Verden

«Alle» vil bli USAs president

Aldri har flere republikanere villet bli USAs neste president.

NEW YORK (Dagsavisen): «Breaking news! Alle vil stille som president!» Omtrent slik lyder overskriftene i amerikanske medier om dagen, etter at hele 25 kandidater på republikansk side har ytret interesse for å lede stormakten. Det er flere enn noen gang tidligere, ifølge Chris Cillizza i The Washington Post.

Splittet parti

I helgen møttes noen av partiets håpefulle til en såkalt «Freedom Summit» i Iowa, en av delstatene som er først ute når partienes kandidater skal velges neste år. Fra den tradisjonelt demokratiske delstaten Wisconsin kom den konservative guvernøren Scott Walker, som har vunnet en beinhard kamp mot fagforeningene i hjemstaten.

Senator Lindsey O. Graham fra South Carolina har satt opp en komité for å vurdere de neste par årene, mens New Jerseys guvernør Chris Christie ikke ser ut til å ha latt seg stoppe av fjorårets flaue korrupsjonsskandale.

Blant de mer kjente navnene finner vi mannen som tapte mot Barack Obama i 2012, Mitt Romney. Senator Marco Rubio fra Florida har samlet sitt team i hjemstaten, mens Jeb Bush, bror til tidligere president George W. Bush og sønn av tidligere president George W.H. Bush, nylig lanserte sitt navn i den lange valgkampen mot 2016.

Mot Hillary

Også Sarah Palin, republikanernes omstridte visepresidentkandidat fra 2008, har sagt hun er interessert i å stille. Hun blir i så fall en av tre mulige kvinnelige kandidater på det så langt mannetunge laget.

Det høye antallet kandidater er uvant for republikanerne. Vanligvis går partiet til den naturlige etterfølgeren eller den sittende presidenten, men det er ikke noe alternativ for 2016, sier David Boaz, leder av den libertarianske tenketanken the Cato Institute i Washington DC.

Selv lar han seg ikke bekymre over det rekordhøye antallet kandidater.

– Det kan være bra for velgerne å ha mange valg. Det er mer usikkert om dette er noen fordel for partiet, sier Boaz til Dagsavisen.

Han tror noe av grunnen til at så mange republikanere har meldt sin interesse, er at det er lettere å samle inn penger hvis du setter navnet ditt på lista over potensielle presidentnavn. At republikanerne gjorde et så godt valg i 2010, har også gitt flere konservative ekstra høy selvtillit.

– Mange tenker de kan likeså godt gjøre et forsøk, sier Boaz.

Strømmer til

Å ha et navn folk kjenner igjen er fortsatt en avgjørende faktor i amerikanske presidentvalg, og gode gamle navn vil derfor ha en fordel, sier Boaz, og ramser opp: Mitt Romney, Jeb Bush og Rand Paul.

– Republikanere liker hierarki, noe som vil hjelpe Jeb Bush. Men mange i partiet vil komme seg videre, så selv ville jeg puttet pengene mine på en utfordrer, sier Boaz.

Ifølge en meningsmåling utført for avisen USA Today, ligger de to mest kjente kandidatene best an: 16 prosent av de spurte sier de vil stemme på Mitt Romney hvis han stiller, mens 13 prosent støtter Jeb Bush. Hele 45 prosent sier de ikke har noen formening om hvem den beste kandidaten på republikansk side er.

Vil tynnes ut

At republikanerne mangler en sterk kandidat som skiller seg ut, kan være en fordel for demokratene, som ser ut til å samles rundt tidligere utenriksminister og førstedame Hillary Rodham Clinton.

David Boaz forventer en jevn nedgang i antall kandidater fram mot primærvalgene neste år.

– Du vil ikke se 25 kandidater i New Hampshire, sier Boaz.

Delstaten vil arrangere et av de første primærvalget på republikansk side i januar 2016. Partiet vil enes om den endelige presidentkandidaten neste sommer.

Bruker mer penger enn noen gang mot 2016

De konservative milliardærbrødrene Koch vil bruke 900 millioner dollar på valget.

Det er er omtrent like mye som begge partiene planlegger å bruke på sine presidentkandidater i 2016, og mer enn noen interessergruppe har brukt i et presidentvalg noen gang.

De to brødrene fra Kansas har lenge spilt en aktiv rolle på republikansk side, og inviterte nylig fem potensielle kandidater og opp til 300 andre donorer til sitt årlige politiske møte i Palm Springs i California.

Den historisk høye summen legger press på demokratenes kandidat, som ifølge the New York Times, vil måtte samle inn minst 300 millioner dollar for å matche milliardærbrødrenes bidrag til høyresiden.

Presidentvalget i 2016 ligger an til å bli det dyreste valget i USAs historie.  Det var også valget i 2012, da det republikanske partiet alene brukte 657 millioner dollar. Den gang brukte brødrene litt under 400 millioner dollar.

Charles og David Koch er sterke tilhengere av deregulering, skattelette og et minde statsapparat.

Dette er mulige kandidater

Lindsey Graham, tidligere senator, South Carolina

Chris Christie, guvernør New Jersey

Mitt Romney, tidligere guvenør, Massachussets

Marco Rubio, senator, Florida

Jeb Bush, tidligere guvenør, Florida

Scott Walker, guvernør, Wisconsin

Rand Paul, senator, Kentucky

Rick Perry, guvernør, Texas

I tillegg:

Sarah Palin, tidl. guvernør Alaska, Ted Cruz, sentator, Texas, John Bolton, tidligere FN-ambassadør, Maryland), John Kasich, guvernør Ohio, Jan Brewer, tidligere guvernør Arizona, Ben Carson, lege, Maryland, Bob Corker, senator, Tennessee, Carly Fiorina, Virginia, Gim Gilmore, tidligere ­guvernør, Virginia, Mike Huckabee, tidligre ­guvernør, Arkansas, Bobby Jindal, guvernør Louisiana, Pete King, representant, New York, George Pataki, tidligere guvernør, New York, Mike Pence, guvernør, Indiana, Rick Scott, guvernør Florida, Rick Santorum, tidligere senator, Pennsylvania, Rick Snyder, guvernør Michigan.

Mer fra Dagsavisen