Innenriks

Demokratene må få ut sofavelgerne

VALG: Bare større valgdeltakelse kan redde demokratenes flertall, tror Sharol Cutrell. I dagene fram mot valget går hun dør til dør i det republikanske Kansas.

EMPORIA (Dagsavisen): - God ettermiddag, miss! Har du tenkt å stemme i år?

67 år gamle Sharol Cutrell har endelig funnet en som åpner. Det er tidlig ettermiddag og ikke mange hjemme i den brede avenyen med høstfargede trær øst i Kansas. Cutrell går energisk på. Banker på dører, legger igjen brosjyrer og skravler engasjert med dem som vil høre.

Da Barack Obama ble valgt til USAs president i 2008, var det etter iherdig arbeid på grasrota, med frivillige som Cutrell i aksjon over hele landet. Den gang preget optimisme og energi demokratenes valgkamp. Før årets mellomvalg handler det mer om å unngå et stortap.

Så godt som alle beregninger spår at demokratene vil tape flertallet i Senatet 4. november. I tradisjonelt konservative Kansas, jobber Cutrell og hennes likestilte i motbakke.

Les også: Rekordmange svarte stiller til valg

Uten håp

Cutrell holder motet oppe.

- Hver stemme teller! Hvis vi bare får folk til valgurnene, har vi en sjanse, sier hun og blar i papirene

Cutrell banker bare på hos folk som har stemt demokratisk tidligere eller som på andre måter har vist interesse for demokratene. Å snakke med urokkelige republikanere, er bortkastet tid. Vi går videre, ned en rolig gate med hvitmalte hus.

Omsider åpner en litt trøtt Healey Harolds døra. Kvinnen i 30-årene er lei av politikk, at alle sier det samme og at de snakker stygt om hverandre. ­Harolds ser fram til 5. november, dagen etter kongressvalget, så hun endelig kan få litt fred. Cutrell nikker forståelses­fullt. Hun prøver seg på en spøk.

- Vet du hvordan du kan se om en politiker juger eller ikke? Når han beveger leppene!­ Ha ha! Har du vurdert å stemme på demokratene?

Tyder på tap

Healey Harold vet ikke helt. Sharol Cutrell krysser ivrig av i skjemaet hun bærer med seg og tråkker videre. Den tidligere republikaneren er nå blant det lokale demokratiske kontorets mest engasjerte velgerrekruttere. Men hun skal banke på mange dører for å påvirke valg­resultatet. Fra lokale radio- og TV-stasjoner strømmer politisk reklame til alle døgnets tider. På internett forsøker begge ­partier å nå de unge velgerne.

Ifølge The New York Times‘ beregninger er det 62 prosent sannsynlighet for at demokratene mister flertallet i Senatet når en drøy tredjedel av setene skal stemmes over ved mellomvalget 4. november. Men slaget er ikke tapt. Det gjelder å få folk til å bruke stemmeretten, sier Cutrell og gjentar oppfordringen til president Barack Obama for en knapp uke siden.

- Det er altfor vanlig at demokrater ikke stemmer i mellomvalgene. Svarte stemmer ikke, unge stemmer ikke, og vi har ikke råd til å sitte hjemme og tenke at mellomvalgene ikke teller, sa presidenten nylig.

Men Barack Obama sliter med å engasjere ­velgere, slik han gjorde under presidentvalget i 2008 og da han ble gjenvalgt i 2012.

Obama ber

Samtidig er valgdeltakelsen betraktelig lavere ved såkalte mellomvalg enn ved presidentvalg. I 2012 stemte 54 prosent av alle amerikanere over 18 år, mens bare 37 prosent tok i bruk stemmeretten ved mellomvalget året før.

Et problem i årets valg er at flertallet av amerikanerne ikke liker den sittende presidenten, som har holdt en påfallende lav profil så langt i valgkampen. I en rekke mer konservative delstater har presidenten rett og slett ikke vært velkommen, fordi de demokratiske kandidatene frykter han vil provosere velgere til å stemme på motparten. Kansas er en av mange delstater Obama ikke har besøkt denne valgkampen. Her slåss 
den svært konservative senatoren Pat Roberst om gjenvalg mot en langt mindre kjent partiuavhengig Greg Orman.

Roberts har provosert mange moderate republikanere med sine kutt i skolebudsjettet og eliminering av inntektsskatten for mange. At han også går inn for å stramme inn reglene for å stemme, provoserer Sharol Cutrell kraftig.

- Det var dråpen! Vi er heldige som kan stemme i dette landet. Vi er nødt til å sette en grense et sted, sier Cutrell, før Rangler, en latinamerikansk mann i midten av 1950-årene, åpner døra.

- Vil du ha skyss valgdagen? Skal du forhåndsstemme?

Han sier nei til alt.

Cutrell lar seg ikke stanse, men rusler videre til nok et hvitmalt hus i konservative Kansas.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen