Tyrkias ambassadør i Norge mener Europa og Norge bør gjøre mer i Syria-krisen. Her er tyrkiske innbyggere som ser på kampene Tyrkia ikke deltar i i den syriske grensebyen Kobani på avstand. FOTO: VADIM GHIRDA/AP/NTB SCANPIX

Ber Norge og Europa ta større ansvar

FLYKTNINGSTRØM: Norge og Europa må ta av mer for nabolandene som tar imot Syrias flyktninger, mener Tyrkias ambassadør. Han slår tilbake mot påstander om at Tyrkia ikke har kontroll på fremmedkrigere.

INTERVJUET

Hvem: Esat Safak Göktürk

Hva: Tyrkias ambassadør til Norge

 

Tyrkia spiller en nøkkelrolle i kampen mot Den Islamske staten (IS) - som pågår like over grensen i den syriske byen Kobani også kalt Ayn al-Arab. Tyrkiske stridsvogner står på grensen, mens landet ikke deltar i IS-kampene. Det får Tyrkia kritikk for - samtidig som vestlige fremmedkrigere passerer over landet grense.

Nå tar den tyrkiske ambassadøren Esat Safak Göktürk bladet fra munnen.

 

- Europa kilde til terror

- Situasjonen med IS er ekspanderende. Som et grenseland til Syria må vi opptre forsiktig, og ikke gjøre som det internasjonale samfunnet oppfordrer oss til, nemlig å bli innblandet i den syriske borgerkrigen. Når våre stridsvogner står ved grensen er det for å beskytte vår egen grense, sier Göktürk.

Han kaller Kobani «en dråpe i havet» og viser til at Syrias borgerkrig har vart i fire år og Irak-krisen har pågått siden 1991. IS-soldater ble forrige uke observert i den tyrkiske grensebyen Sanliurfa.

- IS er i Tyrkia - hva gjør dere?

- Blant flyktningene kan det være terrorist-elementer. Vi bruker mye krefter på å spore dem og forhindre dem i det de måtte planlegge. Vi ber om et riktig europeisk bidrag. Europa er kilden til i alle fall noen av disse terorristene.

Det er ikke kjent hvordan IS har kommet inn i Tyrkia.

 

-Ta imot flere

- Bør Norge gjøre mer for Syria?

- Alle land bør gjøre mer. 1,6 millioner flyktninger har kommet til Tyrkia og 190.000 til Suruc i løpet av få uker. Vi har ikke den fordelen som Norge har med å «screene» de 200-300 flyktninger som vi ønsker å motta. Det burde være en bedre byrdefordeling, både fra Norge og resten av Europa.

Norge mottar pr. i dag tusen kvoteflyktninger fra Syria.

- Hva betyr det?

- Det kan være å motta flere flyktninger, å bidra med materielt utstyr på bakken og å støtte nabolandene økonomisk.

Göktürk roser Norge for å ha en åpen debatt om vi bør ta imot flere flyktninger. Han mener Norge bør åpne dørene, men vil ikke tallfeste antallet:

- Jeg sier ikke at Norge bør motta 500.000 syriske flyktninger, men Norge bør ta imot flere.

 

Avviser grense-kritikk

Fredag uttalte statssekretær Bård Glad Pedersen i UD at det er viktig at Syrias naboland holder grensene åpne. Grensen mellom Tyrkia og Syria er offisielt stengt.

- Det meldes om at syriske flyktninger ikke kommer over grensa til Tyrkia?

- Det er ikke noen hindringer på grensa. Alle som flykter fra kampene i Kobani, skal kommer over.

- UNICEF sier at syriske flyktninger fra Kobani drar til Nord-Irak fordi de ikke lenger føler seg velkommen i Tyrkia?

- Jeg må se denne dokumentasjonen. Ingen i en humanitær situasjon skal ha problemer med å komme seg til Tyrkia. Alle er velkomne.

 

Krever økt etterretning

Tyrkia får kritikk for ikke å ha kontroll over egen grense, der vestlige fremmedkrigere slipper over til Syria.

- Vil dere endre mekanismene for grensekontroll?

- Når du sier «endre mekanismene» betyr det at du mener at de nåværende mekanismene ikke er gode nok. Men grensestatistikken for 2013-2014 viser at Tyrkia stoppet 52.000 personer på grensen som ikke kunne forklare hvorfor de skulle over til Syria. Av disse er et ubestemt antall personer med europeiske pass som har fri adgang til Tyrkia, sier ambassadøren og viser til at tyrkiske sikkerhetsbyråer overvåker og returnerer disse personene.

- Dette må i større grad bli et felles ansvar. Disse fremmedkrigerne kommer fra Europa, sier ambassadøren og viser til at Norge også har fremmedkrigere.

- Hva bør Norge gjøre for å stoppe strømmen?

- Delingen av etterretningsinformasjon må bli bedre. Her er vi i dialog med norske myndigheter.

- Vil Tyrkia delta i den vestlige koalisjonens allianse?

- Vi deltar i dag gjennom å dele etterretningsinformasjon med USA, sier Göktürk og viser til at han «ikke har noe informasjon å dele om Tyrkia vil si ja til vestlige luftbaser».

Ambassadøren vil ikke uttale seg om Tyrkia vil delta i bombing sammen med den vestlige alliansen.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no

 

 

Svarer om demonstrantdrap

Tidligere denne måneden skal nærmere 40 tyrkiske kurdere ha blitt drept i sammenstøt med tyrkiske sikkerhetsstyrker og IS-tilhengere. Demonstrantene protesterer mot at Tyrkia ikke deltar i kampen mot IS i den syriske grensebyen Kobani, også kalt Ayn al-Arab.

- Opp til 40 tyrkisk-kurdiske demonstranter er blitt drept av tyrkiske sikkerhetsstyrker?

- Volden har krevd 36-37 menneskeliv. Dette er PKK-relaterte elementer som har utført enorme brudd på lov og orden. Dessverre har dette krevd menneskeliv. Tyrkiske sikkerhetsstyrker var ekstremt varsomme i sin respons til protestene.

Menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty og FIDH viser derimot til at tyrkiske sikkerhetstyrker har brukt skarp ammunisjon mot demonstranter. De krever etterforskning av drapene.

- Hvorfor har dere ikke nok kontroll over egne sikkerhetsstyrker slik at folk ikke blir drept?

- Demonstrantene har utført skade og opptrådt voldelig. Sikkhetsstyrkene klarte til slutt å etablere kontroll.

Tyrkiske myndigheter har ikke gitt informasjon om de vil etterforske drapene på de kurdiske demonstrantene.

- Linjen overfor PKK er uendret (det tyrkiske-kurdiske partiet, journ.anm.) selv om dere har åpnet grensene for peshmergakrigere fra Irak?

- Å bistå det kurdiske forsvaret av Kobani er noe annet enn vårt eget forhold til innbyggere med kurdisk bakgrunn. Vi er inne i en forsoningsprosess med disse.

- Hvor vil en slik forsoningsprosess ende?

- Med styrkede demokratiske mekanismer for innbyggere med kurdisk bakgrunn. Men for at dette skal skje, må PKK avvæpnes.