Verden

– De sier de dør litt hver dag

I Hellas fryser migranter og flyktninger seg gjennom vinteren. – De føler seg ikke som mennesker lenger, sier Isabelle Davodi i Leger uten grenser.

Bilde 1 av 2

Flyktningkrisen i Europa forsvant ikke selv om EU inngikk en avtale med Tyrkia om å stanse flyktningstrømmen i fjor. Tusenvis av mennesker bor under svært tøffe forhold på de greske øyene. Flere humanitære organisasjoner har de siste dagene varslet om umenneskelige forhold nå som vinteren har slått inn. Migrantene og flyktningene møter snø og kuldegrader i telt.

– Mange bor kun i telt. De er kalde konstant. De har ikke soveposer, kun pledd, forteller Isabelle Davodi om forholdene på den greske øya Samos, der hun befinner seg nå.

Kommentar: Med livet på vent i Europa (Iselin Stalheim Møller)

Dør litt hver dag

– De mangler nok pledd og nok klær, og mange av dem har opplevd at mus og rotter gnager hull på teltene. Teltene blir også oversvømt av vann når det regner. Og maten er nesten ikke mulig å spise, sier Davodi.

Davodi er kulturtolk for Leger uten grenser, og reiser rundt mellom de greske øyene for å snakke med migrantene og flyktningene om deres behov og erfaringer. Veldig mange av dem hun møter har psykiske problemer, og er i ferd med å knekke under belastningen av både elendige leveforhold og uvissheten.

– Når jeg spør folk hva deres største problem er, sier alle at det er den inhumane behandlingen de får. De sier: «Jeg føler meg ikke som et menneske lenger.» De føler menneskeverdet er borte. De sier de dør litt hver dag, forteller Davodi.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I limbo

Den store strømmen av flyktninger fra Tyrkia til Hellas saktnet kraftig opp etter avtalen mellom EU og Tyrkia i mars i fjor. Likevel har det kommet migranter og flyktninger hver uke til de greske øyene. Davodi forteller at det både er nyankomne og folk som har bodd der i mange måneder blant migrantene og flyktningene som befinner seg på de greske øyer nå.

Felles for dem er at de venter på en avklaring på hva som skal skje med dem.

– Alle er i limbo. Alle må søke asyl for å få hjelp her. Når de har søkt om asyl, tar det lang tid før de får svar. Når de skal møte opp for å få beskjed om de får innvilget asyl eller ikke, får 90 prosent beskjed om at møtet er utsatt. Deretter må de kanskje vente i to måneder til for en ny avtale. Slik blir situasjonen halet ut uten at de får noen avklaring, sier Davodi.

– Svært mange er familier. Barna her mister skolegang, det er ingenting å gjøre, sier Davodi.

Står fast

Det er både syrere, irakere, iranere, afghanere, marokkanere og andre nasjonaliteter blant dem som kommer. Syrere, og irakere fra enkelte krigsområder, kan søke om å bli en del av den såkalte relokaliseringsavtalen i EU, der medlemslandene har lovet å ta inn flyktninger som er ankommet Hellas og Italia. Men så langt er svært få utplassert som en del av denne avtalen: Kun 10.000 av 160.000.

Andre nasjonaliteter har svært små sjanser til å få opphold. Blir de ikke innvilget asyl, skal de sendes tilbake til Tyrkia.

Fra i fjor har det ikke lenger vært mulig å reise gjennom Hellas og videre opp i Europa på grunn av stengte grenser. Avtalen mellom Tyrkia og EU fra mars i fjor har ført til at de fleste flyktninger og migranter har sluttet å prøve seg over til Hellas – dette var også intensjonen med avtalen.

De som likevel kommer til de greske øyene kommer seg ikke videre.

– Når vi spør folk her om de ikke visste at de ikke ville komme seg videre, sier mange at de ble lurt eller overbevist av menneskesmuglere om at det fortsatt var mulig å komme seg videre i Europa, sier Davodi.

I tillegg til migrantene og flyktningene på de greske øyene, befinner det seg tusenvis av mennesker på det greske fastlandet og lenger opp på Balkan, blant annet i Serbia. Ifølge greske myndigheter er om lag 60.000 flyktninger og migranter strandet i Hellas. De fleste av dem som oppholder seg på fastlandet, kom til Hellas før avtalen med Tyrkia som ble inngått i fjor vår. De fleste av dem som befinner seg lenger nord på Balkan, kom dit før januar/februar 2016, da grensene begynte å bli stengt på Balkan.

Les også: «Husene våre er bombet i stykker. Hva annet kan vi gjøre?

Overfylt

En rekke organisasjoner har de siste dagene advart om den menneskelige prisen som betales av dem som nå er strandet.

– De overfylte og usikre forholdene er hovedsakelig forårsaket av EU-Tyrkia-avtalen, og forverret av at andre EU-land mangler solidaritet slik at folk kan bli relokalisert, uttalte direktør Iverna McGowan i Amnesty Internationals kontor for europeiske institusjoner tidligere i vinter.

Også Leger uten grenser sentralt advarer om de alvorlige forholdene i Europa – både på de greske øyer, på fastlandet i Hellas og på Balkan.

– I dag mangler folk adekvat hjelp, og det setter livene deres i fare. Vi er vitne til svært grusomme og inhumane konsekvenser av europeisk politikk, sa Stefano Argenziano, migrasjonskoordinator for Leger uten grenser i en uttalelse i forrige uke.

Men EU har med avtalen med Tyrkia lyktes i å stanse migrasjonsstrømmen over Balkan, slik målet var.

Regjeringen i Hellas, som var overbelastet før avtalen, er svært fornøyd med at avtalen som ble inngått i fjor dempet presset betraktelig på Hellas.

– Det ville ha vært 100.000 flere flyktninger og migranter strandet i Hellas nå hadde det ikke vært for den avtalen, sier Mouzalas.

Les også: Turistene fra helvete

Mer fra Dagsavisen