Verden

Derfor vil de til Trumps land

USA stenger grensa for migranter og asylsøkere. Samtidig vokser den humanitære krisa i Mellom-Amerika. I Hon­du­­ras begir desperate migranter seg ut på reisen gjennom Mexico for å slippe gjennom nåløyet til Donald Trump.

Bilde 1 av 0

I Honduras: Anne Sofie Schrøder (tekst) og Betina Garcia (foto)

Hver gang 19 år gamle Heidy Perez har forsøkt å emigrere til USA, er hun blitt tatt i Mexico og deportert til Honduras. Sist gang rakk en menneskesmugler å gjøre henne gravid før hun ble sendt tilbake til hjembyen sin San Pedro Sula.

– Resultatet er henne, smiler den unge moren sjenert, og ser kjærlig og samtidig bekymret ned på sin lille datter Ashley, som sover tungt i sengen i det lille huset i San Pedro Sula.

– Nå planlegger jeg å reise igjen, for fjerde gang i mitt liv. Denne gangen med datteren min under armen, sier hun bestemt og løfter den sovende datteren opp fra sengen.

– Jeg er redd for å ta henne med meg på migrantruten, sier hun og grøsser litt.

– Men jeg er enda mer redd for å forlate henne her i Honduras.

Les også: Raundalen: Et totalt forfall av felles verdier

Bor i et dødt land

Honduras, El Salvador og Guatemala utgjør Mellom-Amerikas nordlige trekant, som er en av verdens farligste og ustabile regioner. Døgnet rundt hører Heidy Perez skuddsalver utenfor huset i San Pedro Sula, der de beryktede mellomamerikanske narkogjengene, «Las Maras» hersker og gjør livet utrygt.

– Honduras er et dødt land. Volden og arbeidsløsheten gjør det umulig å leve her. Men USA er mulighetenes land, smiler Heidy Perez drømmende.

Derfor forsøker hun å emigrere, som de omkring 100.000 andre honduranere som årlig forsøker å krysse Mexico og komme fram til USA.

Migrantruten gjennom Mexico skremmer, og er fylt med forferdelige prøvelser: sulten, tørsten, den mexicanske ørken, politiet, narkokartellene og menneskesmuglerne.

– Så mange kvinner på ruten ble voldtatt av gjengene og menneskesmuglerne som tilbød å hjelpe oss. Akkurat som faren til mitt barn, sier hun, og forteller at det var et overgrep.

– Vi var i hvert fall ikke sammen på grunn av kjærlighet, sier hun og blir stille.

Likevel er hun villig til å gå gjennom alle farene igjen. Denne gangen for datterens skyld. Selv om hun blir urolig når hun tenker på den amerikanske migrasjonspolitikken og USAs president Donald Trump.

– Med ham som amerikansk president blir det nok vanskeligere å oppnå drømmen om å emigrere til USA, smiler hun forsiktig før hun blir alvorlig.

– Men jeg skal til USA. Her har verken datteren min eller jeg en framtid.

Mellomamerikanere og ofre for gjengvold er ikke velkomne i USA. Det er blitt bare vanskeligere å krysse grensen til USA, hvor Trump-administrasjonen er i full gang med å stramme inn både migrasjonspolitikken og asylreglene. Det vekket oppmerksomhet verden over da amerikanske myndigheter begynte å skille barn av migranter fra foreldrene ved ankomst til USA, fordi foreldrene ble varetektsfengslet. Særlig bildet av en gråtende to år gammel jente fra Honduras som så moren bli kroppsvisitert gikk verden rundt. Det skapte voldsomme protester mot Trump-administrasjonens nulltoleransepolitikk overfor migranter, som trådte i kraft i april.

Dette var et av bildene som gikk verden over nylig – av en jente og mor fra Honduras som har ankommet USA. Foto: NTB scanpix

Denne uka skrev Trump under på et direktiv som setter en stopper for atskillelsen, men immigrasjonsdebatten er langt fra død.

Trump skrev denne uka under på et direktiv som setter en stopper for atskillelsen, men immigrasjonsdebatten i USA er langt fra død. Foto: NTB scanpix

Les også: Ble fratatt barnet mens hun ammet

Blir kastet ut

Mandag 11. juni kunngjorde USAs justisminister Jeff Sessions nye asylinnstramninger, og uttalte at ofre for vold utført av kriminelle gjenger, et stort problem i Mellom-Amerika, eller ofre for vold i nære relasjoner, på generelt grunnlag ikke oppfyller kravene for å søke asyl i USA.

Beslutningen ble tatt etter en ankesak fra en kvinne fra El Salvador. Hun fikk asylstatusen sin opprettholdt i 2016 på grunnlag av at hun var offer for vold i nære relasjoner.

