Flukt: Boko Harams herjinger i Nigeria og området rundt Tsjadsjøen har tvunget millioner på flukt, men landene flyktningene kommer til er ofte like presset selv. Disse flyktningene bodde i en flyktningleir nord i Kamerun i fjor. FOTO: ANDREW HARNIK/NTB SCANPIX

Derfor trenger Tsjadsjøen hjelp

11 millioner mennesker har behov for akutt nødhjelp i en av verdens verste glemte kriser. Dagens giverkonferanse håper å samle inn 12 milliarder til landene rundt Tsjadsjøen.

Hjelpeorganisasjoner har lenge etterlyst mer bistand til menneskene som bor i områdene rundt Tsjadsjøen: Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. Men fått liten respons. Tsjadsjøen var på Leger uten grensers oversikt over glemte kriser i fjor. Sahel-området blir kalt verdens største sammenhengende kriseområde, men dukker likevel sjelden opp i nyhetene.

I dag er Norge arrangør for en internasjonal giverkonferanse i Oslo til landene rundt Tsjadsjøen. Konferansen arrangeres sammen med Tyskland, Nigeria og FNs kontor for humanitær innsats OCHA. Målet er å samle inn hele 12 milliarder kroner. Men selv om målet skulle bli nådd, vil det ikke være nok for å hjelpe alle som trenger det.

Når ikke alle

– Det er en smertefull realitet at vi ikke vil klare å hjelpe alle, og vi gjør vanskelige valg hver eneste dag. Men fokus for Oslo-konferansen er uansett å skaffe midler til å hjelpe så mange som mulig. Sju millioner trenger matvarehjelp, en halv million barn er underernært. Det er disse, de mest sårbare, vi må forsøke å hjelpe først, sier FNs humanitære koordinator for Sahel, Toby Lanzer til Bistandsaktuelt denne uka.

Giverkonferansen startet i går med møter for sivilsamfunnet og hjelpeorganisasjoner, og fortsetter i dag med politikerne.

Tsjadsjøen er en del av Sahel som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet. Dette er et kronisk kriseområde og statene her er blant de mest sårbare i verden. Regionen er preget av ekstrem fattigdom, voldelig terror, kronisk matmangel, dramatiske klimaendringer og tørke, og en ekstrem befolkningsvekst.

Boko Haram

De siste årene har krisen vokst på grunn av terrorgruppa Boko Harams herjinger i regionen. Konflikten startet i Nigeria og spredde seg i 2015 til nabolandene Kamerun, Tsjad og Niger rundt Tsjadsjøen. Det foregår en stor militæroffensiv mot gruppa og millioner er tvunget på flukt. De siste månedene er terrorangrepene trappet opp.

Den enorme krisa som nå utspiller seg skyldes at både nigerianske og internasjonale myndigheter for lenge ignorerte trusselen fra Boko Haram, sier nigerianske John Bakeni. Han jobber for hjelpeorganisasjonen Caritas i Nigeria. Bakeni kommer selv fra det nordøstlige området Borno der Boko Haram har sitt hovedsete.

– Borno er episenteret for krisen. Millioner av mennesker lever med angrep, drap, voldtekt og bortføringer. Folk mangler alt. Det er så mye lidelse og sult. Dette monsteret har bare fått vokse fordi myndighetene har neglisjert det og det internasjonale samfunnet har vært tause, sier han til Dagsavisen.

Bakeni er i Norge for å delta på konferansen.

– Krisen har vært glemt og alvorlig underfinansiert. Men jeg er optimistisk til at det kan snu nå og at ting kan bli bedre. Det er en annen internasjonal vilje enn før, sier Bakeni.

120.000 mennesker er truet av hungersnød om ikke hjelpen kommer raskt.

Langsiktig utvikling

Nødhjelpsansvarlig Marit Sørheim i Caritas Norge besøkte selv den kriserammede Diffa-regionen i Niger i januar. Det er viktig at giverkonferansen i dag ikke bare dekker det akutte matvarebehovet, men også sørger for langsiktig utvikling, sier hun.

– Akutthjelp er viktig nå, men konferansen må også handle om å komme videre. Man må skape stabilitet så folk kan vende hjem og dyrke jorda igjen. Området har vært katastrofepreget også før Boko Haram, derfor er det så viktig å bygge opp lokal beredskap til å stå imot nye kriser, sier hun.

I Diffa har matvareprisene steget voldsomt. Folk får heller ikke produsert mat fordi de har måttet forlate de fruktbare jordbruksområdene rundt sjøen og elver på grunn av Boko Haram.

– Boko Haram terroriserer lokalbefolkningen og gjør det vanskelig å få tilgang med humanitær hjelp. Konflikten forsterker matmangelen, sier Sørheim.