TV-kameraer fra internasjonal presse foran det ærverdige Palais Coburg i Wien der diplomater fra Iran og Vesten prøver å forhandle fram en avtale om Teherans omstridte atomprogram. FOTO: RONALD ZAK/NTB SCANPIX

Atomvåpen mot menneskerettigheter

Mens Iran og Vesten prøver å hamre ut en avtale om Teherans omstridte atomprogram, vokser frykten for at menneskerettighetene i Iran kan bli ofret for å få til en avtale.

JAFFA (Dagsavisen): Diplomater fra Iran og Vesten isolerte seg i går inne i det ærverdige Palais Coburg i Wien. På bordet lå dokumenter som vitnet om de tunge beslutningene som ennå ventet dem - beslutninger som i beste fall ville føre til ny forsoning, i verste fall en ny krig.

Begge parter spilte høyt. Mens forhandlingene ennå pågikk fortalte en iransk forhandler til et nyhetsbyrå i Teheran at all enighet var utenfor rekke­vidde - som for å legge presset på Vesten.

- Når vi ser hvor liten tid vi har igjen og hvilke saker som må bli diskutert og løst, vil det bli umulig å nå en endelig og omfattende avtale innen 24. november, sa den ikke-navngitte iranske diplomaten til ISNA.

 

Avstand

Partene strides blant annet om Irans fortsatte anriking av uranium. Teheran krever å holde anrikingen nært et nivå som, frykter Vesten, kan muliggjøre atomvåpenproduksjon. Iran krever også at de internasjonale sanksjonene fjernes umiddelbart. USA søker å unngå at Iran vil kunne fortsette atomprogrammet på et kanskje hittil ukjent sted. Washington frykter en gjentakelse av fadesen med Nord-Korea som i 2007 erklærte at de hadde atomvåpen tross Pyongyangs nedrustningsavtale med Washington.

Mistilliten mellom partene inne i palasset i Wien var stor i går. Vesten krevde forklaringer på flere eksplosjoner i Iran som kunne antyde eksistensen av et atomvåpenprogram. Teheran hadde heller ikke latt våpeninspektører adgang til Parchin-­militærbasen, der vestlig etterretning mistenker at hemmelig utvikling pågår. Samtidig var det også klart for partene at «avtalen var for stor til å kunne kollapse», altså at farene ved en forhandlingskollaps vil bli så store at partene heller foretrekker å gi seg selv mer tid.

 

Skrekkelig

Men bare få dager før forhandlingsrunden i Wien ble innledet, fordømte FNs generalforsamling Iran for det som ble beskrevet som «skrekkelige og systematiske menneskerettighetsbrudd». Selv etter at den mer moderate Hassan Rouhani ble valgt til president, er menneskerettighetssituasjonen blitt forverret. I det siste året er over 1.000 mennesker blitt henrettet. FNs spesialutsending for menneskerettighetene i Iran, Ahmed Shaheed, offentliggjorde senest i august en bekymringsvekkende rapport som detaljert viste bruk av elektrosjokk og tortur, pisking og straffeamputeringer. Rapporten advarte også at ytringsfriheten er sterkt begrenset.

En avtale med Vesten, som er ment å føre til at sanksjonsregimet fjernes, er ventet å styrke det fundamentaliske styret. I dag finnes knapt noen forventninger til Rouhani.

- Kanskje vil han en gang komme til å forsøke å fremme menneskerettighetene, men vi har ikke sett signaler som vitner om at dette kan bli en prioritet, sier Sussan Tahmasebi, en iransk menneskerettighetsaktivist som i dag må leve i eksil.

Mens en avtale med Vesten kan komme til å styrke det undertrykkende regimet, frykter mange også det motsatte, at menneskerettighetssituasjonen vil bli ytterligere forverret hvis Iran ikke får i land avtalen.

- Haukene vil beskrive en avtale­kollaps som et tegn på Vestens manglende respekt og forakt for Iran, og vil prøve å utnytte enhver ny spenning til å fremme deres undertrykkende agenda, sier den iransk-amerikanske journalisten Azadeh Moaveni.

 

Kvinner protesterer

Likevel er det noe som skjer i Iran nå. I de siste ukene har ekstremister i Irans storbyer kastet syre i ansiktene på kvinner de anså ikke dekket hodet tilstrekkelig. Bare i Isfahan ble 25 kvinner såret. Hver gang var mønstret det samme. Menn på motorsykkel nærmet seg en kvinne, kastet syren i ansiktet hennes og så flyktet i full fart. Minst en kvinne har dødd, en annen mistet synet, mens de andre trolig vil komme unna med traumet og hudskader.

Men så skjedde det noe uventet: Kvinner i både Isfahan og hovedstaden Teheran har i oktober og november tatt til gatene og protestert mot over­grepene. Flere hundre marsjerte nylig i begge de iranske storbyene, og en så tegn til en ny protestbølge. Nå står imidlertid politiet klar til å slå raskt ned på demonstrasjonene, og de lokale journalistene som våget å rapportere om protestene, er i dag i fengsel.