– En utlending kan ha vært offer for trusler og vold i et annet land av en rekke årsaker tilknyttet hennes sosiale, økonomiske, familiære eller andre personlige omstendigheter. Men asylstatusen skal ikke bøte for noe av denne elendigheten, sa Sessions, som bare timer i forveien hadde uttalt at dagens asylsystem blir misbrukt av blant andre mellomamerikanske migranter til å få adgang til USA.

I mai bestemte president Donald Trump og hans administrasjon å avslutte en spesiell midlertidig beskyttelsesstatus som migranter fra Honduras har hatt i USA siden 1999, da orkanen Mitch rammet Honduras.

Det betyr at omkring 57.000 honduranske migranter blir kastet ut av USA, hvis ikke de selv forlater landet frivillig innen 5. januar 2020.

Honduranere er den nest største migrantgruppen som mister sin spesielle midlertidige beskyttelsesstatus, såkalt TPS-status, som de har hatt sammen med en rekke andre migrantgrupper på grunn av naturkatastrofer eller væpnede konflikter i hjemlandene.

Tidligere i år fjernet Trump-administrasjonen den midlertidige beskyttelsen for omkring 200.000 salvadoranere, etter at president Donald Trump hadde beklaget seg over tilstedeværelsen av migranter fra «drittland» som Haiti og El Salvador. I løpet av det siste året har mer enn 425.000 migranter i USA fått opphevet sin midlertidige beskyttelse og dermed rett til å oppholde seg i landet.

Les også: Migrantpolitikken støttes kun av en av tre

Overgrep på reisen

Til tross for innstramningene i immigrasjonsreglene fortsetter mellomamerikanere å begi seg ut på den farefulle reisen gjennom Mexico for å slippe gjennom nåløyet til USA.

Ifølge FN krysser mer enn 500.000 migranter og flyktninger hvert år Mexicos sørlige grense, og mer enn 90 prosent er fra Mellom-Amerikas nordlige trekant: Honduras, El Salvador og Guatemala.

Antallet innvandrere fra disse tre landene i USA steg med 25 prosent fra 2007 til 2015, ifølge en analyse fra det amerikanske analyseinstituttet Pew Research Center.

I dag utgjør kvinnene omkring halvparten av migrantene fra Honduras. De blir utsatt for voldsomme overgrep fra menneskesmuglere, narkokartellene og politiet på ruta gjennom Mellom-Amerika og Mexico.

Blir værende i Honduras

I den honduranske byen San Pedro Sula er 45 år gamle Maria Lopez og hennes 18-årige datter Estrella Marina fortsatt rystet etter møtet med det mexicanske grensepolitiet etter deres tredje og siste forsøk på å emigrere fra Honduras.

Estrella Marina og familien ble deportert tilbake fra Mexico til Honduras, og vil ikke begi seg ut på reisen igjen. Foto: Betina Garcia.

Menneskesmuglerne hadde tatt med mor, datter og omkring 50 andre migranter fra Honduras, El Salvador og Guatemala til et lager tett på grensen til USA, forteller Maria Lopez. Hun ville til USA for å kunne skape et bedre liv for barna sine, og de var nesten i mål, trodde hun.

Men plutselig hørte Maria Lopez et høyt skrik fra datteren, som kom løpende mot henne.

– Mami, vi må skynde oss vekk. Politiet kommer, skrek hun, og like etter presset mexicansk politi dem opp i et hjørne og ropte.

– Nå er dere tatt!

Møtet med det mexicanske politiet får fortsatt tårene fram i øynene på datteren Estrella Marina.

– Politiet skrek til meg at vi honduranere ikke er velkomne i verken Mexico eller USA. Jeg fikk panikk. Alle begynte å løpe, sier hun gråtende og fortsetter.

– Jeg følte meg ikke som et menneske, men som et dyr. Det var ydmykende. Så sov vi alle sammen på et kaldt gulv i et mexicansk migrasjonskontor i en uke, før vi ble deportert til Honduras, sier hun.

Selv om de fleste kvinner i San Pedro Sula planlegger å migrere for å unnslippe gjengvolden i området, har møtet med grensepolitiet i Mexico fått Maria Lopez og datteren hennes til å kjempe for å overleve i Honduras i stedet.

– Alle migrerer for å få et bedre liv i USA. Men det er lidelser overalt, og man skal kjempe for å overleve i både Honduras, Mexico og i USA. Jeg vil gjerne gi barna mine et bedre liv, men jeg vil ikke utsette barna mine for farene fra smuglerne, politiet og gjengene igjen.

