En US Predator drone fotografert på den militære flyplassen i Kandahar i Afghanistan i fjor. FOTO: MASSOUD HOSSAINI/NTB SCANPIX

Ber Norge vise vei om droner

VÅPEN: FNs spesialrapportør, Christof Heyns, mener Norge bør spille en rolle i regulering av droner og ny våpenteknologi. Moderne krigføring er i endring, advarer Heyns.

De er i ferd med å endre vår oppfatning av hva moderne krig er: Ubemannede, fjernstyrte og bevæpnede droner brukes av stadig flere land. Onsdag skal USA ha brukt droner mot fem fremmedkrigere i kampen mot Den islamske staten (IS) i Aleppo i Syria, melder The Telegraph.

Christof Heyns, FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, gjestet i går Oslo for førpremieren på den norske dokumentarfilmen «Drone» regissert av Tonje Schei. Filmen ble vist på et seminar i regi av SVs Bård Vegar Solhjell, som ønsker økt norsk debatt i  Stortinget om dronebruk. Filmen har premiere i dag på Bergen Internasjonale Filmfest.

Utviklingen av ny våpenteknologi, der fjernstyrte våpen i økende grad erstatter soldater i felt, gjør våpenmarkedet attraktivt også for norske våpenaktører. Spesialrapportøren mener Norge har en rolle å spille for å bremse utviklingen av denne type våpen.

- Norge har en relativt sterk stemme når det gjelder våpenregulering. Dere har en sterk rolle i NATO, men er også assosiert med våpenrestriksjoner og at dere ledet an i forbudet mot klasevåpen. Dere har sterke bånd til EU. Det er derfor viktig at Norge gir en moralsk retning for regulering av denne type våpen, sier Heyns til Dagsavisen.

 

- Stater må på banen

I den norske dokumentarfilmen, som har fått oppmerksomhet i amerikanske medier, kommer det fram at en US Air Force-skvadron skal ha utført droneangrep i Pakistan og Jemen, selv om det fra offisielt hold er blitt hevdet at sikkerhetstjenesten CIA har utført disse. Flere sivile er blitt drept gjennom USAs kontroversielle droneangrep i disse landene, blant dem barn.

- Våpenindustrien utvikler nå allerede neste steg etter droner: bevæpnede, autonome våpen (såkalte draps-roboter, journ.anm.). Hvordan skal man få aktørene med på å begrense en dronebruk som er i full utvikling?

- I Canada har et robot-firma uttalt at de av prinsipielle grunner ikke ønsker å utvikle væpnede, autonome våpen. Det er et lite, men viktig skritt. Det avgjørende er staters rolle. Dersom stater nå gir signaler til våpenindustrien om at det framover vil finnes begrensede budsjetter for denne typen våpen, vil også våpenindustrien måtte forholde seg til det, sier Heyns.

 

Endrer krigføring

- Hva med ikke-statlige aktører som kan utvikle denne typen våpen, IS i Syria, og som ikke er innstilt på å følge internasjonal lov?

- Ikke-statlige aktører er vanskelige å begrense. Men de vil påvirkes av hvordan stater opptrer. Øker stater tilgjengeligheten av droner og autonome våpen, vil ikke-statlige aktører følge etter, sier Heyns.

Det er ikke kjent at IS har tilgang på så avanserte våpen som bevæpnede droner.

Spesialrapportøren viser til at bruken av droner senker terskelen for bruk av militær makt fordi soldatene fjernes fra bakken.

- Vi kan også gå mot en tilstand der krig, i stedet for å være en viktig avgjørelse som tas, i stedet blir en kontinuerlig tilstand, sier Heyns som viser til at et nytt internasjonalt lovverk ikke er nødvendig: menneskerettighetene sier at det å ta liv utenom en krigssituasjon tilsvarer en utenomrettslig henrettelse.

Det viktigste er at internasjonal lov følges, påpeker Heyns.

- Men når det gjelder autonome våpensystemer, som roboter, mener jeg det trengs en lovendring internasjonalt, sier Heyns og viser til internasjonale konvensjoner som forbyr bruk av laservåpen og landminer.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no