Verden

– De ligner på alle andre barn

134 barn av IS-foreldre har kommet hjem til Frankrike fra Syria siden 2017. – De ligner på alle andre barn, sier psykiateren Thierry Baubet, som leder arbeidet med dem.

PARIS (Dagsavisen): – Kall dem for guds skyld verken IS-barn, terrorister eller tikkende bomber, sier Baubet i en meget kort samtale.

Etter en kort betenkning avslo han nok et intervju. Han mener han har snakket nok om barna, og professoren har uttrykt seg i mange medier. For han har et budskap: Ingen må tro at disse barna er så annerledes, selv om de til nå har levd under svært vanskelige forhold; først i det såkalte IS-kalifatet, og senere i overfylte og kummerlige leire før de ble satt på et fly til Paris.

– De kan leke, finner seg godt til rette sammen med andre barn og er utålmodige etter å begynne på skolen, sier Baubet til avisen La Croix.

Han er sjef for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved universitetssykehuset i Seine-Saint-Denis like utenfor Paris.

Les også: Australsk oldemor fikk barna ut av leir med IS-medlemmer

Debatt

Debatten om hva som skal gjøres med barna av medlemmer av IS har gått i mange land de siste månedene, inkludert Norge.

FORVERRET: Ifølge Redd Barna har de humanitære behovene økt dramatisk i leirene som huser tidligere IS-medlemmer. Her fra al-Hol-leiren i Syria. FOTO: NTB SCANPIX

Ifølge Redd Barna har de humanitære behovene økt dramatisk i leirene som huser tidligere IS-medlemmer. Her fra al-Hol-leiren i Syria. Foto: Maya Alleruzzo/NTB scanpix

Nylig kom meldingen om at fire svenske barn kan ha dødd på vei til eller mens de har oppholdt seg i leirer nordøst i Syria. Ifølge hjelpeorganisasjonen Redd Barna har de humanitære behovene økt dramatisk i leirene som huser tidligere IS-medlemmer og barna deres.

Sliter psykisk

Fra de går av flyet blir barna mottatt ifølge en nøye etablert protokoll. Ofte kommer de sammen med moren, og det første sjokket er å bli atskilt fra henne. Hun blir som regel varetektsfengslet umiddelbart, og det er ikke noe sted for små barn. En dommer plasserer dem i en utvalgt fosterfamilie. Så blir de evaluert, både fysisk og psykisk.

Helsetilstanden er stort sett tilfredsstillende, enten det skyldes syriske helsemyndigheter eller bistandsorganisasjonene. Ifølge Baubet og hans team er det verre psykisk.

– Når vi overtar dem er barna i sjokk over atskillelsen med moren, sier psykolog Alessandra Mapelli til La Croix.

– Det tar tid å vinne deres tillit og kunne vurdere krigstraumene de har.

Barna lider ofte av depresjon, mareritt, flashback og problemer med spising og tilknytning, og mange av dem har også posttraumatisk sjokk. Noen kan late som om alt går bra en stund, men knekke sammen senere. De er redde, mest av alt for nye atskillelser.

Les også: – Vi må erkjenne at foreldrene ble radikalisert i Europa

Følges opp

De største stiller mange spørsmål. De får tett psykiatrisk oppfølging, men lek og turer hører også med i terapien. De fleste er yngre enn fem år, og ifølge Thierry Baubet har moren forsøkt å beskytte dem så godt hun kunne. De får se henne igjen, men det må forberedes nøye. Men selv om barna kan ha traumer er de på ingen måte tikkende bomber, som statsadvokat François Molins sa.

– En psykiater kan ikke lese framtida eller evaluere en slik situasjon. Men ingen av de vi har til behandling er dømt på forhånd, slår Baubet fast overfor avisen Le Parisien.

De har lidd på grunn av alt som har hendt og av å bli atskilt fra foreldrene. Først fra faren, som ofte er død, og så moren.

Baubet og hans team tror problemet vil bli hvordan samfunnet tar imot dem. For øyeblikket er franskmenn flest mot at de får komme tilbake.

