Cameron-seier gir folkeavstemning om EU

Av Trine Andersen

Mot alle spådommer sikret Camerons konservative parti seg flertall i Underhuset i torsdagens valg, og hans parti kan dermed danne regjering alene. Samtidig må Cameron styre et Storbritannia med sterk motstand i den nordlige delen av øyriket, der nasjonalistene fikk hele 56 av de 59 skotske setene i Underhuset.

– Den skotske løven har brølt, sa SNP-veteran Alex Salmond.

Trakk seg på rekke og rad

Like etter klokken 13.30 fredag var det klart at De konservative hadde nådd den magiske grensen på 326 seter, og dermed hadde sikret seg flertall i Underhuset. Omtrent samtidig kjørte Camerons bil opp utenfor Buckingham Palace, der han var i audiens hos dronning Elizabeth sammen med sin kone Samantha.

Før det hadde britenes sett noe de knapt har opplevd før: Tre partiledere trakk seg på under en time. Først kunngjorde lederen for det høyrepopulistiske partiet UKIP sin avgang – men sa samtidig at han vurderer å stille som leder igjen til høsten. Så var det Liberaldemokratenes Nick Cleggs tur. Hans parti gjorde et katastrofalt dårlig valg.

– Resultatet var enda mer knusende enn jeg hadde fryktet, sa Clegg etter at hans parti hadde mistet 48 plasser i Parlamentet, og sitter igjen med kun åtte representanter.

Til slutt var det Labour-leder Ed Milibands tur.

– Nå er det på tide at noen andre overtar ledervervet. Så jeg leverer min avskjedssøknad, sa Miliband. Han trekker seg med umiddelbar virkning, og overlater til sin nestkommanderende Harriet Harman å lede partiet til ny leder er valgt.

Labour får nesten 100 seter færre enn De konservative i Parlamentet.

Usikre velgere avgjorde

Alle meningsmålingene før valget tydet på et nærmest dødt løp mellom Labour og De konservative der ingen av de to lå an til å få flertall i Parlamentet. Storbritannia-ekspert og førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder tror det er de usikre velgerne som har sikret De konservative flertallet.

– Det var cirka 20 prosent som ikke hadde bestemt seg for hva de ville stemme. Bestemmer de seg på vei til stemmelokalene, faller de gjerne ned på det trygge, og vi tippet på forhånd på at det da ville vippe over til De konservative, sier Mustad.

Samtidig mener han at Ed Miliband har ført en politikk som var for venstreorientert for det britiske folket, og at han heller ikke har hatt den personlige appell som skal til.

– Miliband kan ikke lastes for det som har skjedd i Skottland, det hadde skjedd uansett, men han har gjort det altfor dårlig i Wales og England. Da er det naturlig at han gjør som i sporten, der manageren går når resultatene er for dårlige, sier Mustad.

Lovet utvidet selvstyre

I sin tale utenfor Downing Street etter at valgseieren var et faktum – og dronningen var orientert – understreket statsminister David Cameron at han vil holde sitt løfte om å la folket stemme over Storbritannias EU-fremtid.

– Vi vil regjere som et parti for én nasjon, sa Cameron.

Han forsikret at han kommer til å gi utvidet selvstyre til Skottland, Wales og Nord-Irland, slik han har lovet.

– Skottland skal få den sterkeste selvstyreregjeringen i verden, sa Cameron. Han lovet også «rettferdighet for England». (NTB)

Storbritannia-ekspert ser et knekt parti

Av Anne Marjatta Gøystdal

Det er et helt åpent spørsmål hvem som etterfølger Ed Miliband som Labour-leder, mener statsviter Øivind Bratberg.

– Det er et knekt parti vi ser dagen derpå, sier han til NTB.

Det store spørsmålet for Labour nå er hvem som skal etterfølge Miliband som leder og hvordan partiet skal reise seg igjen. Tony Blairs gamle strateg, Alastair Campbell konstaterte overfor Sky News at valgresultatet må få konsekvenser for politiske veivalg.

– Dette resultatet er så dårlig for oss at vi blir nødt til å ta en debatt vi har forsøkt unngå siden dragkampen mellom Blair og Brown, sa han.

Bratberg synes det er illustrerende at det mangler åpenbare kandidater til å overta.

– Det er det knapt noe de har tenkt på. Det er et helt åpent spørsmål, og jeg tror de vil bruke litt tid på å finne ut av dette, sier statsviteren, som er Storbritannia-kjenner og ekspert på britisk politikk.

– Farget av nederlaget

På forhånd var det ventet nesten dødt løp mellom De konservative og Labour, men det ble snart klart at Labour ville tape stort. Fredag ettermiddag tok Miliband konsekvensene og gikk av som partileder.

I sin avskjedstale anmodet Miliband selv partene til å gjennomføre valgkampen uten ødeleggende, interne stridigheter.

– Det finnes flere i hans krets som kunne være mulige etterfølgere, men de er alle så farget av den elendighet de har vært med på. Det er vanskelig – spesielt fordi David Cameron har et sterkt image. Det vil bli en utfordring å finne en leder som kan matche ham, sier Bratberg.

Valgte det trygge

– Veldig mange spør seg om hvorfor det gikk så galt for Labour. Valgkampen har framstått som en konkurranse mellom kompetent lederskap fra De konservative og mer omsorgsfull, myk politikk fra Labour. Så har mange falt ned på det trygge. Det er én måte å tolke det på, sier Bratberg.

