå å etablere et rådgivningsprorgram som viser dem mulighetene for skole og utdanning. Mange av dem har ikke tilgang til nettet. Vi må vise dem at det finnes andre muligheter der ute, sier Itaye.