Verden

Amerikanerne trøtte av krig

KRIGSLEI: USA kan komme til å angripe Syria alene etter at Storbritannia har droppet planene. Men president Barack Obama har et overveldende flertall imot seg i sin egen befolkning.

NEW YORK (Dagsavisen): Obamas situasjon er blitt enda vanskeligere etter at det britiske Underhuset stemte nei til britisk deltakelse i en militært angrep mot Syria.

USA vil fortsatt jobbe for å danne en internasjonal koalisjon som skal komme med en reaksjon på det antatte gassangrepet i Syria, ifølge USAs forsvarsminister, Chuck Hagel. Ifølge The New York Times skal USAs president være forberedt på å angripe alene. Men Obama fikk støtte i går av Frankrikes president, François Hollande, som sier Frankrike er villig til å støtte en militæraksjon.

Obama gikk selv til valg mot krig og lovte å hente hjem amerikanske soldater fra Afghanistan og Irak så fort det var mulig. Men nå blir han motvillig trukket inn i en ny potensiell storkrig i Midtøsten. Og han har ikke det amerikanske folket med seg, viser målinger.

Minimal oppslutning

I en meningsmåling utført for Reuters/Ipsos, sier bare ni prosent av de spurte at de støtter amerikanske angrep mot Syria. 60 prosent mener det er best om Obama holder USA utenfor den brutale borgerkrigen.

Noen flere støtter amerikanske angrep når spørsmålet om bruk av kjemiske våpen kommer opp: Hvis slike våpen er bevist brukt, sier 25 prosent at de vil støtte amerikanske angrep, mens 46 prosent fortsatt sier nei.

Målingen ble utført mellom 19. og 23. august, altså samme uke som bildene av ofrene for det kjemiske angrepet rullet over amerikanske TV-skjermer. Andre målinger viser lignende resultater: Et fåtall av de spurte støtter amerikanske angrep i Syria.

Også blant USAs politikere på både høyre- og venstresiden er skepsisen stor. 100 kongressrepresentanter ber i et brev til presidenten om ikke å autorisere militære angrep uten først å konsultere Kongressen.

«Den ulykkelige kriger»

Den brede skepsisen står i skarp kontrast til tida før den amerikanske invasjonen av Irak, i mars 2003. Den gang ga 72 prosent av amerikanerne sin støtte til krigen, mens 25 prosent var imot. Heller ikke da fikk USAs administrasjon støtte fra FNs sikkerhetsråd. Men mye er endret siden den gang, blant annet USAs president og hans administrasjon. Det hvite hus er langt mindre entusiastisk i sin krigsretorikk enn det var under tidligere president George W. Bush.

«Den ulykkelige kriger», kaller magasinet Time president Obama på ukas forside.

«Å si at president Obama har vært lite villig til å bli involvert i krigen, er en underdrivelse», skriver Michael Doran ved Brookings Institute.

Samtidig advarer en lang rekke kommentatorer og eksperter mot angrep. Krigene i Irak og Afghanistan har kostet dyrt i både penger og liv, og USA har fortsatt store økonomiske problemer etter krisen i 2008.

- Det amerikanske folk er krigstrøtt og skeptisk til et større amerikansk militær-engasjement i Midtøsten. Erfaringene fra Irak og Afghanistan kaster fortsatt lange skygger, sier Eriga Borghard ved Columbia University i New York til Dagsavisen.

Obama satt natt til i går i møte med ledere i Kongressen. Det er ventet at angrep kan komme så snart FNs våpeninspektører forlater Syria. Etter planen reiser de i dag.

Michael Doran ved tenketanken Brookings Institute tror Obama er like skeptisk til militære angrep som resten av USAs befolkning. Han ber myndighetene tenke seg om. De må enten la være å angripe eller gjøre alt de kan for å felle regimet i Syria.

- Ideen om at vi kan bli med i dag og trekke oss tilbake i morgen, er fantasifull, skriver Doran.

Det er liten krigslyst i Det hvite hus, sier tidligere ambassadør Richard W. Murphy, nå ansatt ved The Middle East Institute.

- Kontrasten fra 2003 er påfallende. Det er ingen entusiasme fra Det hvite hus denne gang. Men de ser nødvendigheten av handling, av et hardt slag, sier Richard W. Murphy, ambassadør for USA i Syria på 1970-tallet.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Er du for eller mot militære angrep mot Syria?

Dagsavisen loddet stemningen blant folk på gata i Brooklyn.

JERRY 
HODGES (68)

- Det er grusomt å se diktatorer undertrykke og behandle folket sitt som de gjør i Syria. Helt grusomt. Og vi har jo et ansvar, USA forsøker å frigjøre folk, det har vi forsøkt før. Men jeg tror ikke enda en krig er løsningen. Vi har jo akkurat avsluttet krigene i Irak og Afghanistan og har knapt penger igjen. Krig er dyrt. Likevel ser vi ut til å bli dratt inn i denne krigen. Jeg er selv krigsveteran. Jeg var soldat i Korea, men var imot krigen i Irak. Jeg er imot angrep mot Syria også. Vi må spørre oss selv: Hva betyr Syria for oss? Vi må beskytte våre interesser.

WARREN 
NICOLAS (24)

- Jeg er usikker, jeg har ikke fulgt så godt med og har ikke nok informasjon om hva som faktisk foregår til å ha en sterk mening. Har egentlig noen det? Jeg tviler. Jeg tenkte ikke så mye over konflikten før, det er jo en borgerkrig og har ikke akkurat noe med oss å gjøre. Det er ikke vår «business». Men nå som de har begynt å bruke kjemiske våpen, er det noe annet. Det er skummelt. Det er veldig inhumant, og vi har et ansvar. Jeg tror mange føler seg utrygge, det kan jo spre seg.

MARCOS 
PILOZO (46)

- Jeg støtter en intervensjon, så lenge den er tidsbegrenset. Det er jo snakk om symbolske angrep, kanskje ikke mer enn 48 timer. Jeg tror vi må si klart ifra for å unngå flere angrep med kjemiske våpen i framtida. Det er vanskelig å vite om det vil fungere, og min største frykt er en eskalering av konflikten, der både Russland, Iran og Israel blir dratt inn. Hvis krigen eskalerer, er vi i trøbbel. Jeg synes likevel vi må gjøre noe, vise at kjemiske våpen er uakseptabelt. Vi kan ikke la være å bry oss. Jeg tror ikke Barack Obama vil tillate full krig fra USAs side, han er ikke noen fan av det.

KEITH 
CARMICHAEL (52)

- Jeg er imot. Jeg tror ikke angrep vil hjelpe det minste, det vil ikke ende krigen. Å drepe er aldri løsningen. Hva har de to andre krigene vi akkurat deltok i hjulpet? Ingen ting. Masse folk er drept, og terrorister finnes fortsatt. Vi har deltatt i nok kriger nå. Det er vanskelig, for det er aldri OK å snu ryggen til grusomheter, men det må finnes andre løsninger. De må forsøke å snakke sammen. Krig er aldri løsningen.

- Napalm-lignende bomber mot barn

En skolegård full av barn i Aleppo er blitt bombet med et stoff som minner om napalm, ifølge BBC. TV-bilder viser barn og ungdommer med store brannskader. Minst ti barn og ungdommer ble drept og mange andre er såret, ifølge BBC. (NTB)

Kan den som skal legge inn denne saken ta kontakt med meg med en gang (Åsne). Det er ikke mulig å legge inn caption med navn på fire på gata, dette må tas manuelt.

Mer fra Dagsavisen