Verden

Dette flykter eritreerne fra

Tortur, forfølgelser og en kultur av frykt – Eritrea står for grove, systematiske menneskerettighetsbrudd, konkluderer FN.

Bilde 1 av 2

Eritrea er landet Norge forsøker å lage en returavtale for asylsøkere med. Det er også landet som står for flest av båtflyktningene over Middelhavet, etter Syria.

En av fem av båtflyktningene som ble tatt i land i Italia i fjor var opprinnelig fra Eritrea. Nå advarer FN sterkt mot å sende mennesker tilbake til Eritrea.

LES OGSÅ: – Vil aldri gå med på returavtale

Maktesløse

FNs granskningskommisjon for menneskerettighetsbrudd i Eritrea la i Genève i går fram sin rapport, ett år etter at oppdraget ble gitt.

– Eritreerne styres ikke av lover, men av frykt, konkluderer rapporten, som ble presentert av kommisjonsmedlem Sheila B. Keetharuth. Hun er også FNs spesialrapportør om situasjonen for menneskerettigheter i Eritrea.

Dette er noen av menneskerettighetsbruddene eritreere risikerer å bli rammet av:

  • utenomrettslige henrettelser
  • forsvinninger
  • tilfeldige arrestasjoner
  • tortur
  • umenneskelige fengselsforhold
  • politisk undertrykkelse

Eritrea er av en rekke aktører gjentatte ganger blitt beskrevet som ett av landene i verden med verst rulleblad når det gjelder menneskerettigheter. FN-kommisjonen slår fast at bruddene er av «et omfang som man sjelden ser andre steder».

Dette er en viktig årsak til at eritreere utgjør så mange av flyktningene som tar veien over Middelhavet.

– I en tilsynelatende håpløs situasjon de føler seg maktesløse overfor, flykter hundretusener av eritreere fra landet, påpeker Sheila B. Keetharuth. Kommisjonen mener eritreere trenger internasjonal beskyttelse.

– Å avskrive deres grunner til å flykte som kun økonomiske, er å ignorere den alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Eritrea, og den reelle lidelsen for folket, skriver kommisjonen.

Blant dem som kom til Italia de ti første månedene i fjor over Middelhavet var 22 prosent fra Eritrea, ifølge FNs flyktningorganisasjon UNHCR.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Kom ikke inn

FN-gruppens arbeidsvilkår i seg selv er talende for situasjonen i Eritrea: De tre medlemmene kom ikke inn i landet. De har i stedet basert rapporten på konfidensielle intervjuer med 550 personer utenfor Eritrea. Men mange potensielle vitner utenfor Eritrea var for redde til å snakke med kommisjonen. De frykter de fortsatt blir overvåket av myndighetene, og frykter for sin egen sikkerhet og for livet til familiemedlemmer som fortsatt bor i Eritrea.

– Det er svært uheldig at det ikke har vært noe samarbeid med Eritreas myndigheter, sa Keetharuth i går.

Brutte løfter

Det kunne vært starten på et nytt fritt og demokratisk land da Eritrea fikk sin uavhengighet i 1991. I stedet er landet blitt alt annet enn mange håpet den gang for over 20 år siden.

Frigjøringslederen Isaias Afewerki har vært president helt siden 1991, og styrer en ettpartistat. Kun hans parti er tillatt.

Løfter om demokrati og frie valg er aldri blitt innfridd. Kritikere av regimet risikerer fengsling, tortur og drap. Myndighetene driver systematisk undertrykking gjennom å kontrollere, overvåke, isolere og skremme til taushet innbyggere, ifølge FN.

Kjetil Tronvoll, direktør ved senter for afrikanske studier ved International Law and Policy Institute, sier rapporten bekrefter tidligere forskning om menneskerettighetssituasjonen i Eritrea.

– Den er godt kildebelagt til tross for at de ikke har fått komme inn i Eritrea. Ingen får lov til å gjennomføre uavhengige analyser i Eritrea, slik har situasjonen vært i flere år, sier Tronvoll til Dagsavisen.

Han mener det likevel ikke svekker troverdigheten til rapporten.

– Om de hadde kommet inn, hadde de kun fått høre den offisielle versjonen, og ikke fått reise fritt i landet, sier Tronvoll.

Han beskriver landet som et totalitært samfunn. Eritrea er på bunn av alle indekser som gjelder menneskerettigheter, men det er ikke nødvendigvis lett å oppdage på overflaten.

– Problemet er at diplomater og ministere som kommer på besøk, ser en illusjon. De ser fasaden av kafeer, restauranter og butikker i Asmara, de blir fotfulgt av folk fra myndighetene, og kommer ikke ut i landet. Da er det ikke mulig å se angivernettverket og oppdage fryktkulturen folk lever med, sier Tronvoll.

Mer fra Dagsavisen