Avstemning tirsdag: Kan kaoset ende med nytt valg?

Statsminister Theresa May prøver å styre unna, mens Labour-leder Jeremy Corbyn håper på det – men begge partier risikerer dype splittelser dersom det blir noe av et nyvalg.

Sannsynligheten for et nytt valg er med gode grunner blitt vurdert som små. Nå spekuleres det i om et nytt valg likevel blir neste store skritt, i mangel av en løsning på brexit-floken som kan samle et flertall i parlamentet.

Stemmer i kveld

Avstemningen tirsdag kveld i det britiske parlamentet vil ikke gi noe endelig svar på hva som skjer med brexit, men den kan gi en avgjørende pekepinn om hvilken retning det går videre de neste dagene og ukene.

Parlamentet skal stemme over ulike forslag på hvordan man skal gå fram videre. Flere av dem har som mål å unngå en «no deal». Et av dem er lagt fram av Labour-representant Yvette Cooper, og får spesielt stor oppmerksomhet, både fordi det har gode sjanser til å samle et flertall og i tillegg vil innebære lovgivning som gjør at det faktisk må bli gjennomført dersom det får flertall.

Forslaget går ut på at dersom det ikke er noe flertall bak en utmeldingsavtale fra EU innen 26. februar, skal brexit-datoen skyves fra 29. mars til senere i år (se nederst i artikkelen).

Yvette Cooper, Labour. Foto: NTB scanpix

– Det tverrpolitiske forslaget jeg har lagt fram blokkerer ikke brexit, det opphever ikke artikkel 50 og det gjør ikke om på resultatet av folkeavstemningen. Det lar bare parlamentet avgjøre om vi trenger mer tid for å unngå en «no deal», skriver Cooper i avisen The Daily Mirror.

Les også: Et flertall i parlamentet kan komme til å stemme for å utsette brexit

Uunngåelig?

Men en utsettelse i seg selv gir ingen svar på hvordan Storbritannia skal løse den fastlåste situasjonen som vil vedvare dersom ingen utmeldingsavtale oppnår flertall i parlamentet. Dette er også grunnen til at en del er skeptiske til forslaget; hva skal man gjøre med utsettelsen?

Dersom en reforhandling av utmeldingsavtalen med EU blir umulig og man ikke blir enige om en avtale, seiler et nyvalg eller ny folkeavstemning opp som alternativer, gitt at parlamentet utelukker en utmelding uten en avtale 29. mars.

Statsminister Theresa May er klar på at hun fortsatt ønsker å jobbe for en endring av utmeldingsavtalen.

Men rådgivere tett på statsminister Theresa May har konkludert med at et nyvalg kan bli uunngåelig, skriver politikk-nettstedet Politico. Det er også blitt gjort forberedelser på dette i forvaltningen.

Årsaken er at de ikke ser noen mulighet for at Labour vil gå med på et kompromiss rundt brexit. Dersom May heller ikke lykkes i å sikre avgjørende endringer rundt den omstridte irskegrensen som gjør at hun får med seg skeptikerne i eget parti og nordirske DUP, ligger det altså ikke an til at det blir noe flertall i parlamentet for noen form for brexit-avtale med dagens parlamentssammensetning.

Samtidig er det for øyeblikket er det heller ikke flertall for en ny folkeavstemning. Dette kan endre seg etter hvert som prosessen uthales stadig mer, men så langt har ikke Labour-leder Jeremy Corbyn gått offisielt inn for denne løsningen, og det er nødvendig å få med seg de fleste på Labour-benken for å sikre flertall for folkeavstemning.

Les også: Slik vil parlamentet ta kontrollen fra May

Vil splitte

Jeremy Corbyn har allerede prøvd å tvinge fram et nyvalg, da han stilte mistillitsforslag mot regjeringen i etterkant av at Mays avtale ble kraftig nedstemt. Da overlevde May, kun fordi de ti nordirske DUP-representantene støttet regjeringen, i tillegg til de konservative. Det er likevel mulig at det stilles mistillitsforslag igjen, og dersom DUP velger å trekke støtten, vil regjeringen tape. Dersom ingen klarer å lage en ny regjering innen 14 dager, blir det da nyvalg.

Et nyvalg kan også skje dersom minst to tredeler i Underhuset stemmer for, noe som forutsetter at May går inn for det selv, slik hun gjorde i 2017.

Den store innvendingen er at Det konservative partiet risikerer å tape stort ved et valg, og at partiet risikerer kraftige splittelser og muligens lederbytte. Men om man ikke finner noen annen løsning, kan det altså likevel gå slik, lyder resonnementet.

Men også for Labour vil et valg by på store utfordringer, til tross for at Corbyn så gjerne vil ha et. Før et valg vil Labour bli nødt til å velge hvilket løfte man skal drive valgkamp på: å forhandle fram en brexit, eller foreslå en ny folkeforsamling.

Det første vil være problematisk fordi et flertall både av Labours medlemmer og velgere ifølge målinger nå ønsker en ny folkeavstemning. Et flertall av Labours velgere er pro-EU. Da vil det vekke sinne om Labour går til valg på brexit. På den annen side har partiet velgere i arbeiderklassestrøk som stemte for brexit, og som vil føle seg sviktet om det ikke gjennomføres.

Les også: Britene står helt fast på brexit - kan løsningen bli å kopiere Irlands abort-prosess?

Dette skjer i parlamentet tirsdag kveld

Det ventes flere slag i dagene og ukene framover. Retningen kan bli avgjort tirsdag kveld.

En rekke ulike forslag er blitt lagt fram i forkant av debatten og avstemningen i parlamentet tirsdag, når de rundt kl. 20 tirsdag kveld skal stemme over den videre planen for brexit. 
Etter at May tapte kraftig i avstemningen om utmeldingsavtalen med EU tidligere i januar, kom hun i forrige tilbake med sin plan B, som i realiteten var kun å forsøke å få til endringer med EU i avtalen som var nedstemt.

Utsettelse

Parlamentet har tidligere vedtatt at parlamentarikerne skal være med på å bestemme veien videre dersom det ikke oppnås flertall for avtalen. Det er det som skal skje tirsdag kveld.
Det er speaker John Bercow som bestemmer hvilke forslag som skal stemmes over, men spesielt to forslag får mye oppmerksomhet.
Det ene er det fra Yvette Cooper, som har tverrpolitisk støtte. Forslaget legger opp til at May får frist til 26. februar med å legge fram en plan som kan sikre flertall, og dersom dette ikke skjer, skal man søke om utsettelse av brexit-datoen. I utgangspunktet er det foreslått å utsette brexit-datoen til slutten av dette året. Men dette kan by på problemer fordi det holdes valg til EU-parlamentet i mai, og de som velges inn inntar plassene i juli. Siden Storbritannia skal ut er det ikke planlagt britiske plasser i EU-parlamentet for den neste perioden. En mulighet kan derfor være å utsette fristen kun til 1. juli i stedet.

Krever endringer

Et annet forslag, fra konservative Graham Brady, går ut på å støtte utmeldingsavtalen May har forhandlet fram med EU dersom hun kan erstatte den omstridte «backstop» – ordningen som skal garantere at det ikke i noe fall blir noen hard grense mellom Storbritannia og Irland – med «alternative ordninger».
Problemet er at det nettopp er å finne alternative ordninger som har vært utfordringen i den lange forhandlingsprosessen med EU. Irlands utenriksminister sa mandag at det ikke blir aktuelt å endre på backstop-avtalen.

Les også: Når Storbritannia går ut av EU, er flertallet for brexit allerede borte