Angrepet som aldri skjedde forandrer Midtøsten

(Dagsavisen): Klokken fire om natten den 14. september, mens folk over hele Midtøsten sov, skjedde det noe som kom til å sjokkere Saudi-Arabia og store deler av verden: Uten forvarsel slo 19 cruisemissiler plutselig ned i Saudi-Arabias oljeinstallasjoner, og kuttet landets enorme produksjon med 50 prosent.

Ettersom Saudi-Arabia er en av verdens største oljeprodusenter, skjøt oljeprisene på verdensmarkedet i været. Både USA og Saudi-Arabia anklaget Iran, Riyadhs rival i Midtøsten, for å stå bak angrepet. Enten ble rakettene avfyrt fra Iran eller fra Irak ved hjelp av iranskstøttede irakiske militser, ble det hevdet. Men så skjedde det noe overraskende – for det skjedde ingenting.

Saudi-Arabia appellerte først til USA, sin militære beskytter, om hjelp. Washington har fem militærbaser i Saudi-Arabia, og hadde også installert rakettsystemer som var ment å forsvare oljeproduksjonen, systemer som ikke gjorde jobben. Svaret, imidlertid, fra Washington var lunkent: «Saudi-Arabia må først fastsette hvem det var som sto bak angrepet», het det.

Les også: USA sender soldater til Saudi-Arabia og Emiratene etter oljeangrepet

Klar beskjed

Også Washington visste at Iran var involvert, men budskapet til Riyadh var klart: Hvis Saudi-Arabia ønsker en militærkonfrontasjon med Iran, vil Riyadh selv måtte lede an i krigen, og de vil selv måtte betale for den. Plutselig opplevde kongefamilien i Saudi-Arabia at den vil bli stående ganske alene i kampen mot Iran.

– Jeg tror ikke Saudi-Arabia ønsker en krig ettersom Mohammad bin Salman er opptatt av sitt lands framskritt og han vet at en krig vil ødelegge landets økonomiske ambisjoner, sier Mojtaba Gholipour, en statsviter i Teheran, om Saudi-Arabias leder.

– Han ønsket at Iran skulle bombes av USA, men når det ikke skjedde, forandret han sitt syn på Iran, sier han til Dagsavisen.

Hvorfor Washington ikke ville gjøre noe kan ha vært knyttet til tre forskjellige elementer: USA er ikke lenger like avhengig av oljen fra Midtøsten. Dernest passer det dårlig for president Donald Trump å involvere seg i en ny krig bare et år før presidentvalget. Og ikke minst, selv om Trump støttet kongefamilien i Riyadh etter drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi, er det klart at Trump vil møte motstand hjemme rundt en krig nettopp på Riyadhs vegne.

Les også: Putin vil selge rakettforsvar til Saudi-Arabia etter oljeangrep

Og det var da kort til etter at USA ikke gjorde noe at Saudi-Arabia ser ut til å ha besluttet å legge om kursen. Ifølge New York Times, bekrefter Riyadh at både Irak og Pakistan nå vil mekle mellom Saudi-Arabia og Iran om en diplomatisk løsning på rivalisering mellom de to statene. En slik løsning vil i så fall kunne få store konsekvenser på tvers av praktisk talt hele Midtøsten – siden Iran og Saudi-Arabia støtter stridende parter i vidt forskjellige land som Syria, Irak, Libanon og Jemen.

Og Irak, som i disse dager selv er oppslukt av et opprør mot det politiske systemet der både Iran og Saudi-Arabia spiller nøkkelroller, sier tida absolutt er moden for en politisk løsning, et ikke overraskende utsagn siden landet også ligger klemt mellom de to rivalene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Irans overtak

– Ingen av partene har tilstrekkelig militærmakt til å pålegge sin fiende et dødelig slag. Kaos og ødeleggelse vil dermed komme til å dominere hele regionen, advarte Iraks statsminister Adel Abdul Mahdi i et intervju med Al Jazeera. Og Iran sier nå åpent og stolt, selv uten å innrømme involvering, at angrepet mot Saudi-Arabia i september vil komme til å forandre Midtøsten.

– Det store angrepet mot Saudi-Arabias oljeinstallasjoner kan bli sett på som et vendepunkt i etableringen av et nytt Midtøsten, skrev i helgen avisen Tehran Times. Iran er klar over at de dermed vil kunne komme seirende ut av dragkampen med Saudi-Arabia over dominansen i Midtøsten.

Men så kommer en annen faktor inn i bildet. Israel forsøker nå bevisst å gå inn i maktvakuumet som har oppstått etter USAs nedtrapping i Midtøsten. Israels utenriksminister Yisrael Katz sa i helgen at han arbeider med en «historisk ikke-aggresjonsavtale» med de arabiske Gulf-statene. Ingen av de Gulf-statene, heller ikke Saudi-Arabia, har bekreftet planen, men det er ingen hemmelig at Gulf-statene søker til Israel i det USA framstår som en noe mindre pålitelig partner.

Angrepet mot den saudiarabiske oljeproduksjonen kom imidlertid også til å skake opp forholdene inne i Israel. Med angrepet viste Iran nemlig at de hadde militærkapasitet som ingen tidligere var klar over – å angripe mål med

høypresisjonsvåpen flere hundre kilometer unna egen base. Cruisemissilene skal blant annet ha vært støttet av droner som styrte rakettene mot sine mål.

Kommentar: «Jemen må ut av medieskyggenes dal»

Sårbar

Israel er et lite land som ofte er avhengig av en av hver av landets viktige installasjoner – landet har ett større kraftverk, en internasjonal flyplass og så videre. Dermed vil det kunne være tilstrekkelig å slå ut en av disse installasjonene for å lamme landet. I helgen advarte atomforskeren Uzi Even, som i sin tid var med på å etablere den omstridte atomreaktoren i Dimona, at angrepet mot Saudi-Arabia viste at Israel nå var nødt til å fryse all aktivitet ved atomreaktoren for å unngå en mulig katastrofe.

– Alle operasjoner ved atomreaktoren i Dimona må stanses. Det er nå klart at den er sårbar, og at skaden den vil kunne påføre vil overskride dens fordeler, skrev Even i en artikkel i avisen Haaretz.