Ekstremvær rammer ofte og flere steder i verden. Her fra Puerto Rico etter orkanen Maria i september. Mandag starter FNs klimakonferanse i Bonn, der gjennomføringen av Parisavtalen blir tema. FOTO: HECTOR RETAMAL/NTB SCANPIX MULIG: Forsker Jan fuglestveit mener det er mulig å begrense verdens temperaturøkning til 1,5 grader. FOTO: NTB SCANPIX

Derfor er 1,5 grader mulig

Klimaforsker Jan Fuglestvedt står for en av snakkisene under klimakonferansen i Bonn i neste uke.

Verden

 

Under FNs klimakonferanse i Bonn i Tyskland, som begynner mandag i neste uke, møtes klimaforhandlere fra hele verden for å diskutere gjennomføringen av Parisavtalen.

Denne uka advarte FNs miljøorganisasjon (UNEP) om at landenes kutt under Parisavtalen bare utgjør én tredel av det som kreves før 2030 for å unngå de verste skadene av klimaendringer. Fortsetter vi slik, er vi på vei mot minst 3 graders temperaturøkning innen 2100, ifølge FN.

Les også: Vil forhandle fram en ny avtale

– Er mulig

En av snakkisene på Bonn-konferansen vil være det som mange omtaler som «umulig» og «en tapt sak»: å begrense verdens temperaturøkning, ikke bare til 2 grader, men til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Men jo, det kan være mulig, sier klimaforsker Jan Fuglestvedt (CICERO). Sammen med CICERO-forsker Ragnhild B. Skeie og internasjonale forskere fra blant annet Oxford-universitetet sto han i høst bak en internasjonal studie publisert i Nature Geoscience som vakte internasjonal debatt:

Vi har cirka 20 år på oss med en mengde av karbonutslipp som tilsvarer dagens utslippsnivå for å overholde det ambisiøse målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader temperaturøkning.

En annen måte å se det på er at vi starter i dag, og utslippene følger en rett linje til null over 40 år, sier Fuglestvedt. Men så må det bli vedvarende nullutslipp. Tidligere har forskningen gitt oss en frist på sju år med dagens utslippsnivå til å oppnå tilsvarende kutt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må kutte uansett

Fuglestvedt understreker at det store bildet av klimautfordringene ligger fast: vi må fortsatt gjøre mye raskere reduksjoner i CO2-utslipp enn vi har klart til nå, og vi må bli et nullutslippssamfunn. Han sitter også i FNs klimapanel, men snakker med Dagsavisen som CICERO-forsker.

Forskerne regner med at vi har «brukt opp» en god del av temperaturøkningen allerede, og at den menneskeskapte globale oppvarmingen allerede ligger på 0,9 grader sammenlignet med førindustrielt nivå.

– Hvordan kom dere fram til at vi kan nå 1,5 grader-målet?

– Da Parisavtalen ble inngått, var mange forskere overrasket over at målet ble satt så ambisiøst som til 1,5 grader. Det fantes lite forskning på 1,5 grader-målet, fordi det ble regnet som for ambisiøst og urealistisk.

Forskerne bak studien kom fram til at det som kalles «karbonbudsjettet» ikke var oppdatert nok for Parisavtalens 1,5-gradersmål. Karbonbudsjettet er et regnskap over hvor lite klimagasser vi kan slippe ut for å unngå global oppvarming over et visst temperaturnivå, for eksempel to eller tre grader.

Forskerne laget derfor et nytt karbonbudsjett, der de tok hensyn til oppdatert kunnskap om temperaturstigningene og CO2-utslippene de siste årene.

Forskerne starter beregningene fra der vi er i dag når det gjelder utslipp og temperatur, for å «kvitte seg med gammel usikkerhet», som Fuglestvedt sier. Det er dette nye karbonbudsjettet som er utgangspunktet for at forskerne mener det er «geofysisk mulig» å unngå en høyere oppvarming enn 1,5 grader.

Les også: Frykter et enda verre scenario

Usikker? Kutt mer!

Ifølge klimaforskernes studie er det 66 prosent sannsynlighet for at det mer optimistiske scenarioet med 1,5 grader skal slå til med det oppdaterte karbonbudsjettet de presenterte.

