Verden

– Bare ikke la oss dø uten at verden vet om det

«Bare gjør noe. Ikke la oss dø uten at verden vet om det.» Det er budskapet syriske Murhaf Fares får fra menneskene inne i beleirede Øst-Ghouta.

– Ikke å gjøre noe er ikke et alternativ. Vi prøver bare å overbevise oss selv om at det vi gjør hjelper, forteller syriske Murhaf Fares til Dagsavisen.

Inne i den opprørskontrollerte enklaven Øst-Ghouta i Syria lever folk i et helvete, mens det syriske regimet bombarderer område for område fra luften.

Les også: «Dette er en totalkrig mot sivile»

Fra Norge har Murhaf Fares daglig kontakt med folk som er innesperret i området, og forsøker å videreformidle og oversette vitnesbyrdene fra inne i området.

Men det er svært vanskelig å nå de sivile som er inne i Øst-Ghouta etter at syriske regimestyrker har trappet opp de voldsomme luftangrepene de siste dagene.

– Vi har kontaktpersoner inne i området. Hver dag forteller de først og fremst: «Vi lever fortsatt». Det er på det nivået nå, forteller Fares.

Lever i kjellere

Over 1.400 er skadet og hundrevis drept de siste dagene, ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Det syriske regimet forsøker å få kontroll over et av de siste opprørskontrollerte områdene i Syria gjennom kraftige luftangrep. Fra opprørsgrupper inne i Øst-Ghouta skytes det mot Damaskus.

Les også: – Det er ikke noen aktører som har en sterk nok vilje til å få på plass en våpenhvile

Inne i Øst-Ghouta er sivile sperret inne i krigens verste område.

– Forestill deg et område med 350.000 vanlige mennesker som har levd under beleiring i flere år nå. Mange av dem er unge, og siden beleiringen har pågått siden 2013, har dette vært livet deres i lang tid. Noen få syke har sluppet ut. De fleste har ikke det, sier Fares.

En del av menneskene lever sine liv i kjellere, for best mulig å sikre seg mot angrepene.

– De som har kjellere, oppholder seg der. De er ikke laget som tilfluktsrom, men det er det beste de har. De er uten strøm, og mange har ikke mat. Den største butikken i området ble bombet denne uka, forteller Fares.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Øst-Ghouta er et stort område med flere småbyer.

– Regimet angriper område for område. En dag kan det være ett område, en annen dag et annet. Folk kan ikke bevege seg rundt. Sykehusene blir angrepet systematisk. Strategien fra regimet ser ut til å være å gjøre det så ulevelig som mulig der, sier Murfah Fares, som er mer i den syriske aktivistgruppen Syrian Peace Action Center (Space).

Det er opprettet en egen Facebook-side om Ghouta, og en nettside om Ghouta er opprettet av aktivister inne i området. De har som mål å la verden få innsyn i grusomhetene de sivile i Øst-Ghouta gjennomgår.

– Vi føler oss hjelpeløse, men vil prøve å gjøre noe. Vi kjemper for å holde håpet oppe, sier Fares.

Les også: Får drastisk mindre: – Mange tror den verste krisen i Syria er over

Blir stanset

Leger uten grenser forteller om en dramatisk forverring bare på få døgn i sykehusene og klinikkene organisasjonen støtter inne i Øst-Ghouta.

Livsviktig utstyr og medisiner blir konfiskert på vei inn i Øst-Ghouta når FN og Røde Kors en sjelden gang slipper inn med nødkonvoier, melder organisasjonen.

– Situasjonen er svært alvorlig og kaotisk. Sykehusene og klinikkene Leger uten grenser støtter har nå gått helt tomme for blodposer, generell anestesimedisin og intravenøs antibiotika, sier president Karine Nordstrand i Leger uten grenser.

Organisasjonen har likevel tilgang på en del annen medisin fortsatt. Leger uten grenser har nok intravenøs væske til å behandle 200 alvorlig skadde pasienter og 2.000 mindre skadde. Det er også nok utstyr til å behandle 2.000-3.000 pasienter med sårskader.

Leger uten grenser driver ikke egne klinikker inne i Øst-Ghouta, men støtter 11 sykehus og klinikker fast, og enda flere når behovene er ekstreme, som nå.

Evakuert

Allerede før den siste militære opptrappingen var mange sivile i området i desperat behov for medisinsk hjelp som ikke kunne gis inne i Øst-Ghouta. I midten av desember skrev Dagsavisen om alvorlige syke Engy (7), som lider av en blodsykdom og sto på FNs liste over dem som trengte å komme ut umiddelbart.

Wasim Taleb, fetteren til faren til Engy, bor i Telemark med sin familie. Han forteller at Engy nå er ute.

For tusenvis av andre kan det være for sent.

Mer fra Dagsavisen