Det ulmer under overflaten i Iran

Bildene som strømmet inn til Teheran fra den sørvestlige byen Ahvaz var ikke pene. Da iranske soldater marsjerte gjennom den regionale hovedstaden åpnet plutselig en gruppe menn ild, og meiet ned alle de kunne. Kaos brøt ut på stedet der regimet skulle hatt full kontroll.

– Vi skal spore ned alle de kriminelle gjerningsmennene, lovte Ayatollah Ali Khamenei, landets øverste leder, etter angrepet.

IS har påtatt seg ansvaret for angrepet, men det er ikke nødvendigvis troverdig, siden gruppen ikke har vært aktiv i området tidligere.

De siste dagene har innbyggere i Ahvaz rapportert at styrker fra revolusjonsgarden, som tilhører regimets ideologiske kjerne, har gått inn i byen og arresterte mistenkte. Flertallet av innbyggerne i Ahvaz er etniske arabere, ikke persere. I det som trolig er et forsøk på å glatte over indre spenninger, har regimet anklaget utenlandske elementer for å ha stått bak angrepet. USA, Israel, Saudi-Arabia var alle høyt på listen i Teheran, men også ambassadører fra Danmark og Nederland ble innkalt på teppet.

Les også: Iranerne har lenge ropt "Død over USA". Nå roper de "Død over Palestina".

Polarisert

Men et avgjørende spørsmål er om iranere faktisk tror på regimets antakelser.

– Siden Iran er polarisert og fragmentert både politisk og kulturelt, er det vanskelig å snakke om hva «folk» mener. Men det er sikkert at folk vanligvis ikke støtter regjeringens antakelser spesielt når det gjelder USA og Vesten, sier Mojtaba Gholipour, statsviter fra Teheran, til Dagsavisen.

At den generelle politiske og økonomiske misnøyen i Iran er stor – og voksende – er ikke nytt. Det siste tiåret har verden sett omfattende demonstrasjoner mot regimet, med krav om både politiske, religiøse og økonomiske reformer, demonstrasjoner som er blitt slått hardt ned på av sentralregjeringen.

Over 80 millioner mennesker bor i Iran, et land som strekker seg fra persiagulfen i sørøst til det kaspiske hav i nordvest.

I tillegg til etniske persere, som utgjør i overkant av 60 prosent av befolkningen, består landet blant andre av aserbajanere, kurdere, lurere, bakhtiarere, balutsjere, arabere og turkmenere, bare for å nevne noen. Ikke alle ønsker å la seg styre av Teheran.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sunnier

– Iranere har en veldig lang felles historie som utgjør limet i den kollektive identiteten. Men de to siste regimene i Iran har gjennom feilstyrt politikk undergravd enheten. Mens Pahlavi-regimet til sjahen fokuserte på den persiske nasjonale identiteten, har den islamske republikken basert regimet på en ideologi tilknyttet sjia-islam, sier Gholipour.

Dermed, forklarer den iranske statsviteren, kan den åndelige lederen Khamenei ha aserisk bakgrunn og lede hele Iran fordi han også er sjiamuslim, mens araberne i Ahvaz er sunnimuslimer, og dermed utsatt for utstrakt undertrykking.

Undertrykkes

Byen Ahvaz i provinsen Khuzestan nær grensen til Irak er imidlertid ikke bare en vanlig region i Iran. Da de uniformerte soldatene marsjerte gjennom byen i helgen, var det for å markere starten på den såkalte Hellige forsvarsuken for å minnes de minst 200.000 iranerne som falt under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet. Nettopp Ahvaz var da ved frontlinjen, delvis på grunn av områdets store arabiske befolkning og delvis fordi provinsen var den mest oljerike i Iran.

Araberne i Ahvaz har imidlertid ikke sett fruktene fra oljerikdommen i deres region. I stedet forsøker regimet å viske ut deres kulturelle særegenhet. Både Norsk Hydro og Statoil var i sin tid aktive i oljeindustrien i nettopp sørvestlige Iran, til tross for den brutale undertrykkingen. Ifølge IRNA, den islamske republikkens nyhetsbyrå, ønsker flere norske oljeselskap igjen å etablere seg i Iran.

Det blodige angrepet i helgen skaper en uvanlig situasjon, der Iran anklager omverdenen for å gjøre nettopp det Iran blir anklaget for å gjøre selv. Iran er involvert i stedfortrederkonflikter i Libanon, Palestina, Syria, Irak og Jemen, og bevæpner og trener lokale militære styrker i Midtøsten, men nå sier Teheran at USA og Israel gjør det samme mot dem.

Les også: Denne gangen søker de ikke bare reformer, men å bli kvitt diktaturet

– Bryte ut

– Jeg må bare himle med øynene når jeg hører slikt. Hver gang noe skjer, skylder de på USA og Israel, sier Thamar Eilan Gindin, israelsk forsker ved Shalem-høyskolen i Jerusalem.

– Men både for eksempel arabere, balutsjere og kurderne ville jo gjerne ha en egen stat, og noe av det folk som til og med er i mot regimet frykter, er at i det øyeblikket regimet faller, vil Iran bli oppdelt, sier hun til Dagsavisen.

Etter angrepet sa Khamenei at angrepet var del av et utenlandsk forsøk på regelrett å velte regimet.

– Men de vil ikke lykkes, ikke nå, og ikke i framtiden, sa han. Iranere husker ennå godt hvordan USA og Storbritannia i 1953 veltet den folkevalgte statsministeren Mohammad Mosaddeq, som så ble erstattet av sjahen, som deretter styrte helt til den islamske revolusjonen i 1979.

Les også: Derfor forlater USA atomavtalen med Iran