Unge menn fra Europa og USA drar til krigen i Syria på jakt etter mening. Langt fra alle er dypt religiøse. Her opprørsgrupper i Syria nær grensen Libanon. FOTO: WISSAM AL-OMOR/NTB SCANPIX

- De er ikke ideologisk motivert

TIL SYRIA: - Det handler ikke om ideologi, men om misnøye og jakt etter mening, sier Jeremy Shapiro ved Brookings Institute. Han sammenligner dagens fremmedkrigere med 1930-tallets antifascister.

NEW YORK (Dagsavisen): Før Mohammed Nahin Ahmed og Zusuf Zubair Sarwar forlot England for å kjempe for en islamistisk terrorgruppe i Syria, kjøpte de tre nybegynnerbøker i islam og arabisk: «Islam for dummies», «Koranen for dummies» og «Arabisk for dummies».

Eksempelet er talende, mener Jeremy Shapiro, ved tenketanken the Brookings Institute i Washington DC.

For de to 22-åringene er ikke alene blant vestlige fremmedkrigere om å være relative nybegynnere i sin egen religion.

- Dette er unge menn uten særlig ideologisk forankring. De er utilpass, usikre og på jakt etter mening, noe større enn dem selv, sier Shapiro, som tidligere jobbet for USAs utenriksdepartement.

Ahmed og Sarwar vendte tilbake til England etter åtte måneder. I sommer ble de stilt for retten og sa seg skyldige i anklagen om terrorisme.

 

Les også: Vil ha reisende "innsatsstyrke"

 

Søker spenning

Amerikanske og europeiske myndigheter regner med at rundt 3.000 europeere har vervet seg til krig for islamistene, mens bare rundt 100 har dratt fra USA. En ung mann på vei til Syria ble stoppet på flyplassen i Chicago i helgen. Norsk etterretningstjeneste regner med at over 50 har reist fra Norge.

Mens USA har over to millioner praktiserende muslimer, anslår den danske forskeren Jytte Klausen at det bor rundt 19 millioner praktiserende muslimer i Europa. Men det er slett ikke religionen som er hovedmotivasjonen for de nå mange tusen som har dratt eller planlegger å dra, påpeker Jeremy Shapiro, i en telefonkonferanse med en gruppe journalister.

Shapiro sammenligner de med andre unge menn som opp gjennom tida har fått utløp for et behov for mening ved å verve seg til ideologisk kamp.

- Hadde disse unge mennene levd på 1970-tallet, ville de vært terrorister på den ekstreme venstresida. Hadde de levd på 1930-tallet ville de vært antifascister, sier Shapiro.

- Fordi det ikke er ideologien som lokker, vil det hjelpe lite å forklare potensielle fremmedkrigere hva islam egentlig er, sier Shapiro, som understreker at det tross alt er et svært marginalt fenomen.

 

Små byer

Fra Europa kommer den typiske IS-kjemperen i en by med mindre enn 300.000 mennesker. Han er ikke ressurssvak, men forlater ofte skole eller jobb for å dra. De er tett tilknyttet og inspirert av medlemmer av lokalsamfunnet der de bor, og blir også dratt mot Syria eller Irak via sosiale medier. Mange er veldig unge.

- Også flere kvinner har dratt til Midtøsten for å kjempe for eller støtte IS. Kvinnene ber om våpen og tøffe oppgaver, og utfordrer de tradisjonelle jihadistiske kjønnsrollene på, sier den danske forskeren Jytte Klausen, som har grunnlagt prosjektet Western Jihadist Fighters.

Spørsmålet er hva som vil skje når de etter hvert kommer hjem. I amerikanske medier har debatten gått høylytt om faren for at fremmedkrigerne skal begå voldshandlinger etter at vender tilbake fra de brutale kampene.

 

Les også:

Fanget som IS-krigere i Syria

– Straff er ikke nok

– Må reintegrere fremmedkrigere

Fremmedgjorte fremmedkrigere

 

Tusener drar

Jeremy Shapiro mener trusselen fra hjemvendte fremmedkrigere er svært overdreven.

- Vi skal være forsiktige med å blåse opp faren. Hvis vi skal lære av historien, er det at denne type trusler ofte framstilles som overdreven. Og at overdreven frykt får oss til å gjøre dumme ting, sier Shapiro.

Professor Jytte Klausen er ikke så sikker. Hun understreker at vi ennå ikke kan vite omfanget og dermed heller ikke faren ved hjemvendte fremmedkrigere.

- Dette er reelle bekymringer, og et omfang vi aldri har sett før, sier Klausen.

Hun sier en av tre hjemvendte fremmedkrigere har vært involvert i voldshendelser etter at de kommer hjem, og at kontroll og oppfølging og reintegrering er helt nødvendig. Hun tror ikke de farligste krigerne har kommet hjem ennå.

Klausen mener det er et stort problem at vestlige stater sliter med å straffe fremmedkrigere som vender hjem etter å ha deltatt i brutale voldshandlinger.

- Det viser folk i verden, i Midtøsten, at vi bare bryr oss hvis volden rammer oss. At USA nylig, med en rekke land i ryggen, innledet militære angrep mot den islamistiske terrororganisasjon IS, endrer situasjonen på bakken og øker sinnet mot Vesten, advarer Klausen.

Under Irak-krigen ble vestlige frivillige avvist av al-qaida, mens IS nå driver aktiv rekruttering.

- De er nyttige. De blir ofte satt til å drive nettstedene. De er ikke blitt brukt til viktige ting, og så langt ikke til å angripe vestlige land. Mange fremmedkrigere har klagd over at de er blitt satt til å vaske og spa graver, sier Jytte Klausen.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no