Annonse
En hjelpearbeider redder et barn ut av et bombet hus i byen Aleppo i mai. Den syriske borgerkrigen har gått svært hardt ut over sivilbefolkningen. FOTO: KARAM AL-MASRI /NTB SCANPIX

Dette flykter de fra i Syria

De møter piggtråd og gjerder i Europa. Men de flykter fra langt verre forhold i Syria.

Annonse
Verden

– Vi ble så lenge vi kunne. Men da hjemmet vårt ble bombet, måtte vi flykte for å redde livet, forteller en firebarnsfar fra byen Aleppo i Syria.

Familien har akkurat ankommet den greske øya Lesvos, etter fire ukers reise fra Syria via Tyrkia.

Syrias borgerkrig har gått svært hardt ut over landets sivile, og etter fire og et halvt års borgerkrig er situasjonen verre enn noen gang, sier Kjetil Selvik, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI).

– I en konflikt som denne blir konsekvensene større med tida, så lenge det ikke er tilgang på humanitær hjelp. Ressurser blir utmagret og en har mindre tilgang på mat og medisiner, sier Kjetil Selvik til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Turistene fra helvete

Beleiret

Det sittende regimet til president Bashar al-Assad driver omfattende beleiring av sivilbefolkningen i områder kontrollert av opprørerne. Det skal koste å støtte feil side, og utsulting av egen befolkning er et mye brukt våpen i den syriske borgerkrigen.

Også opprørsgrupper har begynt å ta i bruk den brutale strategien.

– Sivile rammes bevisst som en del av krigføringen, sier Selvik.

I dag bor minst 420.000 mennesker i beleirede områder i Syria. De har ikke fått noe hjelp, siden FN sist nådde fram med humanitær hjelp i juni, advarer FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. I tillegg bor 4,6 millioner syrere i områder med svært vanskelig tilgang. Av dem har bare 12 prosent fått mathjelp de siste månedene, ifølge tall fra FN.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Jeg er sint

FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien holdt torsdag et brennende innlegg i FNs sikkerhetsråd.

– Det er mulig at vi alle lever på lånt tid. Jeg er sint, fordi det internasjonale samfunnet verken får lov til eller er i stand til å gjøre mer for å beskytte syrere som mer enn noen gang trenger vår urokkelige støtte, sa O'Brien til Sikkerhetsrådet i New York.

Nylig ble FNs sikkerhetsråd enige om en resolusjon som blant annet ber om en overgangsregjering i Syria.

LES OGSÅ: Dobbelt straffet i Syria

Mot enighet

Resolusjonen ble sett på som et ørlite skritt på vei mot enighet blant verdens stormakter i det kompliserte Syria-spørsmålet. Fram til nå har USA og Vesten hele tida stått på kravet om at Syrias president Bashar al-Assad ikke kan være en del av en politisk løsning. Russland er derimot en av det sittende regimets sterkeste støttespillere.

Russland er også landet som driver det skjøre diplomatiet rundt Syria-krigen videre, sier Kjetil Selvik.

Han tror den voldsomme flyktningstrømmen til Europa nå kan bidra til et Syria-krigen kommer høyere opp på den politiske agendaen i Vesten. For å få en løsning, er stormaktene nødt til å finne sammen.

– Det er i alles interesse, sier Selvik.

Bare i løpet av årets første sju måneder har 340.000 mennesker kommet til Europa for å søke beskyttelse. En stor del av dem er flyktninger fra Syria, andre er fra Eritrea og Afghanistan.

LES OGSÅ: – IS tømmer Syria for kristne

Få lyspunkt

På bakken i Syria er det få lyspunkter å spore. Landet er delt i en rekke fronter, og ifølge Selvik er det i dag «flere opprørsgrupper enn en kan telle».

Byen Aleppo, kontrollert av en av de større opprørsgruppene, har endret valuta fra den syriske pundet til den tyrkiske liren, for å vise avstand til det sittende regimet.

Nylig mistet også de syriske regjeringsstyrkene kontrollen over storbyen Idlib, nok et tegn på en svekket Assad. Det har vært snakk om å dele opp det borgerkrigsrammede landet for å få slutt på krigen. Det vil bli veldig vanskelig, og vil kreve store stabiliseringsstyrker, tror Selvik.

IS fortsatt sterke

I vest og i sør står den islamistiske ekstremistgruppa IS fortsatt sterkt. Tyrkia har kastet seg inn i kampen mot ekstremistene, og startet luftangrep mot gruppa. Det har så langt ikke gitt synlige resultater.

IS tok nylig kontrollen over fem byer i nærheten av grensen mellom Tyrkia og Syria.

USA og Tyrkia har annonsert at de vil starte omfattende luftoperasjoner for å jage vekk IS-opprørere fra grenseområdet. Også allierte land som Saudi-Arabia, Qatar og Jordan, samt Storbritannia og Frankrike, kan også komme til å delta i aksjonen, ifølge tyrkiske myndigheter.

Av de fire millionene syrere som har flyktet fra landet, oppholder de aller fleste seg i Syrias naboland. Flest har kommet til Tyrkia, der nå 1,7 millioner flyktninger oppholder seg.

LES OGSÅ: Rekordmange flyktninger

 

Flere dør på reisen nordover

Fire personer er arrestert etter at 71 mennesker døde i en lastebil i Østerrike.

Det var fire barn blant de 71 menneskene som ble funnet døde i en lastebil langs motorveien i Østerrike torsdag, ifølge østerrisk politi. Flere tusen mennesker har druknet i overfarten til Europa så langt i år, men tragedien i Østerrike var første gang på lenge at et høyt antall flyktninger har dødd på europeisk jord.

Arresterer smuglere

Fire mennesker er arrestert i Ungarn i forbindelse med de mange døde. Ifølge østerriksk politi er det en bulgarsk-rumensk organisasjon som står bak menneskesmuglingen.

Tidligere denne uka ble 52 mennesker funnet døde i en flyktningbåt i Middelhavet, og italiensk politi sier de har arrestert ti personer som er siktet for menneskesmugling og drap.

Det var det svenske skipet Poseidon som reddet de overlevende etter tragedien. Skipet er kommet til land med 572 overlevende om bord.

Flere flyktninger

Over 300.000 flyktninger og migranter har tatt seg over Middelhavet til Europa hittil i år, ifølge tall fra FN og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Tallene oppjusteres stadig.

Rundt 2.500 mennesker har omkommet på den farlige ferden over Middelhavet.

 

Hastemøte i EU

Det er Tysklands forbundskansler Angela Merkel som sier det kan bli nødvendig å holde et hastemøte om flyktningkrisen i Europa.

– Statsledere og regjeringssjefer står klare til å møtes når det innledende arbeidet er gjort, sa Merkel på en pressekonferanse i Berlin fredag ettermiddag.

Hun understreket at et toppmøte først er naturlig å holde etter at EUs justis- og innenriksministere ferdigstiller sitt arbeid, og trakk fram enigheten mellom Tyskland og Frankrike som en grunn til håp.

Annonse