– Den arabiske verden er et stort rot

Med utsikten fra Kreml må livet i Teherans gater virke fremmed: Kvinner må gå med hodet tildekket for ikke å bli arrestert. Fra Irans side er ikke Moskva det forhatte Vesten, men Russland er likevel del av en kristen verden som følges med en viss reservasjon.

I Syria møter disse to regimene hverandre, ofte som samarbeidspartnere eller som naboer i syriske militærbaser. Hittil har samarbeidet fungert: russerne kontrollerer luftrommet, og iranere og deres allierte bakken. Men nå, etter at seieren til president Bashar Assad er sikret, begynner samarbeidet å knirke.

Les Roger Hercz' kommentar: Assad - vår tids mest framgangsrike massemorder

Parallelt

– De er faktisk ikke virkelige samarbeidspartnere, forteller professor Rami Khouri ved Det amerikanske universitetet i Beirut.

– I stedet har de hver for seg et parallelt forhold til Assad, og hver side forsøker å maksimere sine egne interesser. Det er ikke Assad eller Syria de bryr seg om, de ivaretar separate interesser, sier Khouri, som kommer til Universitetet i Bergen for å gi en gjesteforelesning fredag.

Forholdet mellom Russland og Syria går et halvt århundre tilbake i tid til Sovjetunionens dager. Under den kalde krigen var Moskva en nær alliert til Assad-familien, som fortsatt kontrollerer Damaskus.

Forholdet mellom Syria og Iran tok av for alvor etter Den islamske revolusjonen i Teheran i 1979. Det som knyttet regimene sammen var ikke religionen, Assads Syria var sekulært, men begge var kritiske til Vesten og begge var sterkt anti-israelske.

Da Assad i 2005 var i ferd med å bli knust av opprøret mot hans regime, var det ikke uventet at hans nære allierte kom til unnsetning. Mye sto på spill. For Russland var Syria Moskvas eneste gjenværende arabiske partner. For Iran var Syria Teherans fotfeste ved Middelhavet og ikke minst, en front ved hovedfienden Israel.

Assad har gjentatte ganger understreket sitt nære forhold til Russland, men ikke til Iran. I fjor sendte Assad sine barn på ferie ved Svartehavet, noe han sa førte til at de «bedre forsto Russland». Feriestedet var imidlertid på Krim-halvøya, og Ukraina protesterte mot Assads samarbeid med en okkupasjonsmakt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Israel mot Iran

Friksjonen mellom Russland og Iran har økt de siste ukene over interessene til en tredje makt: Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu sier åpent at han ikke vil akseptere at Iran etablerer seg militært i Syria, og bombet senest i forrige måned flere titalls iranske mål i nabolandet, det mest omfattende israelske angrepet i Syria siden 1974.

Forholdet mellom Russland og Israel er også nært. En åpen krisetelefonlinje er installert mellom Israel og en russisk militærbase i Syria. På den israelske siden sitter en russisktalende offiser klar til å koordinere alle israelske militæroperasjoner inne i Syria.

Russland har evne til å skyte ned ethvert israelsk krigsfly, men tillater at Israel angriper både iranske mål og til tider også syriske militærbaser bevæpnet med nettopp russiske rakettbatterier.

Putin er trolig klar over at det kun er Israel som nå kan sabotere hans plan om å sikre Assads grep om makten. Ifølge en teori, har ikke Russland lenger «bruk for» den iranske hjelpen, og har liten interesse i å ofre seg for Teheran, som også er under press fra USA og Europa om å begrense sin innblanding i de arabiske landene.

Fikk du med deg denne? Israel mot Iran kan bli den neste storkrigen

– Et stort rot

Forsker Mohanad Hage Ali ved Carnegie senteret i Beirut, tror Russland har begrenset Irans frihet i Syria. Professor Khouri trekker de lange historiske linjene.

– På mange måter har lite forandret seg de siste 100 årene. Mens få bryr seg om hvem det er som styrer i land som Somalia og Sudan, er «alle» opptatt av å kontrollere Syria. For den som styrer i Syria, styrer store deler av Midtøsten, sier han.

Professor Rami Khouri sier at Assads seier i Syria ikke vil bety et stabilt land.

– Regimet vil ikke være like sterkt, og andre maktsentra vil kjempe om kontroll. Samtidig vet du aldri hva som vil skje, kanskje blir Assad drept, hvem vet, sier han, og setter fingeren på mangelen på folkevalgte regjeringer.

– De arabiske landene består stort sett av inkompetente regjeringer som ikke engang vet å styre seg selv. Den arabiske verden er et stort rot. Det er derfor ikke-arabiske krefter finner det lett å blande seg, det være seg Iran, Tyrkia eller Israel, sier Khouri.

Les også: Anser ikke lenger Israel som fiende

Krigen i Syria

* Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.

* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.

* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.

* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både mot IS og kurdisk milits.

* Syriske regjeringsstyrker og deres allierte har det siste året gjenerobret store områder fra opprørere. (NTB)