Verden

Bernies disipler tar USA til venstre

Den høye oppslutningen om Bernie Sanders viser et USA på vei mot venstre. Det kan skyldes både Occupy Wall Street og Barack Obama.

Bilde 1 av 7

NEW YORK (Dagsavisen): I andre etasje midt i travle Midtown på Manhattan har Juan Hernandez leid et knøttlite rom med hvite vegger og skitne gulv. Hernandez har døpt rommet «The Bernie War Room» og holder åpent ni timer hver dag. På veggen henger store plakater av tidligere presidenter, blant dem Abraham Lincoln og General Ulysses S. Grant. Blant de gamle heltene henger også et stort fargebilde av demokratenes presidentkandidat Bernie Sanders, som smiler lurt bak tynne briller. Frivillige Bernie Sanders-tilhengere kommer og går, selv om ikke alle finner fram med en gang. I etasjen over tilbys trening i poledance i et studio som ikke helt ser ut som om det tåler dagens lys. Utenfor Bernie-rommet sitter Maurice, en vestafrikansk kvinne, og syr fargerike klær til gospelsangere og prester i Harlem. Ved føttene hennes ligger katten Boy med et glitrende sølvkjede rundt halsen.

Inne i «The Bernie War Room» er fire frivillige i full gang med å ringe til velgere i South Carolina, som holder valg i morgen. Det summer i lave, høflige stemmer.

– Hei, er Marlene hjemme? Jeg heter Isik og jobber som frivillig for Bernie Sanders for president-kampanjen, sier Ezekiel Tek (21) høflig.

Damen i den andre enden ber ham om å fjerne navnet hennes fra listene.

– Det skal jeg gjøre. Ha en god dag!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Førstegangsvelgere

Et digitalt Dial Hub-program den nasjonale Bernie Sanders-kampanjen har utviklet, ringer umiddelbart opp neste potensielle velger på lista.

Bridget Jacson, kvinne, 82 år, står det øverst på skjermen. Jacson svarer ikke.

Ezikiel trykker neste, og får opp et nytt navn. Han begynner igjen. Høflig, rolig, kanskje litt insisterende.

– Hei, er Jason hjemme? Ok, takk, da ringer vi opp igjen litt senere. Ha en god dag!

Ved siden av Ezekiel Tek sitter Dana Elzenbeek (65) og har samme type ringelister og manuskript.

– En dame her kalte meg kommunist! ler Elzenbeek.

Han rister lattermildt på hodet og ringer videre.

Over hele USA sitter frivillige og ringer opp velgere i de neste delstatene som velger presidentkandidater. Rom som dette finnes over hele New York, et kjapt nettsøk viser flere titalls samlinger i folks stuer, i barer, i leide lokaler. De aller fleste er fulle av entusiastiske Bernie Sanders-tilhengere. Clinton-kampanjen blekner i forhold.

Ezekiel Tek forklarer hvorfor.

– Det er første gang i livet jeg har en kandidat som representerer mitt syn på verden. Det er noe helt nytt for meg, sier Tek, som har tatt pause i filosofistudiene og nå jobber på kaffekjeden Starbucks.

Det er fjerde gang 21-åringen bruker dagen på å ringe velgere i andre delstater for å be dem om å stemme på Bernie Sanders, en 74 år gammel selverklært sosialistisk demokrat fra delstaten Vermont. Sanders har funnet tonen hos USAs unge velgere: Over 80 prosent av demokrater under 30 år sier de støtter Sanders framfor Hillary Clinton. Det gjelder også unge kvinner, som ikke føler de skylder den tidligere førstedamen noe som helst. Ezekiel Tek stemte Barack Obama for fire år siden, men uten særlig entusiasme.

Les også: Første... kvinne, jøde eller latino?

«For første gang»

I dette valget er alt annerledes, sier Tek, som har foreldre fra Etiopia og Korea, vokste opp i Minnesota og nå bor i New Yorks nabostat New Jersey. 21-åringen føler Bernie Sanders snakker for ham.

– Sanders er ekte vare, sier Tek.

Det er mye snakk om «første gang» i møtet med Sanders-tilhengere. De unges engasjement rundt senatoren fra Vermont er blitt sammenlignet med entusiasmen rundt Barack Obamas første valgkamp i 2008. Men det er enda sterkere nå, sier Sonja Moser, en teaterinstruktør fra Chicago.

Selv har hun aldri jobbet frivillig for noen politiker før. Det var Bernie Sanders’ snakk om økonomisk ulikhet og det at han plutselig så ut som om han hadde vinnersjanser, som gjorde at Moser satte sin sju år gamle sønn hos bestemora og dro fra Chicago til Iowa for å banke på dører for Sanders i slutten av januar.

– Det er første gang en presidentkandidat snakker på denne måten, om ulikhet, offentlig helsevesen og gratis høyere utdanning. Jeg hadde aldri trodd at slike ting kunne bli diskutert på en seriøs måte i amerikansk offentlighet. Det er første gang jeg føler vi har en sjanse, sier Moser begeistret.

