Verden

«Det er ikke noe som heter absolutt ytringsfrihet»

Ytringsfrihetsdebatten handler om hvem som skal få lov til å snakke fritt, sier den amerikanske professoren Carolyn Rouse.

Carolyn Rouse er til vanlig professor i antropologi ved Princeton universitetet i New Jersey i USA. Denne uka har hun vært i Norge, invitert av Antirasistisk Senter. Samme dag som vi møtes har justisminister Sylvi Listhaug nettopp holdt sin avskjedstale der hun hevdet at hun har vært utsatt for en heksejakt med mål om å kneble ytringsfriheten.

Det er et pussig sammentreff. I USA er professor Rouse kjent for å ha blitt kraftig angrepet av høyresiden, beskyldt for nettopp å ville kneble ytringsfriheten. Det norske politiske dramaet er gjenkjennelig, sier hun.

– Høyresiden i USA er raske til å kalle seg selv for ofre, sier hun.

Les også: Retorikkprofessor: – Listhaug er alltid i angrep, aldri i forsvar

Julenissen

Hun sammenligner ytringsfrihet med å tro på julenissen. Begge er en sosial konstruksjon, og å tro på det kan få oss til å oppføre oss på bestemte måter.

– Ytringsfrihet er ikke en faktisk ting. Det er ikke noe som heter absolutt ytringsfrihet, friheten er alltid avhengig av en kontekst, sier hun.

Alle vanlige folk vet at det du sier kan få konsekvenser, sier Rouse. Men for maktpersoner arter det seg ofte annerledes, de merker ofte ikke så godt til følgene av det de sier, nettopp fordi de har så mye makt.

– Derfor er det typisk at de som snakker om absolutt ytringsfrihet er de med mest makt. De mektigste vil bestemme hvem ytringsfriheten gjelder for, sier hun.

Les også: – Demokratiene dør så sakte at mange knapt legger merke til det

«F&*# Free Speech»

I fjor høst holdt Rouse en tale på universitetet der hun jobber som het «F&*# Free Speech». Det fikk amerikansk høyreside til å koke. Rouses poeng var at ytringsfrihet ikke betyr at alle kan si akkurat hva de mener, hvor og når som helst. Det er regler for hva som er greit å si, og de reglene endrer seg om du snakker som politiker, lege, prest eller på et universitet.

Talen var et forsvar for studentene som de siste to årene nedlatende er blitt kalt «snøfnugg-generasjonen». Amerikanske studenter har streiket og protestert mot at kontroversielle talere skal få prate på deres skoler. Den politiske høyresiden beskylder dem for å ville kneble ytringsfriheten, for å være politisk korrekte, skjøre og lettkrenket.

Les også: – Terskelen for å kalle noen «forræder» er blitt mye lavere

Følg reglene

På universitetene må det være et krav at de som snakker forholder seg til reglene som styrer akademia – bevis og fakta må underbygge det du sier, mener Rouse.

– La provokatører komme og snakke, men gi dem et debattpanel og en ti minutters innledning som resten av oss, ikke la dem holde en monolog, sier hun.

På samme måte må en justisminister forholde seg til fakta. Kommunikasjon gjennom sosiale medier fjerner nyansene.

– Det er politikk drevet av følelser og affekt. Det handler om å demonstrere egen identitet og hvilken side man står på. Men som justisminister er det faktaene som bør styre hvordan du ser verden, sier Rouse.

Les også: Leger Uten Grenser får 16,7 millioner fra Listhaug-motaksjon

Sluttet med nyheter

Da Donald Trump ble valgt til president i USA høsten 2016 tok Rouse selv et drastisk valg. Hun kuttet ut det hun kaller «raske nyheter» og sosiale medier. Hun sluttet å se på TV-nyheter, høre på radio og lese nettaviser. I stedet leser hun nå kun det hun kaller «sakte nyheter», mer dyptpløyende journalistikk. Grunnen var sjokket over at de venstreorienterte mediene hun fulgte hadde fått henne til å være sikker på at Hillary Clinton kom til å bli president.

– Jeg trodde at jeg kunne se forbi følelsene, sinnet og frykten som nyhetsmediene spiller på, men oppdaget at jeg også ble dratt inn i det og hadde valgt den siden som fikk meg til å tro at verden var slik jeg ville den skulle være. Som antropolog vet jeg at folk bløffer i undersøkelser, likevel ville jeg at ekspertene skulle ha en slags gave som gjorde at de visste, sier hun.

I starten var nyhetstørken vanskelig. Men nå er hun bare forundret over at vennene blir opprørt av nyhetene og Trumps tweets.

– Ideen om at jo mer informasjon folk får, desto smartere blir de. Det stemmer ikke, sier Rouse.

Mer fra Dagsavisen