Verden

Ble symbol på fredsprosessen

Han gikk fra IRA-vold til å bli ledende i fredsprosessen. Martin McGuinness’ personlige transformasjon var med på å forandre Nord-Irland.

Bilde 1 av 4

– Martin McGuinness’ endring ble helt avgjørende. Han ble det store symbolet på transformasjonen Nord-Irland har vært gjennom fra 70- og 80-tallet og fram til begynnelsen av dette århundret. Han ble selve symbolet på fredsprosessen, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

Den tidligere IRA-kommandanten og senere viseførsteminister i Nord-Irland døde 66 år gammel av en hjertesykdom.

– Kan ikke tilgi

Men Martin McGuinness har, til tross for endringen, også vekket sterke negative følelser hos mange nordirer som var ofre for IRAs blodige kamp. For mange var hans fortid tung å svelge. Det peker også Storbritannia statsminister Theresa May på.

– Selv om jeg aldri vil kunne tilgi hva han foretok seg i den første delen av livet sitt, spilte Martin McGuinness en avgjørende rolle i den ekstraordinære reisen fra krig til fred i Nord-Irland, sier May i en uttalelse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skritt mot fred

McGuinness var nemlig sentral i den paramilitære republikanske gruppen IRA i en del av den blodigste perioden i Nord-Irland-konflikten. Han ble som ung mann med i IRA, der han steg raskt i gradene på begynnelsen av 1970-tallet.

Han ble IRA-kommandant i en tid da IRA utførte dødelige angrep i kampen for å løsrive Nord-Irland fra Storbritannia og bli en del av republikken Irland.

Etter hvert ble McGuinness sentral i IRAs politiske fløy Sinn Féin. På begynnelsen av 1990-tallet var McGuinness sentral i samtaler mellom de republikanske nasjonalistene og den britiske regjeringen. De førte etter hvert til en fredsprosess der McGuinness var sjefforhandler for Sinn Féin, og som kulminerte langfredagsavtalen i 1998.

Utviste mot

Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair mener McGuinness etter hvert innså at den væpnede konflikten bare førte til elendighet også for eget folk. Han mener McGuinness innbitthet i den væpnede kampen var den samme besluttsomheten som også førte til at han lyktes i fredsprosessen.

– Når han først hadde kommet fram til at fred var veien videre, jobbet han for det med mye kompetanse og mot, og om han ikke hadde vært fullt og helt med på denne prosessen hadde den aldri skjedd, sier Blair til BBC.

– Vi kunne aldri ha gjort det uten Martins lederskap, mot og stille insistering på at fortiden ikke skal definere framtiden, sier Blair.

Jan Erik Mustad påpeker at McGuinness skjønte at han måtte involvere seg i en fredsprosess for å få kontroll over utviklingen i Nord-Irland.

– Han så at det bar i retning av at unionistene fikk et sterkere grep i Nord-Irland, og skjønte på det tidspunktet at det var nasjonalistenes sjanse til å påvirke, sier Mustad, som påpeker at nettopp McGuinness’ bakgrunn og troverdighet i den republikanske bevegelsen var svært viktig.

– Hans kontakter i IRA i årene før 1998 var helt avgjørende for at IRA la ned våpnene i 1997 og ble oppløst i 2005. Han flyttet kampen fra våpnene til stemmeboksen. Han hadde på mange måter et verstingstempel. Når han kunne ta den reisen, kunne andre gjøre det, sier Mustad.

Fikk makt

Etter langfredagsavtalen ble det enighet om maktdeling mellom unionistene og nasjonalistene i Nord-Irland, og Martin McGuineess ble undervisningsminister. Den tidligere IRA-mannen var plutselig en del av den utøvende makten i Nord-Irland.

Senere ble han viseførsteminister, der han fungerte under tre ulike unionistiske førsteministere, hvorav den første var Ian Paisley. De to politikerne, som representerte ytterpunktene i nordirsk politikk og hadde vært bitre rivaler, samarbeidet om den daglige politikken.

Det som var utenkelig få år tidligere, var nå en realitet. De to fikk en så god tone at de ble omtalt som et radarpar. McGuinness forble viseførsteminister helt til han trakk seg på grunn av en politisk strid i januar i år.

Les også: Ian Paisley er død

Historisk skifte

Etter McGuinness’ avgang ble det denne måneden holdt nytt valg på Nord-Irlands forsamling. Det resulterte i et historisk skifte: for første gang fikk ikke de unionistiske partiene (som ønsker at Nord-Irland skal forbli en del av Storbritannia) flertall.

I Nord-Irland har debatten om en folkeavstemning om et forent Irland skutt fart, ikke minst på grunn av brexit. Jan Erik Mustad påpeker at det fortsatt er et flertall av protestantiske unionister i befolkningen i Nord-Irland, men at dette kan endre seg.

– Samtidig er det ikke slik at alle katolske nasjonalister vil ut av Storbritannia. I den katolske middelklassen er det en del som ønsker å forbli i Storbritannia. Men det er en usikkerhet i befolkningen nå, og blant mange unionister en bekymring for at ting kan skje fort, sier Mustad.

Fredelig men usikkert

Oppfatningene om McGuinness var og er delt i Nord-Irland. Mange kan ikke tilgi det volden og drapene han sto bak under «the Troubles».

– Det vil alltid være slik at mange av dem som var med konflikten, på begge sider, har blod på hendene. Men samtidig har det vært en mer forsonende holdning de siste ti årene, også blant unionister. Noe som endret holdningen overfor McGuinness blant en del unionister, var at han håndhilste på dronning Elizabeth i 2012. Det viste at hans endring ikke bare var et spill for galleriet, sier Jan Erik Mustad.

Snart 20 år etter fredsavtalen McGuinness var en del av, er det relativt rolig i Nord-Irland.

– Det positive er at det er en relativ fred som gjør at nyhetskameraene er slukket. Samtidig er det en voldsom usikkerhet når det gjelder Nord-Irlands framtid, sier Mustad.

I ytterste fall kan Nord-Irland på sikt gå den veien Martin McGuinness kjempet for.

Dagsavisen om håndtrykket i 2012: Historisk møte i dag

Mer fra Dagsavisen