Etter snart åtte år med Barack Obama ved makten, er det ifølge statistikken på tide med en republikaner i Det hvite hus. Men valget i 2016 følger ingen regler. På republikansk side leder Donald Trump, en obskøn, rik TV-kjendis helt uten politisk erfaring, valgkampen. Hos demokratene har en demokratisk sosialist klart å utfordre storfavoritt Hillary Clinton ved å snakke om gratis skole- og helsevesen.

Sanders tapte Iowa med en hårsbredd, og vant New Hampshire med bred margin. Han måtte se seg tapt med fire prosentpoeng i Nevada, men gjorde en imponerende innsats mot det han selv kaller «den mektigste politiske maskinen i det demokratiske partiet».

Sonja Moser tror ikke slaget er tapt.

– Jeg har alltid drømt om at politikere ville snakke slik om Sanders gjør. Og nå er han presidentkandidat. Dette endrer ting, uansett hvem som vinner valget, sier Moser begeistret.

Hun er ikke alene om å kjenne på en endring i det amerikanske samfunnet. For ett år siden hadde få trodd at Sanders skulle klare å utfordre Hillary Clinton. I dag blir forslagene hans om høyere skatter og gratis college tatt på høyeste alvor. At han nekter å ta imot penger fra storselskapene og ikke har noen såkalt Super-PAC som kanaliserer millionbidrag hans vei, gir Sanders tyngde når han kritiserer Wall Street og det han kaller et korrupt politisk system.

– Jeg tror på ham. Det er nytt for meg å kunne stole på en politiker, sier Juan Hernandez, mannen bak «The Bernie War Room» på Manhattan.

Venstre om

Den verdenskjente lingvisten Noam Chomsky skriver i en e-post til Dagsavisen at ideene Bernie Sanders slåss for, slett ikke er ukjente for det amerikanske folket. De støtter mange av hans forslag.

– Det er verdt å huske på at Sanders’ politikk i det store og hele har hatt støtte i den amerikanske befolkningen i en årrekke, skriver Chomsky, som omtaler Sanders som en tradisjonell «New Deal»-demokrat.

Det var president Franklin D. Roosevelt som innførte «The New Deal» på 1930-tallet, som innebar en rekke statlige programmer for å lette byrden for USAs mange fattige og som økte statlige reguleringer av næringslivet betydelig.

– At Sanders blir omtalt som ekstrem, handler om hvor langt til høyre den generelle politiske debatten har beveget seg i den nyliberale perioden, legger Chomsky til.

Null Glamour

Også professor Todd Gitlin ved Columbia University i New York trekker fram det republikanske partiets voldsomme høyredreining de siste årene som forklaring på at flere velgere ser ut til å vende til venstre. I tillegg har USAs unge mistet trua på kapitalismen, sier Gitlin.

– Kapitalismen har mistet sin glamour, sier Gitlin til Dagsavisen.

Han skrev boka «Occupy Nation: The Roots, the Spirit, and the Promise of Occupy Wall Street» om Occupy-bevegelsen, som dukket opp i 2011, i protest mot den økonomiske hjelpen finansindustrien fikk av amerikanske myndigheter, og den økende økonomiske ulikheten i dagens USA.

– Amerikanere i dag er mindre tilbøyelige til å tro at utøylet kapitalisme vil løse alle deres problemer. De har sett at slik er det ikke, sier Gitlin.

Det er lite igjen av Occupy i dag, som i 2011 var spredt over hele USA. Politiet i en rekke store byer fjernet de fysiske samlingsstedene til bevegelsen høsten 2011, og med det forsvant viktige samlingspunkt. Men debatten om ulikhet har holdt stand.

Én prosent mot de 99 prosent er blitt helt vanlige uttrykk i den politiske debatten. I dag sier også republikanerne at den voldsomme økonomiske ulikheten er et problem.

– Occupy-bevegelsen fikk fram et problem mange amerikanere, ikke bare demokrater, kjente på, sier Gitlin, som mener det er en sammenheng mellom Occupy-bevegelsen og Bernie Sanders’ momentum i årets valgkamp.

Høylytt høyre

Peter Beinart, bidragsyter i magasinet The Atlantic, er inne på det samme og har skrevet saken «Hvorfor Amerika går til venstre». Han startet med motsatt tese.

Beinart så for seg en ny høyredreining i USA, som reaksjon på Barack Obama, Occupy-bevegelsen og ikke minst den energiske bevegelsen BlackLivesMatter, som det siste halvannet året har protestert mot at mange svarte blir drept av USAs politimenn hvert år. At Donald Trump leder valgkampen for republikanerne til tross for – eller på grunn av – en blanding av autoritære og rasistiske utsagn og enorm medieoppmerksomhet, har gitt assosiasjoner til den konservative motreaksjonen til 1960- og 70-tallets borgerrettighetskamp, antikrigsmarsjer mot Vietnam, hippie-opprør og feminisme. Den gang vendte mange bekymrede, hvite amerikanere seg til Richard Nixon og Ronald Reagan, som tok amerikansk politikk til høyre. På plakatene til Donald Trumps tilhengere står Nixons gamle slagord: «The silent majority», som viste til bekymrede demokrater som så til republikanerne for å få landet på rett kjøl igjen.

