Verden

Angrep inn i valgkampen

USAs verste massakre i moderne historie ble raskt et hett tema i presidentvalgkampen.

Bilde 1 av 2

Etter at 50 mennesker ble drept på en nattklubb for homofile, var republikanernes Donald Trump raskt ute med å advare mot radikal islam og be president Barack Obama om å gå av.

Donald Trump har gjennom hele valgkampen kommet med sterke utfall mot muslimer, og sier han vil stenge USAs grenser for alle muslimske reisende for å «unngå terror». Nå har han fått blod på tann. Mens han skjeller ut president Barack Obama og sin motstander Hillary Clinton, lover han å beskytte det amerikanske folk.

– Jeg forsøker å redde liv og avverge det neste angrepet. Vi har ikke råd til å være politisk korrekte lenger, skriver mannen som etter alt å dømme blir det republikanske partiets presidentkandidat i en uttalelse.

Les også: P3-Silje: – Derfor kom tårene

Kan gi økt støtte til Trump

Hvis han klarer å få valgkampen til å handle om terrorisme og sikkerhet, kan Donald Trump tjene på angrepene, tror Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.

– Tragedien kan gi økt støtte til Trump dersom dette fokuserer valgkampen på terrorisme og velgere synes Trump er mer til å stole på her enn Clinton, sier Restad.

En studie av Donald Trumps tilhengere har vist at frykt for terrorisme og autoritære tendenser er de to faktorene som samler Trumps ellers ganske mangfoldige sympatisører.

Også tidligere utenriksminister Hillary Clinton kan bruke angrepene aktivt i valgkampen. Hillary Clinton er kjent for å være hauken blant demokratene, og er langt mer ivrig på å øke USAs militære angrep i Syria enn både Barack Obama og hennes motstander Bernie Sanders.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frustrert Clinton

– Hillary Clinton har jo et rykte på seg for å være hauk og har tidligere sagt at hun ville intervenert hardere i Syria, så det kan jo være hun kommer til å spille på dette nå, sier Restad.

Clinton har lenge vært frustrert over at Barack Obama ikke har villet etablere flyforbudssone over Syria, og hun har flere ganger lovet å kjempe mot IS med hard hånd dersom hun blir president.

Et flertall av både demokrater og republikanere sier de støtter USAs militære angrep i Syria og Irak. Blant de spurte nylig sier 62 prosent at de støtter de pågående angrepene, ifølge tall fra Pew Research Center. Mens demokratiske velgere er redde for at USA skal bli dratt inn i en storkrig, frykter 79 prosent av Donald Trumps tilhengere at USA ikke gjør nok i kampen mot IS.

Clinton-velgere skiller seg ut ved å være den eneste velgergruppen som mener angrepene går «veldig» eller «ganske bra».

Kommentar: Barn av regnbuen (Hege Ulstein)

Født i USA

At angrepene ble tema i valgkampen bare timer etter at de grusomme nyhetene kom ut, viser et ganske annet debattklima enn for bare fire år siden. Da ble 12 mennesker drept i et skyteangrep i en kinosal i Aurora i Colorado, også det i et valgår. Barack Obama satt umiddelbart sin valgkamp på vent, mens republikanernes kandidat Mitt Romney avlyste sin tale.

Gjerningsmannen Omar Mateen (29) er født i USA. Han er dermed amerikansk statsborger, og ville ikke ha blitt påvirket av Donald Trumps stengte grenser. Mateen har sagt han var inspirert av terrororganisasjonen IS i Syria og Irak, og har flere ganger vist et åpenlyst hat mot lesbiske og homofile.

I 2015 slo USAs høyesterett fast at homofile har rett til å gifte seg på lik linje som heterofile, men motstanden hos mange religiøse grupper er fortsatt stor. Amerikanske muslimer har deltatt på en rekke spontane demonstrasjoner til støtte for ofrene, både i Florida og i resten av landet. Nå frykter mange at de skal bli utsatt for økt diskriminering og hatangrep.

Les også: – Presset IS ber andre om angrep

Les også: 50 drept i massakre på nattklubb i Florida

Frykter for livet

USAs LGBTQ-grupper frykter for livet.

Det brutale angrepet på homseklubben Pulse i Orlando har gitt økt frykt blant grupper som lenge har blitt utsatt for vold og offentlig diskriminering.

– Jeg forventer alltid å bli utsatt for vold, sier Jacob Tobia, en queer-aktivist og skribent til the Washington Post.

Særlig i de mer konservative sørstatene er frykten stor.

Det har vært økt oppmerksomhet rundt de mange voldelige angrepene  mot transkjønnede i USA de siste årene.

Mer fra Dagsavisen