D-dag med Ukraina i kulissene

SAMLET: Verdens mektigste ledere var sammen om en verdig minnestund for D-dagen i går. Men bak kulissene sto Ukraina i sentrum - og Putin og Obama fikk en kort prat.

- Denne dagen, som begynte med kaos og ild, skulle slutte i blod og tårer, tårer og smerte, tårer og glede da de 24 timene som endret verden var over og hadde merket Normandie for alltid, sa Frankrikes president François Hollande da han hyllet sivile og militære krigsofre i Caen i går.

En av de mest avgjørende dagene i verdenshistorien ble markert av et kobbel av verdens mektigste ledere under en rekke ulike seremonier i Normandie i Frankrike i går, 70 år etter D-dagen.

Sammen med krigsveteraner som overlevde landgangen i Frankrike 6. juni 1944 ble D-dagen minnet av blant andre USAs president Barack Obama, Frankrikes president François Hollande, Russlands president Vladimir Putin, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Storbritannias statsminister David Cameron og dronning Elizabeth. Fra Norge var blant andre kong Harald og statsminister Erna Solberg representert.

 

Putin og Porosjenko

USAs president Barack Obama markerte dagen blant annet på den amerikanske gravlunden i Colleville-sur-Mer i Normandie. Der ligger om lag 10.000 amerikanske soldater gravlagt.

- Da denne aller lengste dagen var slutt, var denne stranden bekjempet, tapt, bekjempet igjen og vunnet - en bit av Europa var frigjort. Hitlers mur var brutt og Pattons hær kunne fritt strømme inn i Frankrike, sa Obama.

Men den historiske markeringen var også en anledning for statslederne til å diskutere dagens mest brennbare tema i Europa: krisen rundt Ukraina. Anledningen førte til at Russlands president Vladimir Putin og USAs president Barack Obama fikk en kort prat i forbindelse med seremoniene. Ukrainas nyvalgte president Petro Porosjenko snakket også kort med Putin, der også Tysklands Angela Merkel var med.

 

Håp om våpenhvile

I dag blir Petro Porosjenko innsatt som Ukrainas nye president, og ukene framover blir viktige for utviklingen i Ukraina. En fredsavtale øst i landet og den omfattende samarbeidsavtalen med EU står øverst på agendaen for Ukrainas nye president.

Et håp om våpenhvile og nedtrapping i Øst-Ukraina er tent etter at Russlands president Vladimir Putin møtte sin ukrainske kollega Petro Porosjenko i Frankrike.

- De to hadde en kort samtale, og de tok begge til orde for å få en rask slutt på blodsutgytelsene i Sørøst-Ukraina og stans i kamphandlingene fra begge parter, både fra ukrainske regjeringsstyrker og fra tilhengerne av en føderalisering av Ukraina, sier en talsmann for Putin ifølge nyhetsbyrået RIA Novosti.

- De bekreftet også at det ikke finnes noe annet alternativ enn å løse situasjonen på fredelig, politisk vis, sier Putins talsmann Dmitrij Peskov.

G7-landene er krystallklare på at ballen nå ligger hos Russlands president Vladimir Putin. Og tar han ikke denne muligheten til å få slutt på volden og konflikten øst i landet i løpet av kort tid, venter det nye, hardere sanksjoner.

Torsdag møttes Putin og den britiske statsministeren David Cameron på flyplassen Charles de Gaulle i Paris. Dette var det første direkte møtet Putin har hatt med en vestlig statsleder siden krisen i Ukraina startet. Cameron ga Putin klar beskjed om at Russland må endre kurs.

- Dagens situasjon er ikke akseptabel. Vi trenger at Russland anerkjenner og samarbeider med den nye presidenten. Vi vil ha nedtrapping og stans i at våpen og mennesker krysser grensen, sa Cameron til Putin.

 

Vil ha rask EU-avtale

Den lenge planlagte samarbeidsavtalen mellom Ukraina og EU er startpunktet for dagens krise i landet. Nå vil Petro Porosjenko slutte sirkelen og avslutte krisen ved å gå tilbake til utgangspunktet. Allerede i helgen ønsker han å undertegne avtalen som ekspresident Viktor Janukovitsj plutselig og overraskende sa nei til i november i fjor. Men EU mener det er for raskt, ifølge nettstedet EUObserver.

Den opprinnelige planen er at Ukraina skal undertegne avtalene sammen med Georgia og Moldova på EU-toppmøtet 27. juni. EUs nøling begrunnes både med at unionen er stor og treg og at det ikke er mulig å kaste seg rundt og få avtalen på plass fortere enn planlagt, men også at EU-diplomatene vil vente og se hva slags type Porosjenko er før de undertegner.

Det var Janukovitsj‘ EU-avslag som utløste masseprotestene og demonstrasjonene som siden utviklet seg til vold og kamper i Kievs gater og til Janukovitsj´ avgang. Det fikk i sin tur russiskvennlige på Krim-halvøya og øst i Ukraina til å ty til vold og kamper for uavhengighet fra Ukraina.

utenriks@dagsavisen.no