De sære og små stormer fram

Ikke på 20 år har De Grønne i Storbritannia hatt større oppslutning enn nå, ifølge den siste målingen som presenteres i The Guardian.

De Grønne har nå like mange medlemmer som høyrepartiet UK Independence Party. De to får henholdsvis ni og 11 prosent på siste måling. På sidelinjen seiler også Det skotske nasjonalistpartiet opp foran valget, og til sammen utgjør de tre en utfordring til de etablerte partiene man ikke har sett maken til i britisk politikk.

Hellas viktig

Men Storbritannia er ikke alene om å se partier på ytre fløyer eller partier med en særlig agenda ta jafs fra de tradisjonelle partiene i den store midten: I Hellas søndag kan partiet Syriza på ytre venstre fløy bli det største.

– Hvordan det går i Hellas er kolossalt viktig for hele Europa, ikke bare i forholdet til EU, men for hele det ideologiske klimaet, sier postdoktor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo.

Han mener frammarsjen av andre partier på bekostning av de moderate tradisjonelle også vises i flere protestaksjoner og folkebevegelser.

– Mange har et engasjement, men har mistet troen og tilliten til konvensjonelle partier, og kaster seg heller på pressgrupper, bevegelser og en­sakspartier, sier Bratberg, som særlig følger britisk politikk og også EU for øvrig.

Politiske jordskjelv kan være på vei i Europa, ifølge forskning som ble presentert av BBC tirsdag.

Den nye appellen til alternative partier kan føre til at de tradisjonelle partiene tvinges inn i allianser man tidligere anså som utenkelige, konkluderer en rapport fra Economist Intelligence Unit (EIU).

– Det er et gapende hull i hjertet av europeisk politikk der de store ideene skulle vært, konkluderer EIU.

Les Halle Jørn Hansen på Nyemeninger.no: Derfor støtter jeg Syriza i hellas

Sjokkbølger

Om Syriza vinner valget i Hellas søndag og  får regjeringsmakten, vil det sende sjokkbølger gjennom Europa og fungere som en katalysator for politisk omveltning andre steder, mener forskningsdivisjonen, som trekker fram Danmark, Finland, Spania, Tyskland og Irland som land som kan få uvanlige resultater, i tillegg til Hellas og Storbritannia.

Spesielt nøye følges Hellas nå av det helt ferske venstrepartiet Podemos i Spania, som i likhet med Syriza i Hellas ligger på topp i flere målinger og er sterkt imot EUs økonomikur.

– 2015 vil bli året for forandring i Spania og Europa. Vi begynner i Hellas, skrev Podemos-leder Pablo Iglesias da det greske valget ble annonsert. Iglesias skal til og med være med Syriza-leder Alexis Tsipras i dag i Athen.

Misnøye

Frammarsjen av alternative partier har lenge vært dominert av partier på ytre høyre fløy. Men protestbølgen mot det etablerte kan altså også i stor grad komme partier på venstre fløy og spesialpartier til gode.

Felles for mange av velgerne er en allmenn misnøye, påpeker Øivind Bratberg. Han mener fragmenteringen i det politiske landskapet kan føre til resultater der store grupper velgere føler seg fremmedgjort i enda større grad enn før.

– I Hellas har man et system der det aller største partiet får en bonus med et ekstra antall mandater, for å sikre stabilitet. Men utfordringen er å få en regjering som folket kan forsone seg med, særlig om Syriza vinner, sier Bratberg.

I Storbritannia fører valgsystemet med enkeltmannskretser som regel til at de minste partiene får relativt sett dårligst representasjon i parlamentet.

– Nå når det vokser fram et større mangfold kan dette bli et enda større demokratisk problem, sier Bratberg.

Skotter med makt

I Storbritannia snakker man nå om en langvarig endring, og at man ikke lenger kan ta rene flertallsregjeringer for gitt.

Og en ny joker har dukket opp i nord: Etter skottenes nei til uavhengighet i folkeavstemningen i fjor høst har Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) rappet velgere i stor stil fra det skotske Labour, som lenge har hatt Skottland som et sikkert kort i nasjonale valg.

– Om dette slår ut i valget, er det en revolusjon. SNPs oppsving har minsket Labours muligheter for å danne en ren flertallsregjering, sier Bratberg.