Psykiateren prøver å forklare opinionen at det er små franskmenn som ble fanget i ekstrem vold – men med foreldrenes samtykke. Det er ikke barnas skyld.

Ble avlyst

De fleste politikerne er like unnvikende. Thierry Baubet etterlyser klare standpunkter fra dem. Avisen Libération har avslørt at president Emmanuel Macron og regjeringen hadde en konkret plan ferdig med å hente ut alle franskmenn i Syria og kurdiske områder, 250 menn, kvinner og barn. Alt var klart, men så ble det avlyst – visstnok av redsel for opinionen.

AVLYST: President Macron og regjeringen hadde en konkret plan ferdig med å hente ut alle franskmenn i Syria og kurdiske områder. Men så ble det avlyst – visstnok av redsel for opinionen. FOTO: NTB SCANPIX

Frankrikes president Emmanuel Macron skal ha hatt en plan klar for å hente ut alle franskmenn fra Syria. Foto: Francois Lenoir/NTB scanpix

De som jobber med barna kan også få problemer, særlig ved tanken på hva disse små har vært gjennom. Baubet har jevnlig gruppesamtaler med dem. Det samme kan skje med fosterfamiliene. Mange, men ikke alle, er muslimske. Barna kan synes det er rart hvis ikke fostermoren har slør, eller de ikke spiser halal. De er fremdeles preget av regimet de vokste opp under og viser en stor lojalitet til foreldrene.

I dødsfare

Ifølge Verdens helseorganisasjon er fremdeles 29.000 utenlandske barn igjen i leirene i Syria. I siste opptelling i april var 249 døde. Helsetilstanden deres forverres fra dag til dag. Humanitære organisasjoner har varslet at det nå står om liv. I Frankrike har nettopp advokater og kjente personer lansert et nødopprop.

– Franske myndigheter er åpenlyst tilfreds med situasjonen. De nekter å hente hjem de gjenværende franske barna systematisk. De er i dødsfare, og ofre for en krig de ikke forstår noe av, heter det i oppropet.

En av advokatene, Marie Dosé, har stevnet Frankrike for Menneskerettsdomstolen i Haag. Anklagen gjelder «uverdig eller umenneskelig behandling» på vegne av to barn. Hun har også tatt ut et titall søksmål for «vilkårlig innesperring». Målet er at en forhørsdommer blir utnevnt for å granske forholdene.

– De er dramatiske, sier advokaten til FranceInfo.

– I tillegg til sult og elendig hygiene utsettes voksne og barn for kolera- og tuberkulosesmitte. For øyeblikket er det 50 grader under teltene i Al Hol-leiren, fortsetter hun.

Les også: Utenriksministeren i Midtøsten: – En vanskelig tid

Norsk strid

Frankrike er langt fra det eneste landet som nøler med å hente barna som er igjen. Ifølge PST er det 40 norske barn i leirene.

Så langt har regjeringens kompromiss bestått i å hente hjem kun foreldreløse barn. I begynnelsen av juni ble fem foreldreløse barn hentet hjem fra Syria.

Dette er en stridssak i regjeringen. Mens Kristelig Folkeparti (KrF) krever at både barna og mødrene skal få returnere til Norge, mener Frp at IS-mødre ikke får returnere. Dersom barna skal hjem, må foreldrene si fra seg foreldreretten.

Statsminister Erna Solberg (H) uttalte nylig at det å hente mødrene hjem, «ikke har vært regjeringens politikk så langt, og ikke noe vi planlegger for øyeblikket».

– Så må vi se om det er muligheter for å hente de andre barna, men det er en vanskelig situasjon, det krever et samtykke, vi kan ikke hente barna hvis foreldrene ikke ønsker at vi skal gjøre det, sa Solberg, ifølge NTB.

Generalsekretær Henrietta Fore i FNs barnefond Unicef ber innstendig om at de forskjellige landene tar ansvar for barna.

– De må få en sjanse i livet, noe som innebærer at de får et navn, en identitet og en stat. Landene må gjøre det for disse barna, og innse at det er i deres interesse, sier Fore til Le Monde.

Les også: Derfor er det vanskelig å hente hjem IS-barna

Mer fra Dagsavisen