Dette er nobelprisvinneren Abiy Ahmed

Av Oda Ertesvåg og Marius Helge Larsen

Krigen mellom landene varte fra 1998 til 2018 og kostet mer enn 100.000 menneskeliv.

Kort tid etter at han ble statsminister lanserte Ahmed et omfattende reformprogram. Flere tusen politiske fanger ble løslatt, opposisjonelle med dødsdom ble benådet, forbudte medier ble gjort lovlige, og tidligere ulovlige opposisjonspartier og bevegelser ble invitert tilbake til landet.

Han opphevet unntakstilstanden i landet i juni 2018, endret terrorloven og avsatte militære toppledere. Ahmed innrømmet at regimet i landet hadde gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd og menneskerettighetsbrudd og utnevnte en ny regjering hvor halvparten av medlemmene var kvinner.

Les også: Dette er Nobelkomiteens begrunnelse for å gi fredsprisen til Abiy Ahmed

Fredsavtale

Det er likevel utenrikspolitikken han er mest kjent for. Ahmed fremforhandlet en avtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan og bidro til å normalisere landets forhold med Eritrea, blant annet gjennom å akseptere den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og dermed slutte fred med nabolandet.

I juni 2018 ble han den første etiopiske lederen til å besøke Eritrea på over to tiår. Dagen etter underskrev han en fredserklæring med Eritreas president Issaias Afewerki. Den endelige fredsavtalen ble undertegnet i Saudi-Arabia 17. september 2018 – samme måned åpnet grensen mellom landene for første gang på 20 år.

Ahmed har møtt motstand for sine endringer og reformer, og han har blitt utsatt for angrep.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Etniske konflikter

Selv om den etiopiske statsministeren bruker en samlende retorikk, har det vært en dramatisk økning i etniske konflikter i flere deler av landet siden Ahmed overtok som statsminister. Bakgrunnen til konfliktene er sammensatte, men flere hundre har mistet livet, og det har vært en dramatisk økning i tallet på interne flyktninger – 1,4 millioner i 2018.

I juni sa den etiopiske statsministeren at et kuppforsøk var avverget. Ambachew Mekonnen, som ledet regjeringen i den autonome regionen, ble drept i angrepet, sammen med en av sine rådgivere. I tillegg ble regionens justisminister såret. Ifølge statsministerens talsmenn sto brigadegeneral Asaminew Tsige bak kuppforsøket. Dagen etter kuppforsøket ble han drept.

Noen dager senere ble minst 37 mennesker drept i et angrep mot flere landsbyer i Metakal-området i regionen Benishangul-Gumuz.