– Begynnelsen på slutten

JAFFA (Dagsavisen): I femten år har president Recep Tayyip Erdogan vært Tyrkias uslåelige leder. Ingen var over, ingen ved siden av.

Men da resultatene fra lokalvalget begynte å tikke inn natt til i går, våget tusenvis av tyrkere seg plutselig ut i gatene. For å juble.

De danset med flagg. De smilte, de sang. I år etter år hadde sekulære tyrkere følt at landet var blitt tatt fra dem, og at Tyrkia ble mer og mer autokratisk. Men natt til i går begynte folk å ane slutten på styret til en høyst kontroversiell leder.

President Erdogans Rettferds- og Utviklingsparti (AK-partiet) hadde tapt fire av Tyrkias fem største byer i valget, inkludert hovedstaden Ankara.

I storbyen Istanbul var resultatet i mange timer så jevnt at opposisjonen begynte å frykte valgfusk fra regimets side. Det var nettopp i Istanbul at Erdogan startet sin fenomenale politiske karriere.

Saken fortsetter under bildet. 

Støttespillere av opposisjonspartiet CHP feiret valgresultatet i Istanbul. Foto: Yasin Akgul/NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kjemper videre

Den 65-årige lederen var ikke villig til å gi opp noen ting.

– Selv om våre folk ga fra seg lederskapet i storbyene, har vi fremdeles distriktene, sa Erdogan i Ankara.

Han virket fremdeles klar til kamp, og dragkampen om Tyrkias framtid er ennå ikke over.

Trolig var det økonomien som gjorde det endelige utslaget denne gangen. Den tyrkiske valutaen har mistet mer enn 30 prosent av sin verdi, og både arbeidsledigheten og inflasjonen er på vei oppover.

Erdogan sier han nå skal gjennomføre økonomiske reformer for å vinne presidentvalget i 2023. Andre våget å trekke helt andre mer politiske og selv historiske linjer.

Erdogan var mannen som skapte håpet om at islamistisk politikk ville kunne forenes med et demokratisk rammeverk.

Siden skulle Erdogan riktignok kaste rekordmange journalister i fengsel, men at nettopp hans islamisme nå mister glansen, er dramatisk, sier analytikere.

– Dette er begynnelsen på slutten av hans styre. Allerede siden 2013 har islamistisk politikk sakte, men sikkert begynt å miste sin appell. Erdogan skjønte dette, og har faktisk begynt å ta i bruk en mer nasjonalistisk retorikk, sier professor Ilhan Uzgel, en av mange akademikere som ble avsatt i 2016 da Erdogan startet sin omfattende utrensking av sivilsamfunnet i Tyrkia.

Erdogan tapte storbyene til tross for at hans regime i praksis kontrollerer mediene i landet. Opposisjonen er i stor grad kneblet, og har begrenset tilgang til for eksempel fjernsynsskjermene.

I en slik situasjon, der journalister eller samfunnskritikere ikke har anledning til å si det de mener, blir valgtapet enda mer oppsiktsvekkende.

Les også: Trump mot Erdogan: – En strid mellom sterke egoer

Svekkede islamister

– Han tapte til tross for total kontroll over medielandskapet. Nå vil det bli enda vanskeligere for Erdogan å styre siden økonomien bare er ventet å bli verre, sier Ayse Zarakol, en Tyrkia-ekspert fra Cambridge i Storbritannia.

Også hun tror at konsekvensene vil bli vidtrekkende.

– I de senere årene har en sett at det islamistiske prosjektet er blitt alvorlig svekket. Interne undersøkelser i Tyrkia viser at stadig færre mennesker identifiserer seg som islamister eller troende. Dette gjelder spesielt blant de unge. Mange er blitt desillusjonerte med politisk islam på grunn av regjeringspartiets dobbeltmoralske politikk, sier hun til Dagsavisen.

Her skal det også sies at en rekke tyrkiske kilder som Dagsavisen snakket med i går, nektet å la seg intervjue.

En frykt for regimet, en frykt for fengselsstraffer, ligger fremdeles som en klam hånd over sivilsamfunnet og samfunnsdebatten. Det kan være nok med en enslig kritisk kommentar for å bli kastet ut i det uvisse – en kan miste jobb og økonomisk sikkerhet eller bokstavelig talt bli kastet i fengsel.

Sjeldent er det slik at lokalvalg i et land kan få regionale konsekvenser. Men Erdogan har spilt en så stor rolle i Midtøsten og i forsøket på å styrke regionale islamistiske alternativ, at eksperter mener at valgtapet på hjemmebane vil få følger selv i de arabiske nabolandene.

Les også: Nabolandene vil forandre Syria-kartet

Brorskapet

– Erdogans viktigste allierte i Midtøsten var det muslimske brorskapet. Men brorskapet har jo også i stor grad kollapset, sier professor Uzgel til Dagsavisen.

Han sikter først og fremst til det muslimske brorskapet i Egypt, som styrte i landet i litt over ett år fram til militærkuppet i 2013. Palestinske Hamas, opprinnelig en datterorganisasjon av det egyptiske brorskapet, blir fremdeles støttet av Erdogan.

Selv om mange sier at lokalvalget markerer begynnelsen på slutten av en epoke, må det understrekes at Tyrkia heller ikke før Erdogan var noe fullverdig demokrati.

Den mektige armeen, som så på seg selv som vokter av den sekulære staten, gjennomførte stadige militærkupp for å avsette uønskede statsledere.

Men professor Uzgel, i likhet med mange andre tyrkere, er ikke lenger i tvil om at opposisjonen likevel vil skape bedre demokratiske forhold.

– Det kan ikke bli dårligere enn det er under AK-partiet, sier han.

Les også: – Vanskelig for Erdogan å snu nå