Men valgkampen har også handlet mye om personer, om Cameron vs. Miliband. Bratberg sier det ikke er godt å vite hva som har veid tyngst.

– Det er en utrygghet for Milibands stødighet som leder. Og så har det vært en del karikaturer av ham som person, men det har mest preget den høyreorienterte pressen med lesere som uansett ikke ville stemt på Labour. Så jeg er ikke så sikker på hvor stor betydning det har hatt, sier statsviteren, som er Storbritannia-kjenner og ekspert på britisk politikk.

– Skyldtes ikke venstrevridning

Enkelte politiske kommentatorer har snakket om at Milibands forsøk på å ta partiet mot venstre, var det som slo feil hos velgerne. Men Bratberg stiller spørsmål ved den analysen.

– Jeg tror det handler mer om presentasjon enn substans. Innholdet i den politiske pakken handlet om alternativ strategi til velferdskutt og et forsøk på å ordne litt på forholdene i arbeidslivet. Det var ikke noen veldig farlig og venstreorientert pakke, sier han. (NTB)

Den skotske løven brøler

Av Gunnhild H. Bjerve

Dette er et brøl fra den skotske løven som ingen statsminister bør ignorere, advarer SNP-veteranen Alex Salmond. Partiet har tatt 56 av de 59 skotske setene i Parlamentet i London.

– Det vil koste dyrt å ignorere en så tydelig beskjed fra det skotske folk, sier Salmond til BBC.

Det er bare et drøyt halvår siden han trådte av som partileder, etter at Det skotske nasjonalistpartiet tapte sin viktigste sak – kravet om uavhengighet – i en folkeavstemning. Valgresultatet er en kraftfull revansj. Salmond ble selv valgt inn i Parlamentet.

Labour ydmyket

Prisen er det først og fremst Labour som har betalt. Partiet tapte 40 seter i regionen og sitter igjen med ett. At partiets valgkampstrateg Douglas Alexander ble slått ut av den 20 år gamle studenten Mhairi Black, understreker ydmykelsen. Flere andre sentrale Labour- politikere ramler også ut av Parlamentet, blant dem finanspolitisk talsmann Ed Balls. Arbeiderpartiets leder i Skottland, Jim Murphy, mister også plassen sin.

– Dette er et historisk vannskille, sier partileder Nicola Sturgeon.

Hun avviser at dette betyr slutt på unionen med England, og lover at hun vil respektere resultatet av folkeavstemningen i fjor, der 55 prosent sa nei til løsrivelse. Partiet vil likevel kreve reformer. Spørsmålet er om de ferske skotske nasjonalistene som inntar Westminster vil nøye seg med gradvis økt selvstyre, eller om de vil kreve mer radikale endringer, skriver BBCs Skottland-korrespondent James Cook.

– Må føle seg hjemme

Den britiske finansministeren, konservative George Osborne, innrømmer at regjeringen må gjøre mer for å sikre at skottene føler seg hjemme i Storbritannia.

– Vi må respektere resultatet i Skottland, sier han.

Statsminister David Cameron sa fredag at han så raskt som mulig vil jobbe videre med å overføre politisk makt til Skottland og Wales, men understreket samtidig at han vil gjøre sitt for å samle landet.

Ettersom de konservative har gjort et så godt valg, vil ikke SNP kunne få den viktige vippeposisjonen de hadde sett for seg. Men med 56 parlamentarikere, i stedet for dagens seks, vil partiet like fullt få en kraftfull stemme.

Skottland har hatt en selvstyreregjering og eget parlament siden 1998, men avgjørende beslutninger om skatt, forsvar og utenrikspolitikk blir fortsatt tatt i London. (NTB)

Forsker mener Cameron lyktes med valgstrategien

Av Anne M. Gøystdal

Den tydelige valgseieren til David Cameron og De konservative overrasker seniorforsker Kristin M. Haugevik.

Meningsmålingene har tegnet et bildet av et svært tett løp mellom De konservative og Labour i det britiske valget. Men da stemmetallene begynte å strømme inn i løpet av natten og morgenen, ble det klart at De konservative har gjort et godt valg.

– Labour har gått på et overraskende nederlag ut fra hvordan meningsmålingene har sett ut den siste tiden, sier Haugevik til NTB.

– Det kan være to forklaringer. Den ene er at det skotske uavhengighetspartiet SNP har tatt mange seter. Det andre kan være selve valgkampen. De konservative kan lykkes i sin strategi med å framstå som styringsdyktig når det gjelder økonomien, sier Haugevik, som er seniorforsker ved NUPI og leder av det faglige nettverket British Politics Society Norway.

Målingene slo feil

Mange spør seg nå hvordan meningsmålingene kunne vise et så annerledes bilde enn det resultatet ligger an til å bli. Haugevik mener svaret kan ligge i det britiske valgsystemet. Hun påpeker at den prosentvise stemmefordelingen ikke er så ulik meningsmålingene.

– Det kan ha vært et misforhold mellom meningsmålinger på landsbasis og seteopptelling. Det er litt vanskelig å si om prognosene slo feil eller om det har vært noe med måten man måler på som ikke fanget det opp, sier hun.

Kan få flertall

Etter alt å dømme vil David Cameron fortsette som statsminister. Spørsmålet er om De konservative kan fortsette i regjering alene, eller om de vil søke støtte med for eksempel Liberaldemokratene.

– Det avhenger av om Liberaldemokratene ønsker det. Det er klart at det vil være en veldig stor forskjell å sitte i regjering når de har tapt så mange seter, sier Haugevik. (NTB)