10 prosent lykkes

Bare omkring 10 prosent av de mer enn 100.000 honduranerne som årlig migrerer når gjennom nåløyet til USA, forteller den honduranske advokaten og migranteksperten Ian Quiroz i hovedstaden Tegucigalpa.

– I 2016 ble mer enn 47.000 honduranere deportert fra USA eller Mexico og titusener flere har bare forsvunnet. Enten er de blitt kidnappet, drept eller de lever som illegale migranter andre steder, sier advokaten, som arbeider med mellomamerikanske migranter og flyktninger på Senter for forskning og fremme av menneskerettigheter i Tegucigalpa.

Trumps strenge innvandringspolitikk vil muligens føre til flere deporterte migranter, men den kommer ikke til å føre til færre migranter, verken fra Honduras eller resten av Mellom-Amerika, mener hun.

– Det gjør det bare farligere og dyrere for migrantene å forsøke, sier hun.

Etter at Donald Trump ble valgt til president har menneskesmuglerne begynt å kreve langt mer penger for å smugle folk over grensen.

– Der de for et par år siden tok 3.000 dollar (24.500 kroner), tar de i dag opp til 8.000 dollar (65.500 kroner) for å smugle folk, akkurat som narkokartellene i både Mellom-Amerika og Mexico har strammet grepet om migrantruten og gjør livet farlig og dyrt for migrantene, mange går seg bort og dør av sult og tørst, sier hun.

Startet med orkanen

Migrantkrisen i Honduras startet i 1998, da orkanen Mitch gjorde mange honduranere hjem- og arbeidsløse fra den ene dagen til den andre med sine voldsomme ødeleggelser.

I dag migrerer honduranerne fortsatt for å unnslippe den omfattende gjengvolden og fattigdommen i regionen, forklarer Ian Quiroz.

– Mer enn seks av ti honduranere lever i ekstrem fattigdom forårsaket av høy arbeidsløshet og korrupsjon, og gjengene og narkokartellene får mer og mer makt i Honduras. Mange blir presset og tvunget til å flykte fra hjemmene sine, forklarer hun.

Pengeoverføringene fra migrantene i USA spiller dessuten en betydelig rolle for de mellomamerikanske landenes økonomi. I 2016 overførte migrantene fra Mellom-Amerikas nordlige trekant, Honduras, El Salvador og Guatemala, nesten 16 milliarder dollar fra USA. Derfor gjør man ikke et seriøst forsøk på å stoppe migrasjonen fra politisk side i regionen, mener Quiroz.

Ifølge Leger uten Grenser er migrantkrisen i Mellom-Amerika en «forsømt humanitær krise», og det er Ian Quiroz enig i.

– Og krisen bare vokser, sier hun.

Les også: Vil deportere minst tre millioner innvandrere

Prøver igjen

I slumkvarteret Colonia Las Palmas i den honduranske hovedstaden Tegucigalpa gjenopplever den 37-årige Alexander Ramos redslene fra de tidligere gangene han har begitt seg ut på migrantruten gjennom Mexico til USA. Det blir farligere og farligere å migrere, understreker han.

Alexander Ramos var i USA i fire år, men ble sendt tilbake. Han greier ikke forsørge familien på det han tjener i Honduras. Han vil derfor prøve igjen. Foto: Betina Garcia

– Narkokartellene, Los Maras, i Mellom-Amerika, og det beryktede mexicanske narkokartellet Los Zetas kidnapper, voldtar og dreper mange migranter, og grensevaktene blir tøffere, forteller han.

Likevel planlegger han å forlate familien sin og landet sitt og reise til USA igjen. For tredje gang i sitt liv.

Alexander Ramos migrerte for første gang i 2001, hvor han etter mange livsfarlige prøvelser kom seg over grensen og gjennom nåløyet til USA og videre opp til New Orleans i staten Louisiana. Her bodde og arbeidet han ulovlig som håndverker og altmuligmann i fire år, før han ble oppdaget av amerikanske myndigheter og deportert.

I USA kunne han tjene opp mot 20.000 honduranske lempira for en måned jobb, nesten 7.000 norske kroner. I Honduras kan han maksimalt tjene en fjerdedel av det. Det er ikke nok til å forsørge kona og de to barna på fem og 18 år, sukker Alexander Ramos og ser ut over slummen, hvor han kun får forefallende arbeid.

Siden har han forsøkt å migrere to ganger, hver gang er han blitt deportert i Mexico. Selv om han er redd for å dra av gårde igjen, blir han nødt til å forlate Honduras for familiens skyld.

– Kanskje dør jeg på veien. Men den som ikke prøver, intet vinner, konstaterer han.

Les også: Mange gir opp drømmen om USA, satser på Mexico i stedet

Mer fra Dagsavisen