Brexit-datoen for Storbritannia kan bli utsatt

En utsettelse av brexit-fristen i mars – det er en av mulighetene det spekuleres i dersom parlamentet stemmer ned EU-avtalen om få dager.

Avgjørelsen som skulle vært tatt før jul nærmer seg i Storbritannia: Underhuset i parlamentet stemmer over utmeldingsavtalen med EU tirsdag i neste uke.

En fire dager lang debatt startet i parlamentet i går. Statsminister Theresa May håper noen siste forsikringer fra EU skal overbevise nok skeptikere, men lite tyder på at det har skjedd store bevegelser blant parlamentsmedlemmene i løpet av juleferien.

De som ikke vil ut av EU gir ikke opp. Her demonstrasjoner i London. Foto: NTB scanpix

Siden det nå er så liten tid igjen til Storbritannia skal være ute, er det økte spekulasjoner om at exit-datoen i mars vil kunne bli utsatt noen uker dersom avtalen blir nedstemt, skriver blant andre The Telegraph. Det kan både bli nødvendig dersom det blir aktuelt med nye forhandlinger, nyvalg eller ny folkeavstemning – rett og slett fordi man ikke rekker prosedyrene rundt disse alternativene før utgangen av mars.

Dette er noe av det som kan skje i forbindelse med avstemningen tirsdag i neste uke:

Avtalen får flertall:

Om flertallet støtter avtalen, går Storbritannia ut som avtalt innen 29. mars i år. Dette er statsminister Theresa Mays ønskescenario, og årsaken til at hun i siste øyeblikk utsatte voteringen som var planlagt i desember, som hun var ventet å tape.

May vil nå prøve å gi parlamentet forsikringer på tre områder: Nord-Irland, parlamentets rolle i framtidige forhandlinger og garantier fra EU rundt utmeldingsavtalen.

Hun ønsker særlig forsikringer om at Storbritannia ikke vil ende opp i en permanent tollunion med EU etter overgangsperioden på to år etter utmeldingen.

Det er særlig det nordirske unionistpartiet (DUP) og en gruppe konservative representanter May håper skal endre mening og støtte avtalen. Men signalene fra DUP og mange konservative tyder ikke på at det er skjedd noen større endring så langt.

Les også: Når Storbritannia går ut av EU er flertallet for brexit allerede borte

Avtalen blir nedstemt:

Dette er fortsatt det mest sannsynlige utfallet, med mindre det kommer noen store innrømmelser eller forsikringer fra EU-hold som kan overbevise nok tvilere.

Det er mange spekulasjoner på hva som vil skje om avtalen blir nedstemt.

Dette er noen av mulighetene:

Ut av EU i mars uten en avtale:

Dette er den automatiske følgen av at avtalen blir nedstemt, men siden flertallet i parlamentet er sterkt imot en «no deal brexit», er det ventet at parlamentet vil søke andre muligheter for å unngå dette.

Et bevis på motstanden mot dette kom tirsdag kveld, da regjeringen led et nederlag i en avstemning i parlamentet. Et knapt flertall stemte for Labours forslag om et tillegg til finansloven, som innebærer at finansdepartementet ikke kan sette i gang initiativ til skatteendringer som forberedelse på en «no-deal» uten å få parlamentets godkjennelse først. 20 konservative stemte med opposisjonen for dette.

Endringer:

Dersom nederlaget ikke er altfor stort, kan May gå tilbake til Brussel og be om endringer, og håpe på at den kritiske situasjonen får EU til å gi mer ved dørene.

En mer radikal endring kan også bli innledet, blant annet vil en del parlamentarikere kunne presse på for en «mykere» brexit med for eksempel fullt medlemskap i tollunionen. May har vært helt klar på at det er den eksisterende avtalen eller ingen som gjelder, og det er langt fra sikkert May vil gå flere runder. Det kan også være at andre hendelser hindrer henne i dette. At det gjøres forsøk på endringer kan ikke likevel utelukkes. Men om det skjer, er spørsmålet om det vil være nok til å endre bildet.

Mistillitsforslag:

Labour har sagt at partiet vil stille mistillitsforslag mot regjeringen hvis avtalen blir nedstemt, men vi vet ikke om det vil skje umiddelbart. Dersom Mays regjering taper et slikt votum, har parlamentet to uker på å stable en levedyktig regjering på beina, og om det ikke går, må det bli nytt valg. Det er dette som er primærønsket til Labour-leder Jeremy Corbyn.

Men det er langt fra sikkert at flertallet i Underhuset er villig til å felle Mays regjering, selv om de er imot avtalen. For eksempel er nordirske DUP imot avtalen, men likevel villige til å la regjeringen fortsette. Mulighetene for et nyvalg anses derfor ikke som store. May kan også selv ta initiativ til et nyvalg, men det anses heller ikke som svært sannsynlig, siden det innebærer en stor risiko for mange konservative representanter.

Les også: Slik jobbes det på grasrota for en ny folkeavstemning

Ny folkeavstemning:

Grasrotkampanjen for en ny folkeavstemning har støtte fra enkeltpolitikere fra de fleste partier, også fra enkelte i Det konservative partiet. En ny folkeavstemning er kun mulig dersom et flertall i Underhuset går inn for det, og det forutsetter blant annet at det største opposisjonspartiet, Labour, stiller seg bak. Fra før av er det klart at Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) og Liberaldemokratene ønsker dette. Det foregår nå et massivt internt press overfor Labour-leder Jeremy Corbyn om å gå offensivt inn for en ny folkeavstemning.

Labour-leder Jeremy Corbyn kan bli sentral i hva som skjer videre dersom avtalen blir nedstemt. Foto: NTB scanpix

Så langt er partiets vedtak at det vil søke å oppnå et nyvalg dersom avtalen blir nedstemt, og dersom dette ikke er mulig, å holde «alle muligheter åpne», inkludert en folkeavstemning. Men Corbyn har så langt ikke villet flagge denne siste muligheten. Spørsmålet er hvordan dynamikken endrer seg når avtalen eventuelt blir nedstemt: om «alle muligheter» er prøvd og man står helt fast, kan dette få flere i Labour til å gå offisielt ut med en støtte til en folkeavstemning. 72 prosent av Labours medlemsmasse er klart for en ny folkeavstemning, ifølge en nylig måling.

Les også: Corbyn er på kollisjonskurs med et stort flertall av egne partifeller