Det aller meste handler om president Vladimir Putin i forkant av valget 18. mars.

Derfor vinner «tsar» Putin

De siste to tiårene har Russlands president Vladimir Putin bygd opp et politisk system som gjør at han er garantert seier i presidentvalget 18. mars.

Verden

 

Et politisk system hvor opposisjonen godtar Putins spilleregler, hans store administrative ressurser, små muligheter for politisk opposisjon og en sterkt splittet opposisjon, er årsaker eksperter peker på overfor NTB for å forklare Putins særstilling. Putin overtok som president i år 2000 og har siden vært enten statsminister eller president. Spenningen før valget består i hvor mange russere som gidder å stemme.

– Dette er en folkeavstemning over Putins regime, ikke et valg mellom reelle alternativer, sier seniorforsker Helge Blakkisrud, som er leder for forskningsgruppen for Russland, Eurasia og Arktis hos NUPI.

Lojal opposisjon

Den første viktige årsaken til det er at etablerte politiske partier som kunne utfordret Putin, har godtatt hans spilleregler.

– De stiller med kandidater, men aksepterer at de ikke er reelle utfordrere, forklarer Blakkisrud.

Dette gjelder først og fremst de nasjonalistiske Liberaldemokratene, og partiets veteran Vladimir Zjirinovskij, og kommunistene, som i år stiller med en ny kandidat, Pavel Grudinin.

Også «liberale» kandidater, som finansfyrsten Mikhail Prokhorov i 2012 og TV-kjendisen Ksenia Sobtsjak i år, innser at de ikke reelt utfordrer Putin. Korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnyj vil ikke godta dette, men nektes å stille til valg fordi han er domfelt i en sak han selv mener er politisk motivert.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Store ressurser

Den andre viktig årsaken er at Putin rår over uovertrufne administrative ressurser. Han kontrollerer ikke bare de politiske organene, men ifølge eksperter også i stor grad rettsapparat, sivilsamfunn og medier.

– Regimet har stor grad av kontroll over medier og politikkutforming og kan ved gitte tilfeller konstruere valgresultater ved å gi direktiver til regionale ledere og nekte registrering av kandidater det ikke anerkjenner, sier førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo.

Bare noen få etablerte medier anses i dag som relativt uavhengige i Russland – radiostasjonen Ekho Moskvy, avisen Novaja Gazeta og TV-stasjonen Dozjd.

Mangel på mobilisering

Flikke peker samtidig på en tredje årsak til at utfallet av presidentvalget er gitt:

– Det russiske samfunnet er ikke nevneverdig politisk mobilisert. Men det kan bli det – gitt en forverring i de økonomiske rammebetingelsene.

I 2011 og 2012 brakte harme over valgfusk og at Putin og Dmitrij Medvedev byttet roller i flere runder titusener ut i Moskvas gater. Men siden har luften gått ut av ballongen. Sist helg møtte 4.000 demonstranter opp da Navalnyj forsøkte å mobilisere under slagord om valgboikott.

Opposisjon i full sprik

En fjerde grunn til at Putin paraderer inn til nok en valgseier, er at opposisjonen spriker i alle retninger.

– Opposisjonen bruker kreftene på innbyrdes rivalisering snarere enn å stå opp mot Putin. Den interne splittelsen i opposisjonen har vært et problem siden lenge før Putin og ridd den som en mare, sier Blakkisrud.

Store ideologiske spenninger mellom nasjonalister, venstreradikale og liberale krefter er én årsak til splittelsen. Motsatsen er «Putin-partiet» Det forente Russland, som er et bredt «catch all»-parti midt i sentrum.

Samtidig henger opposisjonens svakhet sammen med vedvarende overvåking, trakassering og forfølgelse, både fra myndigheter og andre. Et bunnpunkt ble nådd da en av de mest erfarne opposisjonspolitikerne, Boris Nemtsov, i 2015 ble skutt og drept bare et steinkast fra Kreml. (NTB)

 

Presidentvalget i Russland

* Holdes 18. mars.

* Hvis ingen av kandidatene skulle få flertall i første valgomgang, blir det en andre omgang 8. april.

* Valgvinneren vil sitte med makten fram til 2024.

* President Vladimir Putin styrer mot gjenvalg, viser målingene.

* Andre mulige kandidater: Grigorij Javlinskij (det liberale partiet Jabloko), Boris Titov (næringslivskandidat, støttes av Vekstpartiet), Maksim Surajkin (et mindre kommunistparti), Ksenia Sobtsjak (liberal, representerer borgerrettsparti), Pavel Grudinin (det gamle kommunistpartiet), Vladimir Zjirinovskij (de nasjonalistiske Liberaldemokratene), Sergej Baburin (fra partiet Folkeunionen).

* 10. februar skal den endelige listen over kandidater være klar.

* Opposisjonslederen og korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnyj er nektet å stille i valget. Årsaken er at han har fått en betinget dom for underslag i en sak han selv mener er politisk motivert. (NTB)