Beinart trodde det samme ville skje nå. Men etter lang tids research endte han med motsatt konklusjon: «Vi ser en motreaksjon til Obamas liberalisme. Men den er mer høylytt enn den er sterk. I stedet for å gå til høyre, går landet som helhet fortsatt til venstre», skriver Beinart.

Han gir Barack Obama en del av skylden, både for å drive reell venstrepolitikk, og for ikke å gå langt nok. Han mener utålmodige Obama-tilhengere drar det demokratiske partiet til venstre med sin støtte til Sanders.

Det er særlig unge amerikanere som leder an: 65 prosent av de under 30 år sier amerikansk politi gjør en dårlig jobb med å behandle folk med forskjellig hudfarge og etnisk bakgrunn likt. De er langt mer positive til innvandring enn sine foreldre. De vil ha større offentlige velferdsprogrammer og støtter Obamacare i langt større grad enn sine besteforeldre, ifølge Pew Research Center.

De foretrekker faktisk sosialisme over kapitalisme, med 49 mot 46 prosent, ifølge en oppsiktsvekkende meningsmåling fra 2014.

Amerikanere under 30 år er blitt voksne under finanskrisen, som rammet USAs økonomi hardt i 2008 og årene etter. I motsetning til sine foreldre, kan de ikke lenger forvente høyere levestandard enn generasjonen før dem. At USAs unge velgere enten er født etter den kalde krigens slutt eller ikke husker trusselen fra øst, gjør dem også vennligere innstilt til Bernie Sanders’ snakk om «demokratisk sosialisme». De tenker på Danmark og Norge, heller enn Stalins Sovjet.

– Når vi hører ordet sosialisme, tenker vi på stabile, rike skandinaviske land med sterke velferdsstater, sier Ezekiel Tek, som selv er født i 1995.

Det store spørsmålet for mange demokrater, særlig for Bernie Sanders’ mektige motstander Hillary Clinton, er hva Sanders’ entusiastiske tilhengere vil gjøre hvis han ikke vinner nominasjonsvalget. Clinton leder fortsatt stort på nasjonale meningsmålinger, og til tross for Sanders’ overraskende suksess, er hun fortsatt favoritt til å bli demokratenes presidentkandidat.

Blant organisatorene av et demonstrasjonstog til støtte for Sanders, er meningene delte. Rundt 30 ivrige Sanders-velgere har samlet seg i bakrommet på Cherry Tree Pub i Brooklyn for å organisere en «March for Bernie», 27. februar. Diskusjonen går høyt, blant annet om hvordan en skal overbevise skeptiske slektninger.

– Hva skal jeg si til onkelen min når han peker på Sanders’ manglende utenrikspolitiske erfaring, spør en mann i 30-årene.

– At han i hvert fall ikke tar imot råd fra Henry Kissinger, svarer en annen kjapt.

Jesse Summers (40) tar seg bedre tid.

– Du må peke på vurderingsevne, det er like viktig som erfaring. Bernie var mot krigen i Irak. Hillary var for, sier Summers, som har kjørt fra California, via delstatene Iowa og New Hampshire, for å støtte Sanders. Hun har dekorert sin mørkeblå kassebilen med Bernie-lys i alle vinduene og viser stolt fram bilder på telefonen sin.

Summers ber innstendig forsamlingen om å droppe skittkastingen om Hillary Clinton.

Må kjempe videre

– Vi må fokusere på det positive. Bare sånn kan vi vinne, insisterer hun.

Summers kan nesten ikke styre sin begeistring for Bernie Sanders.

– Jeg ville gitt ham livet mitt hvis det var det det sto om, insisterer Summers.

Jeg tror henne.

Om hun kommer til å stemme på Hillary Clinton hvis hun vinner nominasjonen, orker ikke Summers å forholde seg til nå.

Mens Barack Obama vant et klart flertall av stemmene i både 2008 og 2012, har det republikanske partiet tatt kontrollen over både Senatet og Kongressen, og også store deler av delstatskongressene og guvernørene. Det betyr at de kontrollerer opptegningen av valgkretser og dominerer politikken uproporsjonalt mye. Det er et problem for demokratene at de ikke klarer å mobilisere velgere til å stemme i de viktige lokalvalgene, påpeker professor Todd Gitlin.

Han mener det stemmer at USA er mer liberalt enn før. Hva det vil si i praksis, er derimot et åpent spørsmål.

– Det er uklart hvordan en mer liberal bevissthet vil overføres til politisk makt, sier Gitlin.

Det er heller ikke en trend som ikke kan snu. Men nå, i 2016, snakker Sanders til en lydhør amerikansk befolkning.

Les også: Ole E. Moen om dramaet rundt Høyesterett

Mer fra Dagsavisen