– 66 prosent sannsynlighet. Hvordan skal vi forholde oss til det?

– Når vi skal reise med fly aksepterer vi neppe 66 prosent sikkerhet. 66 prosent sannsynlighet er noe som gjerne blir brukt når forskningen vår formidles til beslutningstakere. Men vi opererer også med andre sannsynlighetsnivåer. Jeg pleier å si: Ønsker man mer sikkerhet, må man satse hardere og redusere CO2-utslipp mer og tidligere. Det er en viss fleksibilitet i karbonbudsjettet når det gjelder når kuttene skal tas. Men samtidig er det risikofylt å satse på at vi skal få til store kutt på tampen av århundret.

Fuglestvedt presiserer at studien handler om det som er geofysisk mulig, altså hva kloden fysisk kan oppnå. Den nye studien tar ikke for seg om målene er gjennomførbare på andre måter, som om klimakuttene blir for dyre, om det er politisk mulig og om landene klarer å samarbeide godt nok.

Klimaforsker Glen Peters ved CICERO mener det ikke er mulig å komme «godt under» to grader økning i praksis. Politikerne vil handle tregere enn forventet fordi klima vil ikke «trumfe» annen politikk, mener han. Veksten i fornybar energi er ikke nok: vi klarer ikke å «pensjonere» fossil energi, som kull, olje og gass, raskt nok. Selv om teknologi for fjerning av karbon vil være tilgjengelig, klarer vi ikke å fjerne den store mengden som kreves. Utviklingsland, som trenger økonomisk vekst og må bruke mer energi, må nå toppen av sine utslipp langt raskere enn industriland. Det gjelder også land i vekst, som Kina og India.

Les også:  – Kan bli «vinn-vinn»

Klimaskeptikere

Klimaskeptikere tok forskningen til Fuglestvedt og hans kolleger til inntekt for synet på at forskerne har overdrevet den globale oppvarmingen.

– Folk må lese artikkelen vår og gjøre seg opp sin mening. Det viktigste er at meningene er kunnskapsbasert, sier Fuglestvedt.

– Mange mener 1,5 grader ikke går?

– Det er ikke vanskelig å finne utfordringene ved det. Det krever en raskere omstillingsevne og at vi reduserer karbonutslippene i høyt tempo. Her tror jeg det internasjonale samarbeidet blir avgjørende.

Målet er krevende: CO-utslippene må reduseres med 4–6 prosent årlig over flere tiår. Slike kutt har bare skjedd under de harde trettiåra, andre verdenskrig og Sovjets fall, og innenfor korte tidsrom. Men det er feil å si at karbonkutt bare kan skje ved økonomisk krise, skriver de andre forskerne bak studien, Dave J. Frame og H. Damon Matthews. Vi har ikke noe eksempel fra vår egen historie som viser hvor raskt vi kan møte denne utfordringen: ingenting ligner på klimaendringene.

Om ett år vil FNs klimapanel publisere en studie som samler forskningen om 1,5-gradersmålet.

– Hvorfor er politikerne våre handlingslammet i møte med klimaendringene?

– Klimaendringer kan virke veldig store og overveldende fordi konsekvensene griper veldig om seg og fordi dyptgripende tiltak er nødvendig. Men det er en viktig framgang at klimakuttene i Parisavtalen kobles til FNs bærekraftsmål, slik at klimautfordringen blir sett innenfor et større perspektiv.

FNs medlemsland har vedtatt 17 globale felles mål for en bærekraftig utvikling fram mot 2030. De erstatter tusenårsmålene.

– Er du selv bekymret?

– Jeg ser jo at det er dyptgripende endringer som skjer og at vi lager et tydelig fotavtrykk i klimasystemet. Vi må snu trenden snarlig om vi skal klare Paris-målet. Reduserer vi ikke utslippene, vil vi møte betydelige endringer og utfordringer. Det er viktig å rette oppmerksomheten mot målet, nemlig at taket for hvor mye vi kan slippe ut er lavt, og det er viktigere enn noensinne at beslutningstakere forstår hva vi gjør med klimasystemet, sier Fuglestvedt.

Les også: California og Kina inngår klimaavtale